{"id":64,"date":"2020-12-02T21:06:48","date_gmt":"2020-12-02T20:06:48","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/katrinese\/?page_id=64"},"modified":"2020-12-02T21:06:48","modified_gmt":"2020-12-02T20:06:48","slug":"skolebiblioteket-ikke-bare-et-rom-fullt-av-boker","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/skolebiblioteket-ikke-bare-et-rom-fullt-av-boker\/","title":{"rendered":"Skolebiblioteket, ikke bare et rom fullt av b\u00f8ker."},"content":{"rendered":"
\"\"

Illustrasjonsfoto: colourbox.no<\/p><\/div>\n

Jobben som skolebibliotekar finner jeg utrolig spennende og n\u00e5r jeg n\u00e5 skal innrede et helt nytt bibliotek p\u00e5 barne- og ungdomsskolen jeg jobber p\u00e5, anser jeg det som en unik mulighet. En mulighet til \u00e5 prege elevene ved v\u00e5r skole og legge til rette for faglig og emosjonell utvikling, men f\u00f8rst og fremst en mulighet til \u00e5 skape et rom som elevene har lyst \u00e5 komme til og som gir de lyst til \u00e5 l\u00e5ne og lese ei bok. Det m\u00e5 likevel ikke glemmes at det ogs\u00e5 er et stort ansvar. Og nettopp dette ansvaret gj\u00f8r at jeg vil legger mye omtanke i organiseringen og innredningen i biblioteket for \u00e5 gj\u00f8re b\u00f8kene tilgjengelig for elevene. For det er ikke nok med et rom fullt av b\u00f8ker. Du m\u00e5 ogs\u00e5 kunne finne den rette boka.<\/p>\n

Hovedm\u00e5let for ethvert bibliotek er gjenfinning og det er mange forskjellige m\u00e5ter \u00e5 organisere samlingen p\u00e5. Deweys sitt nummersystem er godt innarbeidet i bibliotekarbeidet og brukt i mange bibliotek. \u00c5 bruke alfabetet er ogs\u00e5 et kjent alternativ. Vet du hvem forfatteren er kan du alts\u00e5 lete deg frem til riktig hylle eller du kan s\u00f8ke opp boka i katalogen og siden finne den i hylla. Men hva om du ikke er kjent med Dewey eller vet akkurat hvilken bok du leter etter? For at elever skal kunne komme inn i biblioteket og finne den boka de \u00f8nsker \u00e5 lese tenker jeg at det er n\u00e6rliggende \u00e5 organisere boksamlingen med utgangspunkt i hvordan skoleelevene faktisk leter etter b\u00f8ker. I f\u00f8lge Line Hjellup leter de etter tema de interesserer seg i og etter sjangre (Hjellup 2018, s. 141). De ser etter dyreb\u00f8ker, fotballb\u00f8ker, noe spennende eller skummelt. En organisering basert p\u00e5 tema vil derfor v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re elevene mer selvstendige p\u00e5 biblioteket, men ogs\u00e5 til hjelp for l\u00e6rere som skal bist\u00e5 elever med \u00e5 finne en passende bok.<\/p>\n

Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 ta hensyn til niv\u00e5 i mitt bibliotek, men innenfor temaene. \u00c5 mestre noe gir en god f\u00f8lelse. En f\u00f8lelse du i mange tilfeller \u00f8nsker \u00e5 gjenta. Mestrer du en idrett har du ofte mer motivasjon for \u00e5 trene. Finner du de riktige b\u00f8kene. B\u00f8ker som engasjerer og gir den riktige spr\u00e5klige utfordringen, \u00f8ker ogs\u00e5 sjansen for at du \u00f8nsker \u00e5 lese mer. \u00c5smund Hennig er tydelig n\u00e5r han sier at leselyst er godt for lesing<\/em> og snakker frem mengdelesing f\u00f8r \u00e5 \u00f8ke elevers grunnleggende leseferdigheter (Hennig 2019, s. 32). I skolebiblioteket blir det derfor viktig at elevene ikke bare skal kunne finne en spennende bok, men ogs\u00e5 \u00e5 legge til rette for at de skal finne b\u00f8ker p\u00e5 sitt mestringsniv\u00e5.<\/p>\n

I tillegg til \u00e5 organisere etter emner og niv\u00e5, vil jeg dele lokalet inn i to avdelinger, sakprosa og skj\u00f8nnlitteratur. Ikke uten unntak, siden enkelte emner vil krysse grensen, men som en hovedregel. De grunnleggende ferdighetene i norskfaget, \u00e5 kunne skrive og lese, skiller mellom skj\u00f8nnlitter\u00e6re og sakpregede sjangre. Ved \u00e5 dele inn i to avdelinger \u00f8nsker jeg \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene p\u00e5 at det er klare sjangerforskjeller slik Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 ogs\u00e5 legger vekt p\u00e5 i de grunnleggende ferdighetene i norskfaget (Saaby, 2019, s.25) Ogs\u00e5 fagb\u00f8kene vil jeg organisere mest i tema, men beholde Dewey-numrene for \u00e5 kunne finne de b\u00f8kene som ikke st\u00e5r under et emne.<\/p>\n

