Oppgave C: Mine refleksjoner om Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo, utgitt av Gyldendal forlag 2008

Foto: VG.no

Natt på Frognerbadet er en bok jeg lenge har tenkt jeg MÅ lese,spesielt når jeg nå har begynt å ha noen timer på skolebiblioteket ved ungdomsskolen jeg jobber på. Så derfor bestemte jeg meg raskt at dette var boken jeg skulle velge til denne oppgaven!

I den boken møter vi hovedpersonen Simon som er snart ferdig med ungdomsskolen, og hans jevnaldrende gjeng på fire. Sommeren står snart før døren, og guttene balanserer en tilværelse med skole, fotball, venner, fester, bading og ikke minst kjærlighet.

Helt i starten av boken får vi vite at Simon ikke bader når det er andre til stede; han bruker t-skjorte selv om de andre guttene er avkledd på overkroppen. Litt etter litt avdekker forfatteren hva som har skjedd med Simon, at han har blitt stygt skadet i en brann da han var liten, en brann som også kostet faren hans livet. Litt uti boken møter Simon Petra, som skiller seg ut fra de andre jentene vi blir presentert for i boken. Petra er skallet, kler seg i militærbukser og virker mer moden enn de andre. Kort fortalt så blir Simon forelsket i Petra, klarer ikke helt å formidle det til de andre i gjengen, blir feig og det skjærer seg.

Simon har tre ulike mennesker/grupper å forholde seg til i disse ukene vi blir kjent med han i boken. I alle disse tre forholdene skinner det gjennom en usikkerhet hos Simon som gir seg utslag av at han føler selv at han ikke passer inn. Kameratgjengen er den vi hører mest om. Henmo beskriver det som jeg synes er en troverdig gjeng, hvor alle har sin plass i gjengen, men hvor også alle har sin sårbarhet. Frank, for eksempel blir banket opp hjemme, men får gjengen til å sverge på aldri nevne det. Henmo skildrer en gjeng som er både dårlige kamerater (iallefall i mine øyne; jeg tenker på scenen hvor de drar ned buksene på Jesper i gymtimen. Men det kan være at jeg har tar på meg voksenbrillene litt for mye), men også et samhold som ikke Simon føler han gjør seg fortjent til. Flere ganger kan vi lese ord som  «jeg har ingenting å bidra med… er ingen uten dem» (s. 22),  Samholdet i kameratgjengen også preget av omsorg for hverandre, og da spesielt overfor Simon. Jesper ordner blant annet den ødelagte t-skjorta hans slik at arret ikke skal være synlig (s. 27). Bengtjohnsen stiller i følge Simon alltid opp hvis noen havner i trøbbel, uansett hvem sin feil det var i utgangspunktet.

Simon føler seg altså veldig på utsiden av gjengen. Ikke bare har han arret som han er flau over, i tillegg sliter han med ønsket om å få seg en jente. Den lave selvtilliten fører blant annet til at han bruker sin egen usikkerhet på å snakke stygt om andre («Du har egentlig ganske stygge pupper» sier han til en jente på fest (s. 44)). Han tenner lett på jenter, og ville nok kastet seg over første og beste som byr seg for han. Men så møter han Petra. Selv om han blir forelsket i henne så tør han ikke vise det for resten av gjengen. Det resulterer blant annet i at når guttene snakker stygt om Petra tør ikke Simon forsvare henne. Han blir feig, noe han selv også er klar over: «En som er blottet for baller… Alltid enig med siste taler» (s. 106) Dette kulminere når Petra kommer overraskende for å se ha spille fotball, og det eneste han klarer å gjøre er å ignorere han. Denne scenen viser fint hvordan han er dratt mellom to verdener; kameratene og denne jenten som han har blitt forelsket i. Petra i sin modenhet gjennomskuer han og sier i et senere møte til han at han virker nesten flau over seg selv.

Flauhet synes jeg også går igjen i forholdet mellom Simon og mora. Sistnevnte prøver å gjøre det aller beste for sønnen, men han setter ikke lenger pris på det. Han vet at moren har ofret mye for han, men klarer ikke å vise for henne at han setter pris på det.

Jeg mener Simons lave tanker om seg selv er selvpålagt, og ikke noe som kameratene har bidratt til. Sluttscenen i boken kunne på en måte vært en typisk Hollywood-slutt, men jeg synes Henmo klarer med sitt språk å gjøre den til noe mer typisk norsk uten at det blir for mye klisje. Selv om boktittelen har med natt å gjøre har jeg valgt å bruke et bilde fra dag. Kanskje dette kan være et symbol på slutten av boken?

