Leksjon 2: Blogg-innlegg, oppgave C
Jeg føler meg motløs på kanten av stupet. Hodet mitt er fylt av negative bilder av meg selv på skolens bibliotek der jeg står med «Natt på Frognerbadet» av Sverre Henmo i hånda, grå striper i håret og leter etter min indre glød for å snakke om den til elevene. Jeg har lest boka. Den er god. Den er klassifisert for ungdom over 13 år, men jeg føler meg usikker på hva som er den gode innfallsvinkelen til boka i oppgave A: «Presenter boka for ei passende elevgruppe». Derfor velger jeg oppgave C i stedet: «Del dine personlige refleksjoner om boka med medstudentene».
Med fare for å virke negativ i forhold til boka, vil jeg først poengtere at boka har mange litterære kvaliteter. Det er to sider jeg liker spesielt godt. Det første er beskrivelsen av forholdet mellom Simon og mora. Det andre er forfatterens språk og bruk av indre dialoger.
Det virker som om Simon og mora har et godt forhold preget av omsorg for hverandre. «En gang bar hun meg. Nå kan jeg løfte henne med en arm.Jeg håper du forteller meg det hvis det er noe, sier hun.»(side 69) De har opplevd et traume, en brann hvor faren døde. Simon har brannskader, og moren er engstelig og trenger å føle at hun har kontroll. Hun må vite hvor Simon er til en hver tid, og hun liker ikke låste dører.Dette gir Simon mindre privatliv enn han liker å ha.
Selv om kommunikasjonen ikke alltid fungerer like godt mellom dem, er det befriende å lese om en mor og sønn som på en stillferdig måte finner ut av det med hverandre. Litteraturen er fylt opp av dysfunksjonelle familier, så denne beskrivelsen er et deilig avbrekk fra den vinklingen. I tillegg er det overraskende at både mor og sønn utvikler seg i løpet av romanen. Mor går ut i verden og blir mer sosial. Simon frigjør seg gradvis fra gruppepresset, og tør til slutt å satse på den store kjærligheten selv om kameratene kaller henne «Skalle- Petra» (side 141) og «rimelig støgg» (side 87)
Forfatterens språk er «rolig» og «innadvendt», synes jeg. Med det mener jeg at forfatteren prøver ikke å være hesblesende kul i stilen med raske sceneskift fra sted til sted i handlingen, eller fyller opp språket med ungdommelig sjargong. Språket bare flyter lett av sted. Den ytre handlingen er realistisk og godt beskrevet. Personbeskrivelsene er tydelige. Det liker jeg også godt,for eksempel i dette utdraget:» Jeg tenker på Frank, som kan skulke fotballtreninger og likevel være på kretslaget, Bengtjohnsen, som tror han er venner med alle, som om han ikke legger merke til andres signaler, bare satser positivt, helt omvendt av meg,som overanalyserer, på Amigo som gjør fantastiske ting fra tieren uten å mase om det til alt og alle, og på Jesper,som har en uro i seg som jeg ikke skjønner og derfor aldri stoler helt på.»(side 22)
Simon opplever ungdomstida både på det ytre og indre plan. Han er på fotballtrening og på Frognerbadet med gjengen. Det er fest,fyll, og farting rundt i Oslo by, men det er de indre dialogene jeg legger spesielt merke til. Der hvor Simon observerer handlingene og lytter til dialogene mellom kompisene. «Og et kort øyeblikk blir jeg irritert over at folk river ned reklameplakatene og lager digre papir fly av dem, tegner på setene og pælmer snus og dritt på gulv,tak og vinduer.» (side 51) Dette er Simons indre tanker om det som skjer på trikken.
Men hvorfor føler jeg meg da allikevel motløs innledningsvis når det gjelder å presentere denne boka for ungdom på biblioteket? Det er to sider ved den som bekymrer meg.
For det første er tittelsida og bakside teksten så uendelig beige og trist. Vanligvis når jeg prøver å anbefale ei bok, ber jeg leseren om å se på framsida,tittel og bilde, og starte med å lese bakside teksten. Etterpå ber jeg dem om å lese de 5 første sidene, for å kjenne på om boka fenger.
