I dag har jeg hatt en spennende dag! I forbindelse med Skolebibliotekkunnskap 1 så skal jeg skrive en mappeoppgave og publisere på bloggen min. Jeg synes oppgave 1 var den som syntes mest interessant; her skulle vi nemlig besøke Kåre som er nyansatt på et middels stort ungdomsskolebibliotek. Hans utfordring var at alle dokumentene i biblioteket var oppstilt i hyllene etter løpenummer. Siden Kåre visste at jeg studerer skolebibliotek så lurte han på om jeg kunne komme på besøk og diskutere hvordan det er mest hensiktsmessig å stille ut bøkene i hans bibliotek.

Mitt første inntrykk da jeg kom inn i biblioteket var at det var et ryddig og fint bibliotek, som innbød til lesing. Det kunne glidd rett inn i  IFLAs retningslinjer for skolebibliotek punkt 4.2.2 Organisering av plassen. Det var hyggelige sofagrupper og det var flere steder utstillingsplasser til bøker, samt naturligvis mange hyllemeter hvor resten av bøkene var oppstilt. I tillegg var det flere studieområdet, så det var mange elever som jobbet på biblioteket i løpet av dagen.

Kåre er som nevnt nyansatt på biblioteket, og overtok denne jobben etter en ganske myndig dame. Det var ikke lett for han å foreslå endringer under opplæringen, men nå når han jobber alene så har han kommet til det at kanskje oppstillingssystemet deres ikke er det beste systemet. Jeg synes dette var en kjempespennende utfordring, og tenkte at her kan jeg bruke noe av kunnskapen jeg forhåpentligvis har ervervet i høst! Umiddelbart tenkte jeg at det er jo ingen argumenter for å stille opp dokumenter etter løpenummer, men etter litt tenking og diskutering med Kåre så kom vi frem til noen fordeler.

Den ene er at det er lett for elevene å finne de nyeste dokumentene, da det alltid er å gå til de høyeste numrene. Dersom elevene vet at det de leter etter er en nyutgivelse (for eksempel en bok), så kan de navigere mot boken uten at de først må spørre en bibliotekar hvor den står. Kåre sitt bibliotek er ikke alltid betjent, og elevene må av og til inn og låne bøker uten at han er der.

Et annet argument for å ordne etter løpenummer er at han da ikke trenger å katalogisere og klassifisere bøkene så grundig. Hadde de stått etter Deweynummer er det viktig at dette er korrekt, men han innrømmer at han ikke har jobbet så hardt med dette siden bøkene hans står etter innkjøpsdato.

Et tredje argument for å ordne bøkene slik er at det da er lett for andre lærere å slå opp i databasen og finne dokumentene elevene spør om, dersom Kåre ikke er tilstede. Man får opp et løpenummer og det er bare å finne korrekt hylle, uten å måtte se på et eventuell fag det skal stå under.

Selv om vi fant noen argumenter for å ordne dokumentene på den måten det var blitt gjort så endte vi opp med at det nok var flere argumenter for å ordne dem på en annen måte. Jeg er selv veldig fornøyd med måten dokumentene i mitt skolebibliotek er ordnet, og jeg hadde med flere bilder for å vise Kåre.

Et argument er at å lete blant løpenummer kan være vanskelig for elever som er på jakt etter et eget emne eller fag. Jeg leste akkurat Tove Pemmer Sætre sitt bidrag til fagboken Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Her fant jeg noen gode argumenter for at et bibliotek bør bli organisert på en annen måte enn etter løpenummer.

I de fleste bibliotek er dokumentene ordnet etter Deweynummer, samt egne lokale tilpasninger.

Første argument er at innen fagbøker vil litteratur om et emne stå samlet og at liknende emner står i umiddelbar nærhet. På min skole har vi fokus på 2. Verdenskrig da vi reiser på Polen-tur med 10.klasse hvert år. Jeg hadde tatt bilde av vår hylle med litteratur og viste til Kåre. Han så med en gang at her vil det bli enkelt for elever som er interessert i dette temaet å finne frem til litteraturen selv.

Et annet viktig argument er hvordan elever med spesielle behov trenger tilrettelagte samlinger for dokumenter som er egnet for dem. I mitt bibliotek har vi for eksempel en egen hylle for lettlestbøker. Har elevene først blitt introdusert for hyllen så er det lettere for dem senere å finne noe på egen hånd. Jeg sier ikke at de aldri kan lesebøker på et annet nivå, en bibliotekars oppgave er jo å finne tilrettelagt litteratur, men i noen tilfeller er det godt å lese det man er trygg på.

Jeg anbefaler Kåre å starte den dryge jobben med å stille opp dokumentene i biblioteket hans på følgende måte:

1. Først må han dele tydelig inn i skjønnlitteratur og faglitteratur.
2. Ordne faglitteratur etter Dewey.
3. Skille ut spesielle dokumenter som lettleste bøker, DVD, lydbøker, leksika etc.

På mitt bibliotek har jeg et ønske om å også skille skjønnlitteraturen i flere emner, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Kåre fortalte at det var mange elever på skolen hans som «elsket å lese krim». Et forslag kan være å dele inn skjønnlitteraturen i roman og krim, slik man gjerne finner i en fyldig bokhandel. Også fantasy-litteratur kan være en egen kategori. Dette vil kreve at Kåre jobber godt med å legge inn hyllemarkeringer i sitt datasystem, så han måtte tenke litt på det.

De elevene som var på jakt etter det nyeste vil fremdeles kunne finne disse i Kåres «nye» bibliotek. Heldigvis var det mange utstillingspunkter i biblioteket, så disse vil bli brukt til å stille ut både ny litteratur, samt lage utstillinger på aktuell tema på tvers av Deweynummer.

Tema jul

Nyheter innen flere kategorier

Det blir spennende å se hvordan biblioteket til Kåre blir til slutt, og hvilke tilbakemeldinger elevene gir på en forhåpentligvis bedre brukervennlighet!

Kilder:

http://www.ifla.org/files/assets/school-libraries-resource-centers/publications/ifla-school-library-guidelines-nr.pdf, hentet 06.12.12 kl 18.00

Sætre, T.P. (2008): Kap 3: «Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket?» i : Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. Oslo: Biblioteksentralen

Foto tatt ved Flekkefjord Ungdomsskole av Kirsti Rom