Det var flere ting jeg likte godt ved boken, blant annet at det var en helt «vanlig» guttegjeng som var hovedpersoner i boken. Jeg synes av og til det kan være vanskelig å anbefale en roman til guttene, men denne mener jeg at vil passe flere, da mange kan identifisere seg med Simon. I tillegg er det jo alltid et sjakktrekk å ha med litt om fotball! Han skaper troverdige personer, som jeg som ungdomsskolelærer kjenner igjen. Forholdet mellom mor og sønn er også fint fortalt synes jeg. Man kan lett kjenne igjen opprørskheten til foreldre, samtidig så viser Henmo at Simon har godhet for moren også.

Som leser følte jeg en slags ømhet for denne gutten med arret, som ikke tør å satse på seg selv, men er avhengig av kameratgjengen sin (iallefall i sine egne øyne). I løpet av boken skulle jeg ønske jeg kunne ha møtt han og sagt at «bare vent, det vil gå bra.» Heldigvis ser det ut til at han selv skjønte det på slutten! Eller iallefall var på vei til å forstå mer av livet.

Jeg må innrømme at jeg har lest for lite ungdomslitteratur til at jeg umiddelbart klarte å finne noen romaner som kunne sammenlignes med Natt på Frognerbadet. Etter å ha søkt litt rundt dukker titler som Himmelen begynner her, og Hvem er du, Alaska? opp, selv jeg ikke nødvendigvis føler det er topp match. Den jeg aller mest har lyst å sjekke ut selv siden jeg likte tematikken i Natt på Frognerbadet så godt er #frimegfradeg av C.Glaser. Selv om boken er skrevet fra en jentes perspektiv og hovedpersonen er noen år eldre enn Simon så mener jeg at den ut fra bokomtale har nok likhetstrekk med Natt på Frognerbadet til at de kan sammenlignes.

I tillegg til å skulle lese sistnevnte bok så har jeg lyst til å lese flere bøker av Henmo! Siden dette er første bok jeg leser av han så ble jeg nysgjerrig på hva annet han har utgitt- Det mest naturlige var å gå inn på hjemmesiden hans hos forlaget sitt, hvor jeg fant etpar titler jeg putter inn i leselisten min.

http://www.gyldendal.no/Forfattere/Henmo-Sverre

Håper dere som leser bloggen min  ble nysgjerrig nok på Natt på Frognerbadet til å lese den selv, det anbefaler jeg virkelig!

I dag har jeg hatt en spennende dag! I forbindelse med Skolebibliotekkunnskap 1 så skal jeg skrive en mappeoppgave og publisere på bloggen min. Jeg synes oppgave 1 var den som syntes mest interessant; her skulle vi nemlig besøke Kåre som er nyansatt på et middels stort ungdomsskolebibliotek. Hans utfordring var at alle dokumentene i biblioteket var oppstilt i hyllene etter løpenummer. Siden Kåre visste at jeg studerer skolebibliotek så lurte han på om jeg kunne komme på besøk og diskutere hvordan det er mest hensiktsmessig å stille ut bøkene i hans bibliotek.

Mitt første inntrykk da jeg kom inn i biblioteket var at det var et ryddig og fint bibliotek, som innbød til lesing. Det kunne glidd rett inn i  IFLAs retningslinjer for skolebibliotek punkt 4.2.2 Organisering av plassen. Det var hyggelige sofagrupper og det var flere steder utstillingsplasser til bøker, samt naturligvis mange hyllemeter hvor resten av bøkene var oppstilt. I tillegg var det flere studieområdet, så det var mange elever som jobbet på biblioteket i løpet av dagen.

Kåre er som nevnt nyansatt på biblioteket, og overtok denne jobben etter en ganske myndig dame. Det var ikke lett for han å foreslå endringer under opplæringen, men nå når han jobber alene så har han kommet til det at kanskje oppstillingssystemet deres ikke er det beste systemet. Jeg synes dette var en kjempespennende utfordring, og tenkte at her kan jeg bruke noe av kunnskapen jeg forhåpentligvis har ervervet i høst! Umiddelbart tenkte jeg at det er jo ingen argumenter for å stille opp dokumenter etter løpenummer, men etter litt tenking og diskutering med Kåre så kom vi frem til noen fordeler.

