Rettleidd lesing er ein undervisningsmetode som gjer elevene ein strukturert og tilpassa leseopplæring. På dei minste trinna føregår rettleidd lesing i stasjonsundervisning, der elevane gjerne er delt inn i mestringsgrupper på 3-6 elevar. I denne forma for stasjonsundervisning er ein av stasjonane lærarstyrt, mens dei andre stasjonane har oppgåver som elevane arbeider med sjølvstendig.

I dette blogginnlegget vil eg vurdere metoden rettleidd lesing og læringssynet den byggjer på.

Hensikt og mål med undervisninga

Rettleidd lesing er ein undervisningsmetode som byggjer på å utvikle elevanes evne til å bruke ulike lesestrategiar. På den lærarstyrte stasjonen blir elevane introdusert for ein meiningsfull tekst som blir arbeida med i små grupper (Klæboe og Sjøhelle, 2013: 21). Her skjer rettleiinga gjennom samtale, lesing og skriving mellom elev og lærer. Personleg syns eg denne metoden gjer svært gode moglegheiter for tilpassa opplæring. Læraren kan her utvide elevanes kunnskapsfelt, og elevane får utfordringar tett opp mot sin nærmaste utviklingssone. Eg trur også at metoden gjer elevane motivasjon til å lese i andre samanhengar enn på skulen, og at lesing derfor kan får ein større del av barnets kvardag.

Stillasbygging

Et grunnleggjande prinsipp med metoden er at elevane får støtte og hjelp frå ein vaksen i læringsprosessen, gjennom rettleidde strategiar (Klæboe og Sjøhelle, 2013: 17). Dette prinsippet kallast stillasbygging, og målet er at elevane gradvis skal meistra oppgåvene på eigen hand. Derfor er det viktig at stillaset fjernes litt etter litt etter kvart som elevane klarer å arbeide sjølvstendig med oppgåvene. Eg trur dette gjer elevane sterk meistringsfølelse, noko som er viktig både for dei sterke og dei svake elevane.

Vurdering

Med rettleidd lesing får man moglegheit for å forbetre elevanes leseferdigheiter, og tilpasse undervisninga i mykje høgare grad enn vanlig tavleundervisning. Eg har sjølv jobba med denne metoden i praksis, og følte både eg og elevane fekk mykje ut av undervisningsopplegget. Eg meiner at det er viktig å sette av tid til kvar enkelt elev i løpet av skuleuka, sjå korleis dei utviklar seg og kva dei treng utfordringar på. Da eg brukte denne metoden i praksis, oppdaga eg blant anna at ein av elevane mine hang ganske langt etter dei andre i lesing. Då fikk eg moglegheit til å tilpasse stoffet til hans nivå, noko som gav han meir motivasjon for å lese. Ein annan ting som gjer denne metoden så bra, er at man kan dra inn forskjellige fag i ein og same undervisningstime. Dei ulike stasjonane kan ta for seg ulike tema og ulike læringsmetodar. Slik er det også lettare å få inn dei fem grunnleggande ferdigheitene som er integrera i kompetansemåla.

Kjelder:

Klæboe, Grethe og Sjøhelle K., Dagrun. (2013). Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen. Cappelen Damm