Boka virker ved første øyekast hverken spennende eller leseverdig når jeg som voksen blar i den for første gang. Bildet på framsida pirrer hverken nysgjerrigheten, eller gir meg lyst til å utforske den videre. Den svarte skyggen på framsida er identitetsløs uten ansiktsuttrykk, og tittelen «Natt på Frognerbadet» virker hverken uhyggelig eller interessant med mindre du liker svømming og kjenner Frognerbadet.
Bakside teksten sier:» Hva gjør du når du blir forelsket i feil jente? Når ingen av gutta liker henne, og du er den eneste som ser hvor fantastisk hun er?» Jeg tror ikke denne bakside teksten vil fenge den unge leseren, hverken gutter eller jenter fordi den er for smal i beskrivelsen. Den kan lett bli avvist som en banal klissete kjærlighetshistorie. Etter de 5 første sidene,når jeg forstår at det skal handle om en guttegjeng, og at de vurderer nattlige besøk i badet for å stupe, føler jeg meg igjen bekymret. Er denne problemstillingen nok til at de blir interessert? Ungdom synes det er spennende med ulovlige ting, så det er jo mulig å ha en diskusjon i forkant om ting man kan ha lyst til å gjøre som er ulovlig men allikevel spennende. Kanskje kan lenken nedenfor eventuelt fungere som en ekstra «døråpner» til boka? «Er det greit å bryte seg inn på et offentlig bad» for eksempel? Men igjen: » Dette kan lett bli en moraliserende «voksen -pekefinger- vinkling» på boka. Vanligvis synes jeg det er lettere å finne en innfallsvinkel når jeg skal snakke om ei bok for første gang. Det er ikke lett her fordi bokas ytre presentasjon minner om en knusktørr voksenbok av det super seriøse slaget.
Vår utfordring som pedagoger, bibliotekarer og formidlere av litteratur er at vi vil gi ungdom leselyst,og åpne opp for refleksjoner og samtaler. Fine ord, men hvordan får man det til i praksis i klasserommet og på biblioteket? Boka » Natt på Frognerbadet» egner seg jo veldig godt til leseverksted for å se på litterære virkemidler, personkarakteristikker og leselogg, men ser vi denne type bok med ungdoms øyne, eller blir boka kun et middel for oss til å drive med litterær analyse og «riktig» undervisning? Jeg bare spør. Kanskje bør vi kartlegge elevenes lesevaner og spørre dem om hvilke temaer som interesserer før vi setter i gang med å lese og arbeide? Jeg tenker at noen ganger er det å lese viktigere enn det å analysere.
Forskning viser at i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen, er god litteraturveiledning særdeles viktig fordi forskning viser at bare 30 prosent av ungdomsskoleelever leser ofte, mot 75 prosent på barneskolen,og at dette er avhengig av den enkelte skoles holdninger til lesing og god litteraturveiledning.En annen bekymring som også ofte kommer frem i media, er gutters manglende leselyst. I utgangspunktet valgte jeg boka » Natt på Frognerbadet» fordi den handler om gutter, og fordi jeg møter mange unge menn i biblioteket hvor jeg jobber. De spør meg om veiledning til å velge bok, og jeg synes det er vanskelig. Når jeg spør hvilke temaer de liker, er det ikke alltid jeg får et klart svar.
http://bibforb.no/jeg-leser-bare-hvis-jeg-ma/
https://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=84402&categoryID=13436
Boka «Natt på Frognerbadet» kom ut i 2008, og ja, det er «mobiltasting» alla «Skam»-serien i den som når Simon og Petra sender hverandre sms-er. Det er gjenkjennelige problemstillinger og tanker i den om hvordan få sitt første «ligg»,eller i det minste sitt første kyss, finne sin plass i gruppa, konkurrere og være flink i noe. Men er boka ut datert allerede? Det jeg tenker på er ikke nødvendigvis innholdet og temaene i boka, men det at boka er noe langsom i formen og at det tar litt tid å komme inn i den.Jeg opplever at det skal en sterk lesevilje til for å bli i boka lenge nok til at den blir spennende. Hva tenker du om dette? Dette er i alle fall min andre bekymring.
https://www.nrk.no/kultur/bok/fem-virkelig-gode-ungdomsboker-1.12985902
I tillegg er jeg snart 50 år, og føler at jeg ikke vet hva som fenger ungdom lenger, har kanskje aldri visst det? En gang viste jeg filmen «Døden på Oslo S» fra 1990 basert på Ingvar Ambjørnsens roman med samme navn, for å se hva ungdom synes om den i dag. Det ble en spennende og morsom samtale i etterkant, for elevene mente språket personene brukte var «fremmed», klærne» teite» og handlingen «litt barnslig». Det var lite forventet action og vold, sa elevene, men rus miljøet i Oslo kjente de dessverre godt igjen i filmens beskrivelser.
