Her på Sørlandet er det lite som minner om at høsten er her, bortsett fra temperaturen som kryper nedover om morgenen.  Denne høsten er helt spesiell for meg – jeg har nemlig blitt student ved UIA på Skolebibliotek-kunnskap! Det er både spennende og skummelt å være student, men samtidig litt betryggende at skolen faktisk er på en skjerm! Til daglig jobber jeg som IKT-ansvarlig på en 1-10 skole i Arendal.  Et lite skolebibliotek på ungdomskolen har jeg også ansvar for, og mitt første blogginnlegg er historien om den delen av jobben som har med bøker, og ikke datamaskiner, å gjøre.

På skolen der jeg jobber hadde vi engang et helt OK skolebibliotek. Det var ikke noe stort og flott bibliotek med masse fine bøker og ansatte som kom for å hjelpe når man skulle finne en bok; men et helt OK skole-bibliotek. De som har jobbet der har vært forskjellige fra år til år, og stillingen som skolebibliotekar er 2 timer per uke. Et skolebibliotek, selv et lite og bare helt OK skolebibliotek, trenger noen til å holde orden på alle bøkene som kommer og går. Og på vår skole er det lærere som ikke har fylt opp timene fra år til år, som har fått jobben som skolebibliotekar.

For et par år siden ble det bestemt på at vår skole trengte et datarom til.  Ungdomsskole-elever har store krav til digital kompetanse når de er ferdige med 10. klasse (nå er jo de fleste bøkene inni datamaskinene, så de må lære seg hvordan de får bøkene ut ;))  «Vekk med bøkene, og inn med datamaskinene,» sa de som bestemte på skolen.

Så ble mange ermer brettet opp, og alle bøkene ble pakket ned og flyttet til «den gamle tannlegefløyen».   På veien dit forsvant all faglitteraturen, for den var det jo ingen som leste lenger. All informasjon er jo på internett. Skolebibliotekaren det året fikk plutselig fylt opp timene sine, og dermed var det ingen som jobbet 2 timer på skolebiblioteket lenger.

Bøkene sto der alene i det lille rommet, og jeg tenkte at jeg kanskje kunne høre om jeg kunne ordne med dette en stund mens de ventet på en ledig lærer, og ny skolebibliotekar. Jeg var, og er, ikke en lærer som mangler timer, men en IKT-ansvarlig som holder styr på alt som har skjerm eller strømkabel (bortsett fra kaffetrakteren). Bøker har alltid vært noe spesielt for meg, og så lenge jeg kan huske, har bøker gitt meg en enorm glede.  For lenge siden drømte jeg nok også om å bli bibliotekar, for ingenting synes jeg er bedre enn å få være blant bøker hele dagen.

De 2 timene ble «mine,» og ermer ble brettet opp igjen.  Vi fikk hyggelig besøk fra det store «ordentlige» biblioteket i byen, og en flink og blid dame som ville hjelpe oss i gang.  «Hmm,» sa hun inne på det lille rommet vårt, «her er det mye som bør kastes.» Og kaste gjorde jeg; først mye, og så enda mer.  Ungdommer vil ikke lese gamle, slitte bøker som ser ut som de har stått hos noen sin bestemor, og hennes bestemor før det igjen! Ungdommer i dag vil ha fine bøker med fine bilder og farger, bøker som lukter nytt og godt når du lukter på de.

Av sted til byen bar det: med god hjelp av skolebibliotekaren fra barneskolen som også har to timer per uke på et ordentlig skolebibliotek. Vi slo oss løs i Ark-butikken som akkurat da hadde salg. og kjøpte

mange flotte bøker.  Da bøkene kom hjem til det lille rommet ble de nok litt overrasket over at det ikke var så mange bøker der som de var vant til i byen.  For selv om rommet er lite, skal det VELDIG mange bøker til for å fylle alle de lange, hvite hyllene.  Kommunen vår har ikke så mye penger, og skolen vår setter ikke av mye penger å kjøpe bøker for… Dermed var budsjettet for innkjøp av bøker brukt opp på en ettermiddag!

