Oppgave C: Mine refleksjoner om Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo, utgitt av Gyldendal forlag 2008
Foto: VG.no
Natt på Frognerbadet er en bok jeg lenge har tenkt jeg MÅ lese,spesielt når jeg nå har begynt å ha noen timer på skolebiblioteket ved ungdomsskolen jeg jobber på. Så derfor bestemte jeg meg raskt at dette var boken jeg skulle velge til denne oppgaven!
I den boken møter vi hovedpersonen Simon som er snart ferdig med ungdomsskolen, og hans jevnaldrende gjeng på fire. Sommeren står snart før døren, og guttene balanserer en tilværelse med skole, fotball, venner, fester, bading og ikke minst kjærlighet.
Helt i starten av boken får vi vite at Simon ikke bader når det er andre til stede; han bruker t-skjorte selv om de andre guttene er avkledd på overkroppen. Litt etter litt avdekker forfatteren hva som har skjedd med Simon, at han har blitt stygt skadet i en brann da han var liten, en brann som også kostet faren hans livet. Litt uti boken møter Simon Petra, som skiller seg ut fra de andre jentene vi blir presentert for i boken. Petra er skallet, kler seg i militærbukser og virker mer moden enn de andre. Kort fortalt så blir Simon forelsket i Petra, klarer ikke helt å formidle det til de andre i gjengen, blir feig og det skjærer seg.
Simon har tre ulike mennesker/grupper å forholde seg til i disse ukene vi blir kjent med han i boken. I alle disse tre forholdene skinner det gjennom en usikkerhet hos Simon som gir seg utslag av at han føler selv at han ikke passer inn. Kameratgjengen er den vi hører mest om. Henmo beskriver det som jeg synes er en troverdig gjeng, hvor alle har sin plass i gjengen, men hvor også alle har sin sårbarhet. Frank, for eksempel blir banket opp hjemme, men får gjengen til å sverge på aldri nevne det. Henmo skildrer en gjeng som er både dårlige kamerater (iallefall i mine øyne; jeg tenker på scenen hvor de drar ned buksene på Jesper i gymtimen. Men det kan være at jeg har tar på meg voksenbrillene litt for mye), men også et samhold som ikke Simon føler han gjør seg fortjent til. Flere ganger kan vi lese ord som «jeg har ingenting å bidra med… er ingen uten dem» (s. 22), Samholdet i kameratgjengen også preget av omsorg for hverandre, og da spesielt overfor Simon. Jesper ordner blant annet den ødelagte t-skjorta hans slik at arret ikke skal være synlig (s. 27). Bengtjohnsen stiller i følge Simon alltid opp hvis noen havner i trøbbel, uansett hvem sin feil det var i utgangspunktet.
Simon føler seg altså veldig på utsiden av gjengen. Ikke bare har han arret som han er flau over, i tillegg sliter han med ønsket om å få seg en jente. Den lave selvtilliten fører blant annet til at han bruker sin egen usikkerhet på å snakke stygt om andre («Du har egentlig ganske stygge pupper» sier han til en jente på fest (s. 44)). Han tenner lett på jenter, og ville nok kastet seg over første og beste som byr seg for han. Men så møter han Petra. Selv om han blir forelsket i henne så tør han ikke vise det for resten av gjengen. Det resulterer blant annet i at når guttene snakker stygt om Petra tør ikke Simon forsvare henne. Han blir feig, noe han selv også er klar over: «En som er blottet for baller… Alltid enig med siste taler» (s. 106) Dette kulminere når Petra kommer overraskende for å se ha spille fotball, og det eneste han klarer å gjøre er å ignorere han. Denne scenen viser fint hvordan han er dratt mellom to verdener; kameratene og denne jenten som han har blitt forelsket i. Petra i sin modenhet gjennomskuer han og sier i et senere møte til han at han virker nesten flau over seg selv.
Flauhet synes jeg også går igjen i forholdet mellom Simon og mora. Sistnevnte prøver å gjøre det aller beste for sønnen, men han setter ikke lenger pris på det. Han vet at moren har ofret mye for han, men klarer ikke å vise for henne at han setter pris på det.
Jeg mener Simons lave tanker om seg selv er selvpålagt, og ikke noe som kameratene har bidratt til. Sluttscenen i boken kunne på en måte vært en typisk Hollywood-slutt, men jeg synes Henmo klarer med sitt språk å gjøre den til noe mer typisk norsk uten at det blir for mye klisje. Selv om boktittelen har med natt å gjøre har jeg valgt å bruke et bilde fra dag. Kanskje dette kan være et symbol på slutten av boken?
