<\/p>\n\n\n\n
Det er lite som provoserer meg like dypt som at det fremdeles finnes elever som g\u00e5r ut etter 10 \u00e5rs skolegang, med leseferdigheter som ikke er funksjonelle. Det er skremmende \u00e5penbart at dersom du skal kunne delta i samfunnet, s\u00e5 trenger du funksjonelle leseferdigheter \u2013 og jeg mener svake leseferdigheter g\u00e5r ut over individets evne til \u00e5 mestre livene sine, og hemmer individets mulighet til \u00e5 delta i samfunnet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor ansvaret for leseoppl\u00e6ringa skal ligge, og om norskl\u00e6reren alene skal b\u00e6re ansvaret?<\/p>\n\n\n\n
Lesing er tradisjonelt sett en norskfaglig \u00f8velse. Det er norskfaget som tross alt behandler \u00ablitteraturen\u00bb, og tar ansvar for leseoppl\u00e6ringen p\u00e5 barneskolen. Det er fremdeles i norsktimene vi bryr oss om grammatikken, og det er her vi tolker dikt. Det er ogs\u00e5 sant at utdanningsdirektoratet har nedfelt i l\u00e6replanen for norsk, at norskfaget har et s\u00e6rlig ansvar for lesing, skriving og muntlige ferdigheter.<\/p>\n\n\n\n
Likevel kan man si at \u00ablesing\u00bb er ikke bare lesing lengre, det er \u00abliteracy\u00bb.\u00abLiteracy er blir kopla til det \u00e5 kunne identifisere, forst\u00e5, tolke, skape og kommunisere i eit samfunn som blir stadig meir digitalisert og tekstbasert, og der vi alle har stadig betre tilgang til stadig st\u00f8rre mengder informasjon\u00bb.<\/em>(Skovholt & Veum, \u00e5r, s.13) Ogs\u00e5 ut fra oppgavene p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver i 2023, s\u00e5 kunne man kanskje sagt at det ikke var nasjonal pr\u00f8ve i \u00ablesing\u00bb, men kanskje heller nasjonal pr\u00f8ve i \u00abliteracy\u00bb. Her blir elevene spurt om \u00e5 l\u00f8se oppgaver som krever ferdigheter lang utover det \u00e5 avkode innholdet i ord og setninger.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 min skole ble tidspunkt for gjennomf\u00f8ring av nasjonal pr\u00f8ve i \u00ablesing\u00bb p\u00e5 9. trinn lagt i norsktimene. Det var ogs\u00e5 en selvf\u00f8lgelighet at norskl\u00e6rerne som skulle score lesepr\u00f8vene. For meg ble det \u00e5penbart, ut fra samtaler med kolleger, at lesing ikke anses \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig viktig i alle fag. Det er rett og slett lite entusiasme \u00e5 spore hos mattel\u00e6rere, gyml\u00e6rere eller fagl\u00e6rere i samfunnsfag om elevenes leseferdigheter. Og det til tross for at det er i fag som samfunnsfag, KRLE, Naturfag og den beryktede \u00abteoridelen\u00bb i gym at elever med svake leseferdigheter faller ut. Det er alts\u00e5 en tydelig mismatch mellom oppdraget i l\u00e6replanene, og holdningene p\u00e5 min skole.<\/p>\n\n\n\n Det er ikke det at vi er \u00abd\u00e5rlige\u00bb lesel\u00e6rere p\u00e5 min skole. Det er et ungt kollegium, full av engasjement for utvikling. For kun kort tid siden gjennomf\u00f8rte min skole et gjennomgripende arbeid rundt leseoppl\u00e6ringen i alle fag, da ungdomstrinn i utvikling ble gjennomf\u00f8rt. Noe av suksessen kan tilskrives at to norskl\u00e6rere fikk deler av sin stilling frigjort til \u00e5 organisere dette arbeidet. N\u00e5r jeg sier \u00abkun kort tid siden\u00bb, er det selvsagt en sannhet med behov for modifikasjon. Dette arbeidet ble gjennomf\u00f8rt for 9 \u00e5r siden. Og siden da har norskl\u00e6reren igjen f\u00e5tt ansvar for all lesing. Tiden g\u00e5r fort i skolen, og nye holdninger skapes og legges brakk like fort.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 har jeg f\u00e5tt i ansvar \u00e5 planlegge skolens etterarbeid etter nasjonale pr\u00f8ver. Heldigvis har vi mange norskl\u00e6rere med god kompetanse p\u00e5 leseutvikling, og med nok tid og planlegging \u2013 s\u00e5 har jeg god tro p\u00e5 at norskfaget igjen kan f\u00e5 et \u00abs\u00e6rlig ansvar\u00bb for leseoppl\u00e6ringen, og ikke et totalt ansvar.<\/p>\n\n\n\n Kilder: <\/p>\n\n\n\n Det er lite som provoserer meg like dypt som at det fremdeles finnes elever som g\u00e5r ut etter 10 \u00e5rs skolegang, med leseferdigheter som ikke er funksjonelle. Det er skremmende \u00e5penbart at dersom du skal kunne delta i samfunnet, s\u00e5 … Les videre