Den ene er at det er lett for elevene å finne de nyeste dokumentene, da det alltid er å gå til de høyeste numrene. Dersom elevene vet at det de leter etter er en nyutgivelse (for eksempel en bok), så kan de navigere mot boken uten at de først må spørre en bibliotekar hvor den står. Kåre sitt bibliotek er ikke alltid betjent, og elevene må av og til inn og låne bøker uten at han er der.

Et annet argument for å ordne etter løpenummer er at han da ikke trenger å katalogisere og klassifisere bøkene så grundig. Hadde de stått etter Deweynummer er det viktig at dette er korrekt, men han innrømmer at han ikke har jobbet så hardt med dette siden bøkene hans står etter innkjøpsdato.

Et tredje argument for å ordne bøkene slik er at det da er lett for andre lærere å slå opp i databasen og finne dokumentene elevene spør om, dersom Kåre ikke er tilstede. Man får opp et løpenummer og det er bare å finne korrekt hylle, uten å måtte se på et eventuell fag det skal stå under.

Selv om vi fant noen argumenter for å ordne dokumentene på den måten det var blitt gjort så endte vi opp med at det nok var flere argumenter for å ordne dem på en annen måte. Jeg er selv veldig fornøyd med måten dokumentene i mitt skolebibliotek er ordnet, og jeg hadde med flere bilder for å vise Kåre.

Et argument er at å lete blant løpenummer kan være vanskelig for elever som er på jakt etter et eget emne eller fag. Jeg leste akkurat Tove Pemmer Sætre sitt bidrag til fagboken Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Her fant jeg noen gode argumenter for at et bibliotek bør bli organisert på en annen måte enn etter løpenummer.

I de fleste bibliotek er dokumentene ordnet etter Deweynummer, samt egne lokale tilpasninger.

Første argument er at innen fagbøker vil litteratur om et emne stå samlet og at liknende emner står i umiddelbar nærhet. På min skole har vi fokus på 2. Verdenskrig da vi reiser på Polen-tur med 10.klasse hvert år. Jeg hadde tatt bilde av vår hylle med litteratur og viste til Kåre. Han så med en gang at her vil det bli enkelt for elever som er interessert i dette temaet å finne frem til litteraturen selv.

Et annet viktig argument er hvordan elever med spesielle behov trenger tilrettelagte samlinger for dokumenter som er egnet for dem. I mitt bibliotek har vi for eksempel en egen hylle for lettlestbøker. Har elevene først blitt introdusert for hyllen så er det lettere for dem senere å finne noe på egen hånd. Jeg sier ikke at de aldri kan lesebøker på et annet nivå, en bibliotekars oppgave er jo å finne tilrettelagt litteratur, men i noen tilfeller er det godt å lese det man er trygg på.

Jeg anbefaler Kåre å starte den dryge jobben med å stille opp dokumentene i biblioteket hans på følgende måte:

1. Først må han dele tydelig inn i skjønnlitteratur og faglitteratur.
2. Ordne faglitteratur etter Dewey.
3. Skille ut spesielle dokumenter som lettleste bøker, DVD, lydbøker, leksika etc.

På mitt bibliotek har jeg et ønske om å også skille skjønnlitteraturen i flere emner, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Kåre fortalte at det var mange elever på skolen hans som «elsket å lese krim». Et forslag kan være å dele inn skjønnlitteraturen i roman og krim, slik man gjerne finner i en fyldig bokhandel. Også fantasy-litteratur kan være en egen kategori. Dette vil kreve at Kåre jobber godt med å legge inn hyllemarkeringer i sitt datasystem, så han måtte tenke litt på det.

De elevene som var på jakt etter det nyeste vil fremdeles kunne finne disse i Kåres «nye» bibliotek. Heldigvis var det mange utstillingspunkter i biblioteket, så disse vil bli brukt til å stille ut både ny litteratur, samt lage utstillinger på aktuell tema på tvers av Deweynummer.

Tema jul

Nyheter innen flere kategorier

Det blir spennende å se hvordan biblioteket til Kåre blir til slutt, og hvilke tilbakemeldinger elevene gir på en forhåpentligvis bedre brukervennlighet!

Kilder:

http://www.ifla.org/files/assets/school-libraries-resource-centers/publications/ifla-school-library-guidelines-nr.pdf, hentet 06.12.12 kl 18.00

Sætre, T.P. (2008): Kap 3: «Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket?» i : Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. Oslo: Biblioteksentralen

Foto tatt ved Flekkefjord Ungdomsskole av Kirsti Rom

Velkommen til home.uia.no.