At undervisning om og i nabospråkene dansk og svensk skal være en del av norskfaget, er det ikke tvil om. Vi har kompetansemål om dette gjennom hele skoleløpet. En undersøkelse gjort av Språkrådet i 2010 viste at dette likevel er lite prioritert i den norske skolen. (Språkrådet: https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/publikasjoner/sprakradets-skrifter/handboka-i-nabospraksundervisning-web.pdf)

Min erfaring med arbeidet med svensk og dansk i ungdomsskolen er at elevene syns det er kjekt. De liker godt det de forstår og mestrer, og nabospråk mestrer de. Selv om de ikke skjønner alle enkeltord, opplever elevene at de likevel får med seg budskapet og informasjonen i det de leser eller lytter til. En annen motiverende faktor er at elevene vil oppleve denne læringen som nyttig. Det er stor sjanse for at de vil treffe svensker og dansker, både her i Norge og som turist. I tillegg møter de språkene på film, i serier på Netflix og i musikk de hører på. (Hårstad (2015), s. 14).

En av årsakene til at nabospråkundervisningen er lite prioritert av mange lærere, er at de syns det er lite viktig. Hårstad understreker også fordelene ved å kunne kommunisere på sitt eget morsmål med så mange som mulig. Vi skandinaver er mange, og hvis vi forstår hverandre, utvider dette bruksområdet vårt for norsk. (s. 12) De får et større område å søke jobber på, studere på, lese bøker fra. Det spiller ingen rolle om boka de leser står på norsk eller dansk, eller om læreren snakker svensk. Vi forstår hverandre uansett.  I tillegg er det at vi nordmenn er skandinaver en del av vår identitet og historie. Dette er to faktorer som jeg tror vi må fokusere enda mer på i dagens skole. Jeg har undervist på ungdomstrinnet i mange år, og jeg opplever at det er blir stadig vanskeligere å få elevene til å kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. De fleste kunne gått over til engelsk med en gang og de ville ikke savnet noe, påstår de. Flere elever bruker engelsk så mye i hverdagen gjennom spill og nettkommunikasjon, og dette språket appellerer mye mer til dem enn svensk og dansk, og har høyere status. Denne holdningen må vi gjøre noe med, tenker jeg, og viser at nabospråkundervisningen virkelig er noe vi bør bruke tid på.

Nedprioriteringen av nabospråkundervisningen forklares også med at lærerne syns de mangler kompetanse i temaet. Det er ingen grunn til å tenke slik lenger, for det finnes så mye lett tilgjengelig fagstoff om emnet. For det første har Språkrådet lagd en håndbok om temaet, dette gjorde de som en direkte følge av undersøkelsen i 2010, og dersom vi lærere leser den, får vi rikelig fagkunnskap. Håndboka gir i tillegg eksempler på svært mange tekster på svensk og dansk som vi kan lese. Disse tekstene er det også laget oppgaver til. Her er det mange gode opplegg som vi bare kan forsyne oss av.

For det andre har vi mulighet til å bruke nettsiden Norden i skolen (http://nordeniskolen.org/nn), Dette er en gratis undervisningsplattform. Dersom vi oppretter en en bruker, er alt materiell tilgjengelig. Etter min mening finnes alt vi har behov for på denne nettsiden. Vi trenger kompetanse. Hva må vi og elevene få kunnskap om? Vi bør ha bakgrunnskunnskap om Norden, det nordiske samarbeidet og de nordiske språkene, selvfølgelig. Så må vi  I tillegg må vi kunne litt om selve språkene; kjennetegn, forskjeller og likheter med norsk. Dersom vi ser på oversikten over innholdet på nettsiden, ser vi at alt dette er med:

Vi har ikke tid til å bruke så mye tid på dette temaet. Norskfaget er så omfattende. Dette er argumenter norsklærere kjenner seg igjen i. Den nye læreplanen fra 2020 har med lesing av tekster på dansk og svensk i et av kjerneelementene. Det er altså ikke bare når vi har nabospråk som tema i 10. klasse at vi skal lese tekster på nabospråkene. Da trenger vi et stort utvalg av tekster på dansk og svensk, tekster i flere sjangre og om ulike tema. Dette har Norden i skolen ivaretatt. Her er det et stort utvalg tekster, og de er sortert etter tema, emne og teksttype. Flere av temaene er tverrfaglige, noe som betyr at vi godt kan lese dansk og svensk i flere fag enn norsk.  Her er det bare å velge og vrake. Det er mye her som elevene vil like, for eksempel spill, filmer og musikkvideoer.

Det er først og fremst de reseptive ferdighetene elevene skal tilegne seg i nabospråkene. De skal altså oppnå lytte- og leseforståelse. (Hårstad (2015) s. 31- 32) Det er viktig at elevene lærer å forstå budskap og informasjonen ut fra helheten selv om det er enkeltord vi ikke forstår. For å klare å oppnå disse ferdighetene kreves systematisk lytte og lesetrening. Elevene må bli i stand til å vende seg til det som er ulikt slik at de forstår likevel. Jeg er oppvokst med svensk tv 1 og 2 i tillegg til NRK, og for meg var det etter hvert likegyldig om jeg så på en norsk eller en svensk kanal, og om filmen var tekstet på norsk eller svensk. Jeg har derfor blitt overrasket over elever som syns svensk er vanskelig. Men det skyldes selvfølgelig at de er så lite eksponert for nabospråk i forhold til hva jeg har vært. Dersom elevene skal kunne få gode nok ferdigheter, må de altså lese og høre mye dansk og svensk.

Det som gir oss de aller beste kommunikative ferdighetene må vel være dersom vi får kommunisert med brukere av disse språkene. Dette kan Norden i skolen hjelpe oss med. Via nettsiden kan klassen komme i kontakt med elever fra andre skoler i Norden, og vi kan opprette vennskapsklasse.

Jeg ble imponert over denne nettsiden, og kommer absolutt til å bruke den i klassen. Nettsiden gjør det virkelig enkelt for oss norsklærere å få den nødvendige kunnskapen og finne mange undervisningsopplegg. I tillegg vil jeg benytte meg av tekstene og elevoppgavene Språkrådet har gitt oss gjennom håndboka si.

Litteraturliste: 

Språkrådet (2015): Håndbok for nabospråkundervisning. Hentet 25.02.2020 fra: https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/publikasjoner/sprakradets-skrifter/handboka-i-nabospraksundervisning-web.pdf

Hårstad, Stian (2015), Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm AS

Norden i skolen:Hentet 25.02.2020 fra: http://nordeniskolen.org/nn

Utdanningsdirektoratet: Læreplan i norsk (NOR1-06) (Kjerneelementer, kompetansemål etter 10. trinn) Hentet 25.02.2020 fra: https://www.udir.no/lk20/nor01-06