Ungdomskulturen endres hurtig, ofte med små nyanser vi som voksne ikke oppdager. Jeg tror at ungdomslitteratur også er ferskvare, og da er sjansen stor for at vi bommer både i presentasjonen av boka og i arbeidet med boka i etterkant. I tillegg er ungdom høy forbrukere av ulike digitale medier, så jeg føler meg litt tafatt i forhold til egen presentasjonsform. Egentlig tenker jeg at det enkle ofte er det beste når et tema i en bok skal presenteres, men samtidig vet jeg at de unge lett blir distrahert og mister interessen.
Jeg husker også godt en elev som sa til meg: «Jeg hater når gamle folk gir meg bøker eller viser meg filmer med typisk fjortis-innhold som om det er det eneste jeg bryr meg om.» Boka «Natt på Frognerbadet» er jo nettopp et eksempel på ei bok med temaer vi tror at ungdom interesserer seg spesielt for. Det er kjærlighet, usikkerhet omkring egen kropp og utseende, fritidsaktiviteter og vennegjengen. Og ja, de er nok fortsatt opptatt av egne navlebeskuende ting, men jeg tror de også vil ha temaer som tar dem med UT i verden,og gjør deres verden og tanker større. De vil føle seg voksne og engasjerte. Er «Natt på Frognerbadet»en bok som vil engasjere ungdom i en lesesirkel, eller er det en bok de vil ønske å lese alene? Hva vet vi egentlig om ungdoms lesevaner anno 2017? Fenger bøkene vi velger ut, eller bommer vi totalt i presentasjon og i veilednings situasjonen?
https://www.nrk.no/kultur/bok/vi-har-spurt-de-eldste_-hva-bor-ungdommen-lese_-1.13495187
Mvh Karianne
Veldig bra artikkel
Hei Karianne!
Takk for et fint blogginnlegg, i grunnen nettopp slik et blogginnlegg bør være, etter mitt syn. Det er engasjert, har et visst preg av personlig essay. Du har også fått fine responser fra medstudentene, synes jeg.
Du peker på typiske dilemma for en litteraturformidler, som kompliseres ytterligere av at målgruppa vi henvender oss til ikke har et enhetlig preg. i tillegg til at det er svært forskjellige typer i ei elevgruppe, eventuelt guttegruppe, viser det seg jo også i en del tilfeller at noen har flere sider og interessefelt enn det det umiddelbart virker som. I noen tilfeller forandrer jo folk seg, blir påvirka av en god formidler, av medelever, osv.
Bekymringa for uengasjerende omslag er nokså lett å dele. Det virker på meg som om forlagene er svært varierende på dette feltet, også innenfor samme forlag. Noen ganger kjører de hardt på med «ungdommelige» omslag som tydelig er ment å engasjere. andre ganger virker det som om en illustratør har fått frie hender med å utforme noe som treffer denne ene voksenpersonens vibrasjoner for temaet i boka, uten å tenke på målgruppa. Antakelig har det samla sett vært for mye av dette siste når det gjelder ungdomsbok-omslag. Iallfall ser jeg for mitt indre øye svært mange bokomslag som i liten grad høyner bokas «gripefaktor», for å bruke et uttrykk fra Kåre Kverndokken.
