Detektivbyrå nr. 2 er tilbake.
Aldersgruppe: 6-9 år
Lesenivå: lite skrift på hver side og med gode illustrasjoner
Tiril og Oliver har en litt for rolig dag når de plutselig skjønner at noe mangler. Den søte duften av gjærbakst som vanligvis kommer fra bakeriet nede i gata er borte. Noen har stjålet alt gjæret. Og det skal vise seg at det ikke er det eneste som har forsvunnet i den lille byen Elvestad. Sammen med sporhunden Åtto drar Tiril og Oliver rundt i området for å finnet ut hva som har skjedd. Kan alt som har fosvunnet ha en sammenheng?
Noe av det jeg likte best med boka var at den har noen oppgaver på slutten, hvor barna kan gå tilbake og finne ulike gjenstander i illustrasjonene i boka. På mange måter viderefører disse oppgavene det Tiril og Oliver har sagt hele veien: at man må ha øye for detaljer. Leserne får dermed gå gjennom boka på nytt og leke litt detektiver. Hvor mange spor kan man finne? Hvis barna blir lest høyt for er det jo mulig for den voksne som leser å sette av litt ekstra tid til å studere hvert bilde med barnet/barna, og gjøre disse oppgavene underveis.
Operasjon tordensky, og de andre bøkene i samme serie, er typiske barnekrimbøker. Det er den samme oppbygningen av plott hvor heltene må finne spor og løsninger, men alltid kommer ut seirende. Generelt, så synes jeg at seriebøker kan være en god måte for barn å møte litteratur på. De får være med de samme karakterene på eventyr og blir på mange måter kjent med dem. Karakterene kan på mange måter bli gode venner, samtidig som barna får leve (om så bare kort) i en verden der barn er likestilte med voksne og hvor de blir hørt og får til ting. Dette kan jo også gi dem selvtillitt i det virkelige liv.
Boka er hyggelig både for barn og voksne og kan enten nytes alene eller som høytlesning. Bare husk at illustrasjonene er en del av fortellingen og at barna må få mulighet og tid til å utforske dem.
PS! Hvis barna liker Operasjon Tordensky så kanskje de også vil like forestillingen Operasjon Teater, som nå er på turné. Du kan lese mer om det her: https://www.riksteatret.no/repertoar/detektivbyra-nr-2/#tickets
Hei Kari-Anne
Veldig fint å lese innlegget ditt og jeg støtter de gode tilbakemeldingene du har fått fra medstudentene dine!
Du skriver godt og du tar i bruk noen interessevekkende grep som å starte med å stille noen spørsmål. Det er også fint at du legger inn en lenke til en aktuell teateroppsetning av boka.
Når man skal presentere en bok så er det alltid en balansegang å si nok, men ikke for mye. Det mestrer du fint her! I tillegg er innlegget leservennlig, passe langt og engasjerende skrevet. Med andre ord passer dette bloggformatet veldig fint!
Du får godt fram hvilke kvaliteter boka har og hvordan det appellerer til mottakergruppa. Jeg liker også at du understreker bildenes betydning.
Jeg håper du fortsetter å skrive! Vi trenger gode «bokstemmer» som kan inspirere og bidra med gode lesetips som også er godt begrunnet.
Beste hilsen Elin 🙂
Her har du skrevet veldig fint om boka! Du viser flere gode innfallsvinkler til hvordan boka kan leses både av barnet selv, eller av en voksen. Jeg likte særlig godt at du trekker fram et lesetips (eller, teatertips) som kan passe til målgruppa. Det er en god måte å koble sammen ulike kunstformer og kanskje trekke nye lesere også inn i teaterverden. En annen ting jeg syns du gjøre veldig bra er å påpeke hvor viktig det er at barna, hvis de blir lest for av en voksen, får tid og rom til å utforske bildene. Jeg tror veldig mange formidlere av barnekunst har lett for å enten overse dette behovet på den ene siden, eller overforklare på den andre siden.
For å komme med et lite forbedringspunkt: kunne du kanskje sagt mer om hvem boka passer for? Hvis leseren ikke kjenner serien eller karakterene så godt, hvilke lesere tenker du denne kan være fint å anbefale for?
Alt i alt et fint og inspirerende innlegg. Bra jobba!
Dette var godt skrevet! Jeg liker at du formulerer deg slik at boka virker spennende å lese, samtidig som du ikke avslører alt. Enig i at oppgavene tilslutt appellerer veldig til målgruppa. Her får de prøve seg som detektiver selv, og dette kan også være en fin del av etterlesingsfasen.
Jeg liker det du skriver om at seriebøker kan være en nyttig måte for barn å møte mer litteratur der det er noe gjenkjennbart i sjangeren og karakterene. Har de først lest en bok de liker, vil de gjerne lese flere som ligner og da er det enkelt å velge neste bok i serien. Slikt blir det kanskje mengdelesing av!
Tror du det er viktig at man likevel oppfordrer barna til å prøve helt andre typer bøker for få et bredere innblikk i ulike sjangrer og skrivestiler? Eller er det bedre å finne lignende bøker som man tror de får mest mulig leseglede av?