{"id":436,"date":"2020-03-23T16:12:34","date_gmt":"2020-03-23T15:12:34","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/kariah18\/?p=436"},"modified":"2020-03-25T11:15:59","modified_gmt":"2020-03-25T10:15:59","slug":"det-fantastiske-i-novellen-fotografiet-av-tormod-haugen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/2020\/03\/23\/det-fantastiske-i-novellen-fotografiet-av-tormod-haugen\/","title":{"rendered":"Det fantastiske i novellen «Fotografiet» av Tormod Haugen"},"content":{"rendered":"

Det gikk et st\u00f8kk gjennom henne. Noe slikt kunne bare ikke skje utenom i eventyr og fantastiske fortellinger. Men ikke i deres leilighet. Eller kanskje nettopp der som det var gammelt st\u00f8v, m\u00f8rke hj\u00f8rner og ufortalte historier?<\/em> (s. 79, Fotografiet, Tormod Haugen)

\"\"
Sovekammer, 1890. Vilhelm Hammersh\u00f8i (1864-1916)<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Hvilken funksjon har det fantastiske for tematikken?<\/strong><\/p>\n

Tematikken i novellen \u00abFotografiet\u00bb av Tormod Haugen er l\u00f8srivelse og kamp for identitet, det \u00e5 kjenne p\u00e5 egne og andres forventninger. Miriam vil bryte ut av rammene av hva som forventes av henne, og finne sin egen m\u00e5te \u00e5 leve livet sitt p\u00e5. Det fantastiske kommer til utrykk i novellen som den stadig tilbakevennende dr\u00f8mmen som gradvis blir en del av virkeligheten. <\/p>\n

Det fantastiske mener jeg kan ha flere funksjoner i denne novellen. I Barnelitteratur \u2013 sjangrar og teksttypar<\/em> listes det opp flere funksjoner som fantastikken kan i en tekst: en psykologisk funksjon, en samfunnskritisk funksjon og en estestisk funksjon (s.94, Birkeland, Mj\u00f8r, Teigland). <\/p>\n

I denne novellen har det fantastiske en psykologisk\/terapeutisk funksjon<\/strong> fordi det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skrive om temaet indre l\u00f8srivelse og kamp for identitet<\/em> i et realistisk formspr\u00e5k. I denne novellen forsterker det fantastiske Miriams f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re ufri og usynlig ved at den tilbakevennende dr\u00f8m blander seg inn i hennes virkelighet, og som videre f\u00f8rer henne til \u00e5 ta et viktig og avgj\u00f8rende valg. Hun f\u00f8ler seg usynlig for foreldrene, men mannen i dr\u00f8mmen ser henne. Det at hun til slutt ender opp med \u00e5 bli fanget i et fotografi forsterker de f\u00f8lelsene hun sliter med. Bruken av det fantastiske kan gi leseren en l\u00e6rdom om hvordan man kan takle utfordringer i eget liv, og i dette tilfelle kan den si noe til en ung leser om fasen mellom barndom og voksenliv, og den l\u00f8srivelsen som m\u00e5 til.<\/p>\n

Det fantastiske kan ogs\u00e5 ha en samfunnskritisk funksjon<\/strong>. I denne novellen synliggj\u00f8res det gjennom kj\u00f8nnsnormer. Handlingen er lagt til tidlig 1900-tallet i Kristiania og Miriam f\u00e5r ikke ta utdanning, men m\u00e5 belage seg p\u00e5 \u00e5 gifte seg og bli hjemmev\u00e6rende husmor: \u00abMiriam mislikte sterkt farens holdninger til at piker skulle v\u00e6re piker og forberede seg p\u00e5 mann, hjem og barn\u00bb og videre «Denne plikten overfor hva som s\u00f8mmet seg, hadde alltid bundet henne» (s. 69). Denne rammen vil Miriam ut av. Hun vil f\u00f8lge kj\u00e6rligheten, og tror at den vil gj\u00f8re henne fri fordi mannen hun m\u00f8ter sier \u00abdet er kj\u00e6rligheten som setter meg fri\u00bb (s. 81). Selv om vi har kommet langt med likestilling i Norge er det noen jenter som lever mellom to kulturer i Norge, som opplever press fra foreldre og familie til \u00e5 f\u00f8lge strenge regler for hvem de skal gifte seg med, og hvordan de skal leve livene sine. Derfor kan denne novellen ogs\u00e5 ha en samfunnskritisk funksjon for denne gruppen med jenter, ved at de kan kjenne seg igjen i Miriam og hennes l\u00f8srivelses-prosess.<\/p>\n

Det fantastiske har ogs\u00e5 en estetisk funksjon<\/strong> i novellen ved at den maskerer inn tematikken i en sp\u00f8kelseshistorie med handling lagt til 1900-tallet. For unge lesere som sliter med akkurat det samme som Miriam, kan dette at handlingen foreg\u00e5r tilbake i tid og at den er dekket til med sp\u00f8kelser, skape en n\u00f8dvendig distanse som gj\u00f8r at tematikken er lettere \u00e5 se og forst\u00e5. P\u00e5 denne m\u00e5ten har det fantastiske ogs\u00e5 en distanseskapende funksjon.<\/p>\n