Det var flere ting jeg likte godt ved boken, blant annet at det var en helt «vanlig» guttegjeng som var hovedpersoner i boken. Jeg synes av og til det kan være vanskelig å anbefale en roman til guttene, men denne mener jeg at vil passe flere, da mange kan identifisere seg med Simon. I tillegg er det jo alltid et sjakktrekk å ha med litt om fotball! Han skaper troverdige personer, som jeg som ungdomsskolelærer kjenner igjen. Forholdet mellom mor og sønn er også fint fortalt synes jeg. Man kan lett kjenne igjen opprørskheten til foreldre, samtidig så viser Henmo at Simon har godhet for moren også.
Som leser følte jeg en slags ømhet for denne gutten med arret, som ikke tør å satse på seg selv, men er avhengig av kameratgjengen sin (iallefall i sine egne øyne). I løpet av boken skulle jeg ønske jeg kunne ha møtt han og sagt at «bare vent, det vil gå bra.» Heldigvis ser det ut til at han selv skjønte det på slutten! Eller iallefall var på vei til å forstå mer av livet.
Jeg må innrømme at jeg har lest for lite ungdomslitteratur til at jeg umiddelbart klarte å finne noen romaner som kunne sammenlignes med Natt på Frognerbadet. Etter å ha søkt litt rundt dukker titler som Himmelen begynner her, og Hvem er du, Alaska? opp, selv jeg ikke nødvendigvis føler det er topp match. Den jeg aller mest har lyst å sjekke ut selv siden jeg likte tematikken i Natt på Frognerbadet så godt er #frimegfradeg av C.Glaser. Selv om boken er skrevet fra en jentes perspektiv og hovedpersonen er noen år eldre enn Simon så mener jeg at den ut fra bokomtale har nok likhetstrekk med Natt på Frognerbadet til at de kan sammenlignes.
I tillegg til å skulle lese sistnevnte bok så har jeg lyst til å lese flere bøker av Henmo! Siden dette er første bok jeg leser av han så ble jeg nysgjerrig på hva annet han har utgitt- Det mest naturlige var å gå inn på hjemmesiden hans hos forlaget sitt, hvor jeg fant etpar titler jeg putter inn i leselisten min.
http://www.gyldendal.no/Forfattere/Henmo-Sverre
Håper dere som leser bloggen min ble nysgjerrig nok på Natt på Frognerbadet til å lese den selv, det anbefaler jeg virkelig!
Jo, jeg er enig med Anne Berit, du klarer å skape interesse for boka. Jeg synes at du presenterer boka på en god måte og får fram fine nyanser og karakteristiske trekk ved personframstillinga. Du er også god til å framstille din egen leseopplevelse og det engasjementet boka fikk fram hos deg.
Jeg tror bloggen kunne fungert i en sammenheng der du formidler bøker fra bibliotektet til kolleger, gir et fyldig riss av handlinga og peker på noen viktige tema i teksten, uten å røpe så mye at leseinteressen svekkes. I denne sammenhengen er det også fint at du gir lenker utover itl mer informasjon om forfatterskapet.
Vennlig hilsen
Svein Slettan
Hei Kirsti,
dette var fin lesing om Natt på Frognerbadet. J
eg har fortsatt ikke fått rotet meg til å lese denne, men ble i alle fall ikke avskrekket av å lese det du skrev her. Som du nevner så er det jo vår plikt å holde oss litt oppdatert på hva som skjer på ungdomslitteratur-fronten. Vi er heldige med å få så mye flott påfyll og inspirasjon gjennom dette studiet!
Du skriver så fint om hovedkarakteren i boka, og jeg merker jeg får litt vondt på hans vegne, bare av å lese ditt flotte innlegg. At du ble interessert i å lese mer av forfatteren gjør at jeg gleder meg til å ta fatt på denne boka.
Denne boka gleder jeg meg til å lese. Gjennom dine refleksjoner så får jeg inntrykk av at dette er en viktig bok som jeg kan anbefale for mine elever. Det at boka handler om en «vanlig» guttegjeng som flere kan identifisere seg med er jeg spesielt nysgjerrig på. Jeg synes og til tider det kan være vanskelig å anbefale romaner til gutter. Jeg liker at du har trukket inn utdrag fra boka i teksten din. Det gir meg mer informasjon om fortellingen og ikke minst språket.