Leksjon 2: Blogg-innlegg, oppgave C
Jeg føler meg motløs på kanten av stupet. Hodet mitt er fylt av negative bilder av meg selv på skolens bibliotek der jeg står med «Natt på Frognerbadet» av Sverre Henmo i hånda, grå striper i håret og leter etter min indre glød for å snakke om den til elevene. Jeg har lest boka. Den er god. Den er klassifisert for ungdom over 13 år, men jeg føler meg usikker på hva som er den gode innfallsvinkelen til boka i oppgave A: «Presenter boka for ei passende elevgruppe». Derfor velger jeg oppgave C i stedet: «Del dine personlige refleksjoner om boka med medstudentene».
Med fare for å virke negativ i forhold til boka, vil jeg først poengtere at boka har mange litterære kvaliteter. Det er to sider jeg liker spesielt godt. Det første er beskrivelsen av forholdet mellom Simon og mora. Det andre er forfatterens språk og bruk av indre dialoger.
Det virker som om Simon og mora har et godt forhold preget av omsorg for hverandre. «En gang bar hun meg. Nå kan jeg løfte henne med en arm.Jeg håper du forteller meg det hvis det er noe, sier hun.»(side 69) De har opplevd et traume, en brann hvor faren døde. Simon har brannskader, og moren er engstelig og trenger å føle at hun har kontroll. Hun må vite hvor Simon er til en hver tid, og hun liker ikke låste dører.Dette gir Simon mindre privatliv enn han liker å ha.
Selv om kommunikasjonen ikke alltid fungerer like godt mellom dem, er det befriende å lese om en mor og sønn som på en stillferdig måte finner ut av det med hverandre. Litteraturen er fylt opp av dysfunksjonelle familier, så denne beskrivelsen er et deilig avbrekk fra den vinklingen. I tillegg er det overraskende at både mor og sønn utvikler seg i løpet av romanen. Mor går ut i verden og blir mer sosial. Simon frigjør seg gradvis fra gruppepresset, og tør til slutt å satse på den store kjærligheten selv om kameratene kaller henne «Skalle- Petra» (side 141) og «rimelig støgg» (side 87)
Forfatterens språk er «rolig» og «innadvendt», synes jeg. Med det mener jeg at forfatteren prøver ikke å være hesblesende kul i stilen med raske sceneskift fra sted til sted i handlingen, eller fyller opp språket med ungdommelig sjargong. Språket bare flyter lett av sted. Den ytre handlingen er realistisk og godt beskrevet. Personbeskrivelsene er tydelige. Det liker jeg også godt,for eksempel i dette utdraget:» Jeg tenker på Frank, som kan skulke fotballtreninger og likevel være på kretslaget, Bengtjohnsen, som tror han er venner med alle, som om han ikke legger merke til andres signaler, bare satser positivt, helt omvendt av meg,som overanalyserer, på Amigo som gjør fantastiske ting fra tieren uten å mase om det til alt og alle, og på Jesper,som har en uro i seg som jeg ikke skjønner og derfor aldri stoler helt på.»(side 22)
Simon opplever ungdomstida både på det ytre og indre plan. Han er på fotballtrening og på Frognerbadet med gjengen. Det er fest,fyll, og farting rundt i Oslo by, men det er de indre dialogene jeg legger spesielt merke til. Der hvor Simon observerer handlingene og lytter til dialogene mellom kompisene. «Og et kort øyeblikk blir jeg irritert over at folk river ned reklameplakatene og lager digre papir fly av dem, tegner på setene og pælmer snus og dritt på gulv,tak og vinduer.» (side 51) Dette er Simons indre tanker om det som skjer på trikken.
Men hvorfor føler jeg meg da allikevel motløs innledningsvis når det gjelder å presentere denne boka for ungdom på biblioteket? Det er to sider ved den som bekymrer meg.
For det første er tittelsida og bakside teksten så uendelig beige og trist. Vanligvis når jeg prøver å anbefale ei bok, ber jeg leseren om å se på framsida,tittel og bilde, og starte med å lese bakside teksten. Etterpå ber jeg dem om å lese de 5 første sidene, for å kjenne på om boka fenger.
Boka virker ved første øyekast hverken spennende eller leseverdig når jeg som voksen blar i den for første gang. Bildet på framsida pirrer hverken nysgjerrigheten, eller gir meg lyst til å utforske den videre. Den svarte skyggen på framsida er identitetsløs uten ansiktsuttrykk, og tittelen «Natt på Frognerbadet» virker hverken uhyggelig eller interessant med mindre du liker svømming og kjenner Frognerbadet.
Bakside teksten sier:» Hva gjør du når du blir forelsket i feil jente? Når ingen av gutta liker henne, og du er den eneste som ser hvor fantastisk hun er?» Jeg tror ikke denne bakside teksten vil fenge den unge leseren, hverken gutter eller jenter fordi den er for smal i beskrivelsen. Den kan lett bli avvist som en banal klissete kjærlighetshistorie. Etter de 5 første sidene,når jeg forstår at det skal handle om en guttegjeng, og at de vurderer nattlige besøk i badet for å stupe, føler jeg meg igjen bekymret. Er denne problemstillingen nok til at de blir interessert? Ungdom synes det er spennende med ulovlige ting, så det er jo mulig å ha en diskusjon i forkant om ting man kan ha lyst til å gjøre som er ulovlig men allikevel spennende. Kanskje kan lenken nedenfor eventuelt fungere som en ekstra «døråpner» til boka? «Er det greit å bryte seg inn på et offentlig bad» for eksempel? Men igjen: » Dette kan lett bli en moraliserende «voksen -pekefinger- vinkling» på boka. Vanligvis synes jeg det er lettere å finne en innfallsvinkel når jeg skal snakke om ei bok for første gang. Det er ikke lett her fordi bokas ytre presentasjon minner om en knusktørr voksenbok av det super seriøse slaget.