Novellen i seg selv, uavhengig av tematikken, har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 ha en underholdende funksjon, fordi den kan leses kun som underholdning og ren sp\u00f8kelseshistorie. Denne eskapistiske funksjonen<\/strong> kan ogs\u00e5 fungere som en inngang til tematikken, da mange ungdommer elsker skrekkhistorier. <\/p>\n

Hvordan preger det fantastiske formen i novellen?<\/strong><\/p>\n

Det fantastiske preger novellens komposisjon ved at den f\u00e5r historien til \u00e5 ligne en klassisk sp\u00f8kelseshistorie i form av spenningskurve hvor spenningstoppen blir avsluttet med en kort og overraskende slutt som \u00e5pner opp for flere tolkninger. Det fantastiske er her med p\u00e5 \u00e5 skape en undring. <\/p>\n

Novellen g\u00e5r rett p\u00e5 sak (in media res), og anslaget er den tilbakevennende dr\u00f8m, mannen som roper p\u00e5 henne under treet. Det fantastiske bryter inn i fortellingen akkurat som dr\u00f8mmen som bryter med virkelighet og blir en del av den. Novellen har en realistisk start, men setningen \u00ab – Miriam, kom\u2026\u00bb bryter inn flere ganger, og hvisker dermed ut det realistiske. Dette er med p\u00e5 \u00e5 bygge opp en uhygge-stemning.<\/p>\n

I tillegg er det flere frampeik som for eksempel regn og torden som er et bilde p\u00e5 at noe skal skje med \u00abRegnvarsler i lufta, og en vind bygde seg opp\u00bb og videre \u00abHun gikk ut i regnet under et tak av lyn og torden\u00bb (s. 80). <\/p>\n

I spr\u00e5ket finner vi ogs\u00e5 metaforer p\u00e5 de rammene Miriam er fanget i; vinduskarmen hun st\u00e5r og lengter ut i, porten som sl\u00e5r igjen, speilet hun ser en skygge i og fotografiet som hun ser Petter i og etter hvert blir fanget i. I skrekkfilmer er for \u00f8vrig speil et vanlig virkemiddel for \u00e5 skape uhygge. I tillegg er spr\u00e5ket poetisk, og dette gir fortellingen en estetisk form som underbygger den klassiske sp\u00f8kelseshistorien \u00abHun tekte bare at dr\u00f8mmen m\u00e5tte v\u00e6re v\u00e5ken virkelighet\u00bb (s. 68). Dette poetiske spr\u00e5ket mener jeg gir novellen en slags gotisk «touch» som er med p\u00e5 \u00e5 bygge opp under det uhyggelige. <\/p>\n

Har teksten appell til barn\/ungdom?<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 det ytre plan er novellen en sp\u00f8kelseshistorie som handler om forelskelse og kj\u00e6rlighet, og tematisk dreier novellen seg om l\u00f8srivelse og identitet, alt dette er noe som kan ha en appell til ungdom. Hva budskapet i novellen er, blir opptil hver enkelt \u00e5 finne ut, og nettopp p\u00e5 grunn av den \u00e5pne slutten og de mange \u00e5pne rommene i teksten kan denne novellen ha en bred appell. Hvordan ville temaet l\u00f8srivelse og kamp for identitet<\/em> artet seg om det ikke var innslag av det fantastiske? Novellen ville muligens blitt litt kjedeligere? <\/p>\n

Ved \u00e5 bruke fantastikk i litteratur kan man skape en spenning som gj\u00f8r den unge leser nysgjerrig p\u00e5 \u00e5 lese videre. Det fantastiske kan speile v\u00e5rt indre f\u00f8lelsesliv som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5. I tillegg kan fantastikken skape en n\u00f8dvendig distanse slik at tematikk blir enklere \u00e5 forholde seg til. <\/p>\n

Vil du lese mer om skrekk i litteraturen? Sjekk denne bloggen!
\nhttps:\/\/blogg.deichman.no\/litteratur\/2018\/04\/13\/en-undervurdert-sjanger\/<\/a><\/p>\n

Kilder: Birkeland, Mj\u00f8r, Teigland. 2018 Barnelitteratur – Sjangrar og teksttypar, Fantastisk litteratur for barn og unge<\/em>. Oslo: Cappelen Damm<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det gikk et st\u00f8kk gjennom henne. Noe slikt kunne bare ikke skje utenom i eventyr og fantastiske fortellinger. Men ikke i deres leilighet. Eller kanskje nettopp der som det var gammelt st\u00f8v, m\u00f8rke hj\u00f8rner og ufortalte historier? (s. 79, Fotografiet, Tormod Haugen) Hvilken funksjon har det fantastiske for tematikken? Tematikken i novellen \u00abFotografiet\u00bb av Tormod … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abDet fantastiske i novellen «Fotografiet» av Tormod Haugen\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2078,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"link","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/436"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2078"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=436"}],"version-history":[{"count":36,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/436\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":512,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/436\/revisions\/512"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=436"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=436"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kariah18\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=436"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}