{"id":54,"date":"2021-10-11T10:26:43","date_gmt":"2021-10-11T09:26:43","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/katrd05\/?p=54"},"modified":"2021-10-11T10:26:43","modified_gmt":"2021-10-11T09:26:43","slug":"wergeland-laerer-barn-om-demokrati-og-medborgerskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/katrd05\/2021\/10\/11\/wergeland-laerer-barn-om-demokrati-og-medborgerskap\/","title":{"rendered":"Wergeland l\u00e6rer barn om demokrati og medborgerskap"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
«I natt red`n Henrik forbi». Olje p\u00e5 lerret. Utf\u00f8rt av Reidar Aulie til Stein skole 1937<\/figcaption><\/figure>\n

For \u00f8rer to, men munn kun en,<\/span><\/i>
\n<\/span><\/i> vi har Gud \u00e5 takke.<\/span><\/i>
\n<\/span><\/i> Ti meget skal du h\u00f8re, men <\/span><\/i>
\n<\/span><\/i> kun lite derom snakke.<\/span><\/i><\/p>\n

Henrik Wergeland<\/span><\/i><\/p>\n

\u201cDet er ganske godt sagt det med to \u00f8rer og en munn. Det betyr at vi m\u00e5 lytte dobbelt s\u00e5 mye som vi snakker, men de fleste gj\u00f8r det motsatt!\u201d<\/span><\/i><\/p>\n

Disse ordene l\u00f8d fra elevenes munn i forestillingen \u201cHurra for Henrik Wergeland\u201d. Skolen v\u00e5r har nettopp gjennomf\u00f8rt et 3 ukers tverrfaglig prosjekt hvor elevene kunne velge mellom 4 ulike m\u00e5ter \u00e5 jobbe med temaet \u201cdemokrati og medborgerskap\u201d. Min elevgruppe valgte \u00e5 jobbe med en forestilling med fokus p\u00e5 Henrik Wergeland sitt liv.\u00a0<\/span><\/p>\n

Hvilken rolle har norskfaget i dette tverrfaglige temaet? I kompetansem\u00e5lene etter 7. trinn, er 3 av kompetansem\u00e5lene knyttet opp mot demokrati og medborgerskap. Hvis man ser hele l\u00e6replanen under ett, s\u00e5 er det mange andre fag som har mange flere kompetansem\u00e5l knyttet opp mot dette temaet. Hvis man som l\u00e6rer kun leser kompetansem\u00e5lene, kan man gjerne konkludere med at faget har en liten rolle i dette temaet. Diskusjonen om hvilke timer man skulle sette av til et slikt tema kom opp i v\u00e5rt kollegiet n\u00e5r vi la opp til et samarbeid p\u00e5 tvers av timeplanen.<\/span><\/p>\n

Som norskl\u00e6rer er det ikke vanskelig \u00e5 se hvor viktig faget er inn i dette temaet, spesielt hvis man leser overordnet del av planen. Elevene skal l\u00e6res opp til \u00e5 delta i demokratiske prosesser og de skal utvikle forst\u00e5else, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver. Mitt engasjement dette \u00e5ret gikk p\u00e5 \u00e5 la elevene b\u00e5de lese Wergelands tekster,\u00a0 bli kjent med historien hans, samtidig som man m\u00e5tte \u00f8ve masse p\u00e5 muntlighet og det \u00e5 fremf\u00f8re tekst foran et stort publikum. Man m\u00e5 ogs\u00e5 lytte godt til sin medspiller for \u00e5 f\u00e5 til en god dialog p\u00e5 scenen.<\/span><\/p>\n

Mye av det som er beskrevet under dette temaet i l\u00e6replanen synes jeg handler om \u00e5 bli trygg i seg selv, kunne st\u00e5 for sine egne meninger, og si dem h\u00f8yt! Mitt engasjement for \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 fremf\u00f8re noe p\u00e5 en scene handler nettopp om dette. En ting er at det gir dem en god selvtillitsboost, men det er ogs\u00e5 en unik mulighet til \u00e5 repetere og \u00f8ve gjentatte ganger p\u00e5 retorikken – hvordan man skal fremf\u00f8re en tekst og samtidig f\u00e5 formidlet et budskap p\u00e5 best mulig m\u00e5te.<\/span><\/p>\n

I boken \u201cTemainnganger til norskfaget\u201d av Vibeke S\u00e6ther og Anita Melvold sier de at norskfaget skal<\/span> \u201cinvitere elevene til \u00e5 oppleve, forst\u00e5 og uttrykke seg om kulturens tekster, slik at disse tekstene f\u00e5r betydning for dem<\/span><\/i>\u201d (S\u00e6ther og Mevold, 2020, s 5). Jeg opplever at diktet \u201cDe tre Par og den ene\u201d av Wergeland er slik kulturell tekst, og det er b\u00e5de inspirerende og fint \u00e5 kunne bruke en s\u00e5pass gammel tekst som mal for hvordan vi skal jobbe med muntlighet i klasserommet.<\/span><\/p>\n

Wergeland gj\u00f8r et poeng ut av at vi har en munn og to \u00f8rer, fordi vi skal lytte mer en vi snakker. Jeg synes det er et fint bilde \u00e5 ta med seg n\u00e5r man jobber med retorikk og diskusjoner i klasserommet. Man kan ikke bare \u201cdure p\u00e5\u201d med sine egne meninger, men ta seg god tid til \u00e5 lytte hva motparten har \u00e5 si. Hvis man skal fremst\u00e5 troverdig m\u00e5 man ogs\u00e5 ha nok kunnskap om temaet man snakker om, og da m\u00e5 man b\u00e5de ha lyttet og gjerne lest mye f\u00f8r man si noe\/ha sin egen mening om temaet.<\/span><\/p>\n

Vi kan ikke bare l\u00e6re elevene god retorikk, vi m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00e6re dem til \u00e5 bli gode lyttere. Her g\u00e5r gode gamle Wergeland frem med et godt eksempel!<\/span><\/p>\n

Kunnskapsdeling<\/strong>
\nTemaene i dette blogginnlegget har jeg dr\u00f8ftet med min drama\/norskkollega, men det vil ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 ta med seg inn i arbeidet med lokale planer i norskfaget – et arbeid vi nettopp har begynt p\u00e5!<\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder<\/b>:<\/span><\/p>\n