Bibliotekets organisering i avdelinger, som igjen er delt inn i tema og sortert etter niv\u00e5 og serier m\u00e5 komme frem i katalogen. For et helt nytt bibliotek, med en helt ny samling, krever ogs\u00e5 en katalog som skal gi oss oversikt over hvilke dokumenter du kan finne hos oss og hvor du kan finne de, alts\u00e5 hylleplassering. \u00a0Bowman skriver at hovedgrunnen til at vi har en katalog er \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 finne en bestemt bok eller vise hva biblioteket kan tilby p\u00e5 bakgrunn av en tittel, forfatter eller et emne (Bowman, 2008, 2. 5). Vi skal ogs\u00e5 kunne bist\u00e5 i valg av bok p\u00e5 bakgrunn av utgave eller emne. Jeg vil at det, i tillegg til de obligatoriske postene i katalogen, skal komme frem b\u00e5de dewey-nummer, hvilket tema\/sjanger den er plassert under for enklere \u00e5 kunne finne boka i bibioteket og alderskoder.<\/p>\n

Emneordene jeg vil bruke i katalogen skal, i tillegg til \u00e5 beskrive boka, ogs\u00e5 kunne si noe om hvilke faglige emner den kan brukes til. I fagplanen er det lagt til grunn arbeid rundt tverrfaglige emner i alle fag, og det er naturlig at disse kan finnes igjen i skolebibliotekets katalog (Saaby, 2019, s. 16). Andre emner som vil komme igjen hvert \u00e5r i skolen er til eksempel h\u00f8ytidene, 17. mai, FN-dagen og samefolkets dag. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg med utgangspunkt i katalogs\u00f8k hente b\u00f8ker ut fra sin vanlige plassering, enten det er i Deweys eller under tema, for \u00e5 lage utstillinger som er aktuelle.<\/p>\n

\"\"

Illustrasjonsfoto: colourbox.no<\/p><\/div>\n

\u00c5smund Hennig sier ogs\u00e5 Uten lyst, lite lesing <\/em>(Hennig, 2019, s. 32).<\/em> Et skolebibliotek skal gi elevene lyst til \u00e5 lese. Line Hjellup g\u00e5r ogs\u00e5 inn p\u00e5 viktigheten av \u00e5 ha lyst til \u00e5 lese og snakker mye om \u00e5 ha kultur for lesing p\u00e5 skolen (Hjellup 2018, kap. 6). For \u00e5 kunne bidra til dette som skolebibliotekar har jeg bitt meg merke i Hjellups grunnleggende prinsipper for organisering av skolebiblioteket (Hjellup 2018, s. 140). Her trekker hun frem hvor viktig det er \u00e5 friste til lesing. Ikke bare med \u00e5 sette b\u00f8kene tematisk og etter niv\u00e5 som jeg \u00f8nsker, men ogs\u00e5 ved \u00e5 snu fremsiden ut, lage utstillinger, s\u00f8rge for at det er ny og fristende litteratur i biblioteket og dekorere biblioteket med rekvisitter og bilder som passer inn. Det skal v\u00e6re et koselig lokale med mange sitteplasser i begge avdelingene, b\u00e5de sakprosa og skj\u00f8nnlitteratur. Dette vil spre elevene p\u00e5 biblioteket og den n\u00f8dvendige roen for \u00e5 lese opprettholdes enklere. I tillegg skal det v\u00e6re ryddig og im\u00f8tekommende. Det skal v\u00e6re selvbetjent utl\u00e5n og alltid \u00e5pne d\u00f8rer.<\/p>\n

P\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8nsker jeg \u00e5 jobbe for et tilgjengelig bibliotek for alle elever fra 1. til 10. klasse, samt inspirere de til \u00e5 finne sin indre leser ved \u00e5 presentere spennende b\u00f8ker p\u00e5 alle leseniv\u00e5 i et inspirerende og inkluderende bibliotek.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Kilder<\/strong><\/p>\n

Line Hansen Hjellup (red.), Anne H\u00e5land, Joron Pihl og Arne Svingen. (2018). Skolebiblioteket L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen<\/em> (2. opplag). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n

\u00c5smund Hennig. (2019). Leselyst i klasserommet \u2013 om trusler og redningsaksjoner<\/em>. Gyldendal<\/p>\n

Saaby (red). (2019). L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet 2020: Grunnskolen<\/em>. Oslo: Pedlex<\/p>\n

Bowman, J. (2008).\u00a0Essential cataloguing<\/em>. London: Facet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jobben som skolebibliotekar finner jeg utrolig spennende og n\u00e5r jeg n\u00e5 skal innrede et helt nytt bibliotek p\u00e5 barne- og ungdomsskolen jeg jobber p\u00e5, anser jeg det som en unik mulighet. En mulighet til \u00e5 prege elevene ved v\u00e5r skole … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2852,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/64"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2852"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=64"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/64\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":78,"href":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/64\/revisions\/78"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/katrinese\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=64"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}