Vår utfordring som pedagoger, bibliotekarer og formidlere av litteratur er at vi vil gi ungdom leselyst,og åpne opp for refleksjoner og samtaler. Fine ord, men hvordan får man det til i praksis i klasserommet og på biblioteket? Boka » Natt på Frognerbadet» egner seg jo veldig godt til leseverksted for å se på litterære virkemidler, personkarakteristikker og leselogg, men ser vi denne type bok med ungdoms øyne, eller blir boka kun et middel for oss til å drive med litterær analyse og «riktig» undervisning? Jeg bare spør. Kanskje bør vi kartlegge elevenes lesevaner og spørre dem om hvilke temaer som interesserer før vi setter i gang med å lese og arbeide? Jeg tenker at noen ganger er det å lese viktigere enn det å analysere.
Forskning viser at i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen, er god litteraturveiledning særdeles viktig fordi forskning viser at bare 30 prosent av ungdomsskoleelever leser ofte, mot 75 prosent på barneskolen,og at dette er avhengig av den enkelte skoles holdninger til lesing og god litteraturveiledning.En annen bekymring som også ofte kommer frem i media, er gutters manglende leselyst. I utgangspunktet valgte jeg boka » Natt på Frognerbadet» fordi den handler om gutter, og fordi jeg møter mange unge menn i biblioteket hvor jeg jobber. De spør meg om veiledning til å velge bok, og jeg synes det er vanskelig. Når jeg spør hvilke temaer de liker, er det ikke alltid jeg får et klart svar.
http://bibforb.no/jeg-leser-bare-hvis-jeg-ma/
https://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=84402&categoryID=13436
Boka «Natt på Frognerbadet» kom ut i 2008, og ja, det er «mobiltasting» alla «Skam»-serien i den som når Simon og Petra sender hverandre sms-er. Det er gjenkjennelige problemstillinger og tanker i den om hvordan få sitt første «ligg»,eller i det minste sitt første kyss, finne sin plass i gruppa, konkurrere og være flink i noe. Men er boka ut datert allerede? Det jeg tenker på er ikke nødvendigvis innholdet og temaene i boka, men det at boka er noe langsom i formen og at det tar litt tid å komme inn i den.Jeg opplever at det skal en sterk lesevilje til for å bli i boka lenge nok til at den blir spennende. Hva tenker du om dette? Dette er i alle fall min andre bekymring.
https://www.nrk.no/kultur/bok/fem-virkelig-gode-ungdomsboker-1.12985902
I tillegg er jeg snart 50 år, og føler at jeg ikke vet hva som fenger ungdom lenger, har kanskje aldri visst det? En gang viste jeg filmen «Døden på Oslo S» fra 1990 basert på Ingvar Ambjørnsens roman med samme navn, for å se hva ungdom synes om den i dag. Det ble en spennende og morsom samtale i etterkant, for elevene mente språket personene brukte var «fremmed», klærne» teite» og handlingen «litt barnslig». Det var lite forventet action og vold, sa elevene, men rus miljøet i Oslo kjente de dessverre godt igjen i filmens beskrivelser.
Ungdomskulturen endres hurtig, ofte med små nyanser vi som voksne ikke oppdager. Jeg tror at ungdomslitteratur også er ferskvare, og da er sjansen stor for at vi bommer både i presentasjonen av boka og i arbeidet med boka i etterkant. I tillegg er ungdom høy forbrukere av ulike digitale medier, så jeg føler meg litt tafatt i forhold til egen presentasjonsform. Egentlig tenker jeg at det enkle ofte er det beste når et tema i en bok skal presenteres, men samtidig vet jeg at de unge lett blir distrahert og mister interessen.
Jeg husker også godt en elev som sa til meg: «Jeg hater når gamle folk gir meg bøker eller viser meg filmer med typisk fjortis-innhold som om det er det eneste jeg bryr meg om.» Boka «Natt på Frognerbadet» er jo nettopp et eksempel på ei bok med temaer vi tror at ungdom interesserer seg spesielt for. Det er kjærlighet, usikkerhet omkring egen kropp og utseende, fritidsaktiviteter og vennegjengen. Og ja, de er nok fortsatt opptatt av egne navlebeskuende ting, men jeg tror de også vil ha temaer som tar dem med UT i verden,og gjør deres verden og tanker større. De vil føle seg voksne og engasjerte. Er «Natt på Frognerbadet»en bok som vil engasjere ungdom i en lesesirkel, eller er det en bok de vil ønske å lese alene? Hva vet vi egentlig om ungdoms lesevaner anno 2017? Fenger bøkene vi velger ut, eller bommer vi totalt i presentasjon og i veilednings situasjonen?
https://www.nrk.no/kultur/bok/vi-har-spurt-de-eldste_-hva-bor-ungdommen-lese_-1.13495187
Mvh Karianne