Jeg begynte med friskt mot. Hyller ble flyttet og montert, en gammel PC ble satt opp med skanner med biblioteksprogram.  Det ble sene kvelder og lange helger. Så, endelig kunne elever og lærer inviteres inn (sykt gøy!). Tenk at endelig skulle noen virkelig komme inn på det lille rommet, ta i bøkene, og kanskje til og med lukte på de.  For en glede det er å overrekke en bok og spørre «Har du lest den?». Og når de svarer «Nei, det har jeg ikke,»og du bare vet at du nettopp har gitt noen flere timers underholdning og glede – kan det bli bedre?

Etter noen ganske få uker kom et par menn, kledd i kommuneklær, trampende gjennom korridoren. «Nå må alt dette ryddes vekk!» sa de. Jeg kjente en stor klump i halsen; det kunne ikke være sant! Hadde jeg ikke vært så sjokkert, hadde jeg nok begynt å gråte med det samme. Men det var sant, og hele «den gamle tannlegefløyen» der det lille skolebiblioteketskolebiblioteket var, skulle pusses opp til elever. Det tok flere dager før jeg kom meg igjen, og likevel var det umulig å fatte det som skulle skje.

Ferien og oppussing kom altfor fort.  Ermene ble brettet opp igjen, denne gangen for å pakke ned hele herligheten, og stappe det inn på et enda mindre rom som ikke skulle oppusses.  Den lange sommerferien tok slutt, og første arbeidsdag var kommet.  Sjokket over det som møtte meg igjen, var nesten større enn beskjeden om at alt måtte bort; for inne på rommet der det IKKE skulle gjøres noe, der alle hyller, møbler og bøker var lagret, var det boret flere hull i muren for nytt ventilasjonsanlegg. Men… de som gjorde borejobben hadde ikke dekket til noe av det som sto i rommet.

Alt, absolutt alt, var dekket av rød murpuss! Da vaktmesteren fikk se kaoset, var det han som fikk sjokk.  Han tilkalte straks vaskepersonell som gjorde sitt beste for å få vekk murpuss fra bøkene, og alt det andre i rommet. Da jeg begynte å flytte ut tingene viste det seg at det på langt nær var alt som trengte en vask. Bøtte etter bøtte med vann gikk til, men de stakkars bøkene måtte jeg rengjøre med tørr klut – en etter en. Alle som er glad i bøker vet at bøker ikke er glade i vann!

Nå lysner det litt igjen, og klumpen og sjokket er borte. Jeg har fått opp hyllene igjen og begynt å plassere bøkene.  Denne gangen vil jeg organisere bøkene på en annerledes måte; det er kjempeviktig at de som kommer dit skal se på bøkene, få LYST til å ta i dem, og så LESE de. Her inne på dette lille rommet skal det komme fine folk, for det er akkurat det elevene på skolen vår er! Tenk om jeg kan få flere av dem til å like bøker!

Det er nemlig det jeg drømmer om; at de fine bøkene med de fine bildene og fargene blir lagt i en ryggsekk og kommer til et hjem. Om bøkene kommer seg så langt som inn i en annen bygning, er jo hele historien om bibliotekets lange reise blitt til noe som virkelig BETYR noe!  Og tenk om gutten eller jenta i huset kommer på skolen med et bredt smil om munnen, og spør en annen gutt eller jente «Har du lest denne?»

For meg er det viktig å få nye tanker og ideer i denne prosessen. Å lese hva andre gjør og, ikke minst, se bilder av «ordentlige skolebibliotek».  Det er en god måte for meg å holde motet oppe. Inspirasjonen finner jeg mye på nettet, og en av mine favorittsider er ubok.no.

Jeg var så heldig å være med på Barnebokfestivalen i 

Grimstad, hvor jeg møtte damene bak denne siden; Nina Aalstad og Siri Moland.

Facebook er også en stadig kilde til informasjon og opplysninger. Ved å «like» for eksempel Skolebibliotekarer i ungdomskole og videregående skole, har jeg daglig kontakt med andre skolebibliotekarer i hele landet.

Det er fortsatt mange timers jobbing for å få alt på plass i skolebiblioteket mitt. Og jeg har mange  planer for det. Det skal være datamaskiner der også, så jeg kan lære ungdommene hvordan de kan finne informasjonen de trenger. Og for ikke å glemme faglitteraturen som er borte fra bokhyllene, men ligger inne i datamaskinen. De som vil ha tak i den må vite hvordan de skal lete!  Og det, kjære lesere, får dere vite mer om utover høsten når temaet blir søking på internett! 🙂

Kilde: http://www.joshburton.com/projects/moonbot_film1.asp