Da jeg fikk spørsmålet om hva jeg ville trekke frem som viktig for meg som profesjonell lærer på skolen, innså jeg én ting: det finnes jo så mange profesjonelle folk her til lands! Profesjonelle frisører, rørleggere, fotballspillere, trenere – og lærere. Å utdanne seg innen et profesjonsyrke, medfører ett visst ansvar og en forventning om en profesjonalitet, som Molander og Terum (2008) skriver i «Lærere i skolen som organisasjon».

Å være en profesjonell yrkesutøver, vil i mine øyne si at jeg tar yrket mitt, skolehverdagen, dønn alvorlig. Elevene skal vite at de blir sett, tatt vare på, vite at jeg stiller opp for dem. I tillegg ville jeg referert til Garborg for rundt en ca 150 år siden, hvor han ble en «folkelærer i og FOR livet, og ikke en «abc-indbanker i kakkelovnskrogen» (ref. Læreren i etikkens motlys av Bergem). Dette syns jeg er god refleksjon, da dagens samfunn bærer kraftig preg av pugge-tvang. For meg er det viktig å kunne undervise på min måte innenfor de omstendighetene som er, både faglig, sosialt og rammemessig. Å kunne undervise på en måte hvor elevene lærer noe – ikke bare her og nå, men for resten av livet, vil gi mer mening enn å be de pugge det og det til en prøve… Utvikle dannede, unge mennesker til å ha tro både på seg selv og fremtiden, samt vise både til kollegiet mitt og elevene på at jeg gjør jobben min med en positivitet og varme, vil jeg si er særs viktig både for min egen arbeidsdag og elevens fremtid.

God klasseledelse, hva ligger i disse ordene? Og spesielt for meg som kommende lærer? Det første som slår meg er det å ha gode relasjoner med elevene mine. Å være den støttende, imøtekommende, lyttende og respekterende voksenpersonen er viktig for både elever og deres foreldre. Gjensidig respekt skaper tillit og trygghet, og både jeg som lærer og elevene mine ser på hverandre som medmennesker.

I tillegg til å være en trygg og støttende voksenperson, skal jeg også være en tydelig leder. At jeg setter klare rammer for ønsket oppførsel i klasserommet, er nødvendig for elevene. Å vise hva jeg ønsker av elevene, hva jeg krever av dem er viktig, men da er det igjen dette med å finne balansen mot å være rettferdig og oppfølgende for hver elev. At hver enkel elev føler mestring og motivasjon er god klasseledelse – da er jeg på veldig god vei.

Når det kommer til samarbeid i team, er dette noe jeg ser veldig frem til. Å kunne være en støttespiller, en som stadig lærer nye metoder, nye triks – av medkollegiumet sitt – og motsatt. Å arbeide i team vil si at forslag, idéer og løsninger blir gjort raskere og effektivt enn om hver enkelt lærer skulle vært selvstendig.

Arbeider en i team, må jeg tørre å ytre mine meninger, være en kritisk venn og å finne frem til løsninger i fellesskap.

Det skal også sies at elevene vil merke om læreren deres har fokus på et godt pedagogisk arbeid, at relasjonene i kjernevirksomheten er velfungerende og at min egen læring på skolen er positiv. Det gagner elevene positivt i forhold til læringsresultater.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg vil legge opp et godt undervisningsopplegg. Jeg velger å ta utgangspunkt i norskfaget, hvor klassen som oftest er på ulike nivå kunnskapsmessig. Dagens tema er det nasjonalromantiske, og jeg vet på forhånd at en del av elevene syns dette er et svært så tørt tema. Og det kan det fort gjøres til også, så her gjelder det for meg å tenke nyskapende og kreativt.

Da jeg tenkte tilbake på min egen norsklærer på ungdomskolen, husker jeg han som svært nytenkende. Han var nyansatt og vi kjente han ikke, han kjente heller ikke oss. Trygve Bergem skriver i «Læreren i etikkens motlys» (s. 188) om en alternavtiv modell som setter hovedelementene i en etisk fundert modell for lærerprofesjonalitet opp mot hverandre. De tre hovedelementene i denne figuren er engasjement, ansvarlighet og lærerprofesjonalitet som kommer på toppen. Et spørsmål som er verdt å stille kommer i forhold til lærerens engasjement: hvordan møter du dine elevers interessert, ønsker og behov? Jeg tok meg selv i å ville gjøre noe nytt foran elevene mine. «Nasjonalromantisk», tenkte jeg. «Hvordan når jeg frem til de?» Jo – jeg måtte gjøre inntrykk. Jeg stiller opp i bunad, jeg viser norsk folkemusikk jeg vet de har hørt før, jeg lager en kort, presis og meget fargerik powerpoint-presentasjon før jeg viser litt norsk folkedans (sistnevnte ble noe reservert i og med at jeg var ikledd bunad).

Elevene responderte over all forvetning, de husket de store trekkene ved nasjonalromantikken, og jeg hadde tydeligvis gjort inntrykk på samtlige.

Jeg vil si litt om hvorfor jeg ville bli lærer. Da jeg skulle bestemme meg for hva jeg ville utdanne meg som, gikk jeg rett i veggen. Jeg klarte ikke finne ut hva jeg passet som, hvilke interesser jeg hadde for å kunne jobbe med det samme i 40-50 år. Men så, etter en søvnløs natt på folkehøgskolen, kom jeg plutselig på det: lærer! Jeg skulle undervise barn og unge i musikk. Jeg skulle bli musikklærer. Jeg ville vise elevene den samme gleden jeg har i forhold til musikk. Tanken eskalerte, jeg skulle også undervise i norsk, skolens største fag. Jeg ville arbeide med, danne og utvikle unge mennesker, hvor bakgrunn, personlighet og interesser var ulike. Jeg ble høy på tanken, jeg hadde bestemt meg. Så hvilke visjoner gjorde jeg meg for mitt arbeid i skolen? Jeg ville revolusjonere måten å undervise i store, tunge fag, som norsk jo er. Siden jeg ikke er sterk elev selv, ville jeg tilrettelegge god undervisning for disse elevene, som jeg senere lærte het tilpasset opplæring. Siden skolen består av x antall ulike tanker, kompetansenivå pr elev, var det viktig for meg å møte eleven på hans/hennes nivå, både interessemessig, kompetansemessig og kognetivt. Dysthe skriver om Piaget-tradisjonen, som har rot i Jean Piaget sin konstruktivistiske læringsteori. Den omhandler det eleven tar til seg av læring, det eleven kan fra før og det nye som eleven tilegner seg av læring. Mennesker innehar et mentalt skjema, hvor en hele tiden vil utvikle egen kompetanse. Jeg kunne skrevet mye mer, men må begrense meg. Dette er litt om hvorfor jeg vil bli lærer og hvilke visjoner jeg har for min undervisning.