Sjøl synes jeg gutteproblematikken mht. litteraturlesing er et svært komplisert felt. Vi ser en del eksempler på at noen formidlere, og forfattere, helt har gitt seg over i stereotypiene og snakker om gutter som ei homogen gruppe. Gutter er slik og slik. Like galt blir det dersom en er helt uinteressert i lesernes interesser, og nedvurderer interesse for lite kunstnerisk høyverdig litteratur. Jeg kan ikke se noen annen utvei i forhold til dette problemet enn at en må jobbe videre som engasjert litteraturformidler med forhåpentligvis smittende engasjement. Og også forsøke å legge litteraturundervisning og -formidling opp slik at det blir rom for individuell lesing og for arbeidsformer som gjør at den enkelte elev får rom til å uttrykke sin leseopplevelse i dialog med lærer og medelever. Forskjellige former for leseverksted har gitt gode resultater her. I slike opplegg – dersom de er prega av engasjement og tillit – hender det at elever blir interessert i litteratur de ikke hadde trodd de skulle bli interesserte i. Det er det mange vitnesbyrd om. Jeg synes det har vært inspirerende å lese bøker som Per Settergrens «Kulturmodellen», Kristin Giævers «Leseverksted» og boka «Inn i teksten – ut i livet». Disse bøkene er blitt til i en 30-årsperiode, men inneholder noen grunnleggende viktige tanker om litteraturens muligheter i skolen, hvis det legges til rette for det. Også Kåre Kverndokken har sagt mye klokt om litteraturformidling i sine ulike bøker om emnet.
Om Natt på Frognerbadet vil engasjere finnes det vel ikke et sikkert svar på. Etter mitt syn vil mye avhenge av hvordan og i hvilke rammer boka presenteres, leses og arbeides med. Sjøl har jeg problemer med å se at boka har noe ved seg som gjør den «utdatert» eller lignende i spennet 2008-2017. Men den krever en leser som ikke med én gang faller av hvis ikke det er action hele veien. Og slike tålmodige lesere finnes, også blant gutteleserne.
Vennlig hilsen
Svein Slettan
Hei Karianne.
Dette var interessant og god lesning. Det var lett å følge tankene dine om Natt på Frognerbadet, og spørsmålet om dette er en bok som vil treffe ungdommen i dag. Det er en viktig, men også vanskelig oppgave å finne riktig bok til riktig ungdom.
Jeg ble selv grepet av historien om Simon. Jeg hadde ikke reflektert om dette kan være en bok som treffer dagens ungdom før jeg leste din blogg. Når jeg leser dine ytringer, kan jeg ikke annet enn å nikke og si meg enig i mye av det du skriver. Hverken bildet og teksten på omslaget skaper et sterkt blikkfang. Klarer historien å fange et ungdomssinn? Dette er nok utfordringen når en skal veilede ungdom til boka som skal gi både leseopplevelse og leselyst. Faren for å være en som gir ungdomen et dårlig lesetips vil alltid være tilstede. Jeg tenker at en ungdomsbok ikke må være ensbetydende med fart, spenning, action og en dose med kjærlighet. Ungdom er en uensartet gruppe som har ulik tilnærming mot litteratur. Natt på Frognerbadet er en perle på mange måter. Historien er va`r og skjør, og språket er billedlig. Ungdomsperspektivet er sterkt til stede i boka.
Kanskje er ikke Natt på Frognerbadet en bok for de store gruppene av ungdom, men en nydelig bok for den ene? Spar den som en ess i ermet til den riktige ungdommen.
Du skriver forøvrig drivende godt, og har ingen vansker med å få frem budskapet ditt!
Lykke til med å finne riktig bok til riktig person.
Mvh Anita
Hei Karianne.
Først vil jeg si at jeg syntes det var veldig fint å lese et så åpent, ærlig og nesten sårbart innlegg, hvor du reflekterer omkring utfordringer jeg tror vi er flere som deler. Det var faktisk litt godt å lese. Ikke fordi jeg ønsker du skal tvile, men fordi det er noe med å se at vi er flere i samme båt.
Så vil jeg si at jeg i stor grad også deler dine refleksjoner omkring boka. Jeg ville også syntes det hadde vært litt vanskelig å skulle «selge den inn», og vet et stort antall andre bøker jeg ville hatt lettere for å arbeide med. At du belyser problematikken med at en bok fort kan bli bare et verktøy for å oppnå gitte mål, uten at elevene opplever en glede av eller interesse for boka syntes jeg var godt gjort.
Avslutningsvis så tenker jeg at poenget ditt med å kartlegge leserens interesser, fiske litt og veilede ut fra det, er noe av det vi alltid må øve oss på å bli best på. Vi skal finne bøker som passer leseren, ikke få leserne til å passe til bøkene.