I dette innlegget vil jeg forklare hvorfor jeg vil bli lærer, og hvilke visjoner jeg har for mitt arbeid i skolen. Dette gjør jeg blant annet med utgangspunkt i pensum (ped 231) og personlige meninger.

Jeg er en person som er glad i å jobbe med – og hjelpe mennesker. Da jeg etter videregående skulle ta det store valget om «hva jeg skulle bli da jeg ble stor» var derfor dette et valg med flere muligheter. Jeg visste jeg ville jobbe med mennesker, og da i stor grad barn. Jeg stod lenge fast mellom lærer og sykepleier, men valgte i siste liten å sette lærer på førstevalget mitt. Dette er et valg jeg er veldig glad for i dag!  Etter første praksis i 5. klasse var det ikke lenger noe tvil – dette var rett yrke for meg! Den følelsen man som lærer får når lille Kåre endelig klarer å knekke algebrakoden eller når Hilde med din hjelp klarer seg bedre sosialt i klassen er gull verdt. Å være lærer er en jobb der man hjelper barn faglig, men også sosialt.  Man skal være engasjert i elevene og sørge for en variert undervisning og ikke minst være en god rollemodell (Arneberg, s. 91). Alt dette er noe jeg setter høyt og som jeg vet jeg kan klare. Som lærer er man er med på å forme fremtiden til et menneske i en viktig fase i deres liv, noe som gjør denne jobben ufattelig viktig!

Mine håp og drømmer for min fremtidige jobb som lærer en mange. Jeg vil være med å fremme håp hos elevene. Jeg vil gi alle elever et godt læringsutbytte på en skole de trives i, i en klasse med gode relasjoner mellom elever og lærere. Undervisningen skal være tilrettelagt og alle elevene skal føle seg sett. Skole er gøy og dette vil jeg at alle elevene skal oppleve! Samtidig vil jeg kjempe for en mobbefri skole der likeverd og respekt står høyt.
Kilde: Arneberg, P. (2008).  Pedagogisk dannelse og etikk. Danmark: Cappelen Damm