{"id":69,"date":"2019-01-25T18:40:04","date_gmt":"2019-01-25T17:40:04","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/?p=69"},"modified":"2019-01-25T18:40:04","modified_gmt":"2019-01-25T17:40:04","slug":"is-110-modul-6","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/2019\/01\/25\/is-110-modul-6\/","title":{"rendered":"IS – 110 modul 6"},"content":{"rendered":"

Link til modul:<\/strong><\/p>\n

https:\/\/video.uia.no\/id\/0_lef1e30u?width=400&height=285&playerId=14973541<\/a><\/p>\n

Hva har jeg l\u00e6rt:<\/strong><\/p>\n

Static:<\/strong> omtales ogs\u00e5 som klassevariabler. Dette er variabler som er lagret kun i klassen selv, ikke i et objekt. Dette er det motsatte av instans variabler som er de vi har vanligvis holdt p\u00e5 med. Ved instans s\u00e5 blir variablene tatt med til hvert objekt som blir laget, mens ved static s\u00e5 lages objektene uten variablene, men de kan fremdeles hentes ut fra klassen.
\nKan vise dette visuelt med at du inspecter og g\u00e5r inn i det ene objektet og ser at den har en statisk variabel p\u00e5 15. Alle variabler er instans variabler.<\/p>\n

Final:<\/strong> Man bruker ofte statiske keywords for \u00e5 definere konstanter. Konstanter er like p\u00e5 variabler bare at de kan ikke endres p\u00e5 underveis. Disse konstantene kalles final.<\/p>\n

Private <\/strong>\u2013 kan kun brukes i klassen
\nPublic<\/strong> \u2013 kan bruke i den opprinnelige klassen og de andre tilgjengelige klassene.<\/p>\n

Fields\/Vriabler:<\/strong> Variabler er 99% av tiden private.
\nMetoder:<\/strong> De fleste metodene er public og kan brukes i andre klasser. Noen er ogs\u00e5 private og brukes kun for din egen del som hjelpemetoder.<\/p>\n

Interface:<\/strong> fields eller metoder som har public keyword.
\nImplementation:<\/strong> koding som har private keyword og vil holdes skjult for outside access.<\/p>\n

Informationhiding:<\/strong> N\u00e5r noe blir satt til private. To grunner: 1. programmereren som bruker koden skal ikke ha bruk for \u00e5 vite koden. 2. en bruker burde ikke f\u00e5 tilgang\/lov til \u00e5 vite koden.
\nCoupling:<\/strong> n\u00e5r man endrer implementasjonen i en klasse skal ikke gj\u00f8re det n\u00f8dvendig \u00e5 endre den i de andre klassene ogs\u00e5. m\u00e5 man det kalle det for coulpling, noe vi ikke vil ha. Weak\/loose coupling vil si at man ikke trenger \u00e5 gj\u00f8re dette, noe vi vil ha.<\/p>\n

Dokumentasjon:<\/strong> parametere, returverdier, beskrivelser av metoder\/klasser.
\nInterface til koden<\/strong>: dokumentasjon om alt du trenger \u00e5 vite for \u00e5 bruke koden uten \u00e5 lese hele implementasjon. Java doc.<\/p>\n

Hashmap<\/strong> : Er en implementasjon av et map, hvor de viktigste metodene er put og get. I et hashmap best\u00e5r hver entry en key og en verdi. For eksempel navn og nummer.
\nHashset<\/strong>: I en slik set kolleksjon lagres hvert individuelle element bare en gang g det lagres ikke i en spesiell rekkef\u00f8lge.<\/p>\n

Set seed:\u00a0<\/strong>ved \u00e5 bruke setSeed f\u00f8r man genererer et tall s\u00e5 bestemmer man en spesifikk tallrekken som blir generert. S\u00e5 hvis man avslutter og starter programmet p\u00e5 nytt, s\u00e5 vil man f\u00e5 akkurat samme tallrekken s\u00e5 lenge man har samme seed. Og man kan f. Eks. be andre sette samme seed p\u00e5 sin maskin s\u00e5 vil de f\u00e5r akkurat samme tallrekke.\u00a0S\u00e5 man gj\u00f8r de tallene man f\u00e5r forutsigbare.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Link til modul: https:\/\/video.uia.no\/id\/0_lef1e30u?width=400&height=285&playerId=14973541 Hva har jeg l\u00e6rt: Static: omtales ogs\u00e5 som klassevariabler. Dette er variabler som er lagret kun i klassen selv, ikke i et objekt. Dette er det motsatte av instans variabler som er de vi har vanligvis … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2166,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/69"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2166"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=69"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/69\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":71,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/69\/revisions\/71"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=69"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=69"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/kirstn18\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=69"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}