{"id":15,"date":"2021-03-01T10:20:33","date_gmt":"2021-03-01T09:20:33","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/?p=15"},"modified":"2021-03-01T10:20:33","modified_gmt":"2021-03-01T09:20:33","slug":"nabosprak-og-nabosprakundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/2021\/03\/01\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"

Norsk har to nabospr\u00e5k, svensk og dansk. Professor i nordisk spr\u00e5kvitenskap ved NTNU, Stian H\u00e5rstad, sier at forutsetningen for at to spr\u00e5k kan kalles nabospr\u00e5k, er at forholdet mellom dem m\u00e5 v\u00e6re slik at de som bruker dem kan samtale med og forst\u00e5 hverandre uten at de p\u00e5 forh\u00e5nd har f\u00e5tt noen oppl\u00e6ring i det andre spr\u00e5ket (H\u00e5rstad, 2021, s. 18).<\/p>\n

Samarbeidet mellom landene i Norden er nedfelt i den s\u00e5kalte Helsingforsavtalen<\/em> fra 1962, og sier ogs\u00e5 noe om undervisningen i skolen. Elevene skal f\u00e5 l\u00e6re om «spr\u00e5k, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de \u00f8vrige nordiske land» (H\u00e5rstad, 2021, s. 16). En av de viktigste grunnene til at vi skal drive med nabospr\u00e5kundervisning i skolen i dag er at vi i Norge kan forst\u00e5 og bli forst\u00e5tt av mer enn 16 millioner mennesker i v\u00e5re skandinaviske naboland uten \u00e5 m\u00e5tte benytte oss av et tredje spr\u00e5k (vanligvis engelsk). Dette kalles\u00a0ettspr\u00e5kprinsippet<\/em> (H\u00e5rstad, 2021, s. 12).<\/p>\n

I l\u00e6replanverket for grunnskolen,\u00a0Kunnskapsl\u00f8ftet 2020<\/em> (ogs\u00e5 kalt\u00a0Fagfornyelsen<\/em>), er det sagt noe om svensk og dansk i et av de fem kjerneelementene innenfor faget norsk,\u00a0Tekst i kontekst:<\/em>\u00a0Elevene skal «utforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa» p\u00e5 v\u00e5re to nabospr\u00e5k (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det f\u00f8rste kompetansem\u00e5let der l\u00e6replanen i norsk sier noe om nabospr\u00e5kundervisning, finner vi etter 7. trinn og handler om at barna skal kunne lese ulike typer tekster ogs\u00e5 p\u00e5 svensk og dansk og samtale om disse. Etter 10. trinn er det et m\u00e5l at elevene b\u00e5de skal h\u00f8re og selv lese tekster p\u00e5 de to nabospr\u00e5kene og fokusere p\u00e5 innhold og spr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2021, s. 55). Nabospr\u00e5kundervisningen legger alts\u00e5 stor vekt p\u00e5 at elevene skal v\u00e6re lyttere og lesere. I tillegg skal de kunne videreformidle tanker om tekstene de har jobbet med. Samtidig legger l\u00e6replanen opp til at barna b\u00e5de skal v\u00e6re utforskende og reflekterende. Dette forutsetter at de m\u00e5 v\u00e6re aktive og deltakende, og ogs\u00e5 til en viss grad i stand til \u00e5 analysere (H\u00e5rstad, 2021, s. 56).<\/p>\n

Flere foreninger og organisasjoner har opprettet nettsider der de blant annet presenterer undervisningsmateriell som kan brukes i grunnskolen i forbindelse med nabospr\u00e5kundervisning. Som kontaktl\u00e6rer i en klasse p\u00e5 6. trinn vil jeg se litt n\u00e6rmere p\u00e5 en av disse,\u00a0Foreningen Norden<\/em>, som\u00a0ble stiftet allerede i 1919 for \u00e5 forsterke det nordiske samarbeidet p\u00e5 det kulturelle omr\u00e5det (H\u00e5rstad, 2021, s. 15).<\/p>\n

\"Foreningen\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\"Foreningen<\/p>\n

Organisasjonen har en egen nettside, www.norden.no<\/a>. I menyen \u00f8verst p\u00e5 siden er\u00a0skole<\/em>\u00a0en av overskriftene. N\u00e5r jeg g\u00e5r inn der (www.norden.no\/skole<\/a>), ser jeg f\u00f8rst foreningens eget syn p\u00e5 sin rolle i skolen: «Foreningen Norden legger til rette for at elever skal f\u00e5 god undervisning om Norden, og \u00e5 skape kontakt, samarbeid og vennskapsb\u00e5nd mellom elever i Norden.» Organisasjonen \u00f8nsker ogs\u00e5 at alle elever b\u00f8r f\u00e5 «en nordisk opplevelse» i l\u00f8pet av skoletida i tillegg til \u00e5 gi l\u00e6replanene «et uttalt nordisk perspektiv» og at det blir st\u00f8rre fokus p\u00e5 Norden og de nordiske spr\u00e5kene i l\u00e6rerutdanningen. Dessuten tilbyr foreningen blant annet medlemskap for skoler og inviterer til nordisk litteraturuke og forfatterbes\u00f8k (Foreningen Norden, 2021).<\/p>\n

Navigerer jeg meg tilbake til nettstedets hovedside, finner jeg en fane med tittelen Norden i<\/em> undervisningen<\/em> (www.norden.no\/aktiviteter\/norden-i-undervisning<\/a>). Her blir det presentert mye materiell som kan bestilles, og en del av dette er aktuelt til bruk i nabospr\u00e5kundervisning p\u00e5 ulike trinn i skolen.<\/p>\n

Heftet Bli kjent med Norden<\/em> tar for seg den felles nordiske historien og sammenlikner de tre skandinaviske spr\u00e5kene. I heftet m\u00f8ter elevene dronning Margrete, som styrte b\u00e5de Danmark, Sverige og Norge p\u00e5 slutten av 1300-tallet. Dette undervisningsopplegget passer if\u00f8lge Foreningen Norden best p\u00e5 mellomtrinnet, men kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 8.-10. trinn. Bli kjent med Norden<\/em> er noe jeg kunne tenke meg \u00e5 pr\u00f8ve ut selv p\u00e5 7. trinn, der historien om dronning Margrete og Kalmarunionen er tema i samfunnsfag. Til undervisningsopplegget f\u00f8lger det med fargeleggingsark som kan lastes ned gratis.<\/p>\n

\"Undervisningsmateriell\"\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\"Norden<\/p>\n

Bruk skandinavisk!<\/em> inneholder en plakat og brosjyre der elevene f\u00e5r l\u00e6re fakta om spr\u00e5kfellesskapet i Norden i tillegg til at de kan l\u00f8se et s\u00e5kalt «nabospr\u00e5k-kryssord». Foreningen mener dette opplegget kan brukes fra 5. trinn til og med videreg\u00e5ende skole. Dette er ogs\u00e5 noe jeg kunne tenke meg \u00e5 vurdere som et supplement til nabospr\u00e5kundervisningen, men jeg\u00a0<\/i>ville\u00a0nok ha sjekket det ut f\u00f8rst, i og med at det er beregnet for elever mellom 10 og 19 \u00e5r.<\/p>\n

\"Norden<\/p>\n

To lydb\u00f8ker p\u00e5 dansk er ogs\u00e5 blant undervisningsmateriellet som tilbys;\u00a0Mustafas kiosk\u00a0<\/em>av Jakob M. Strid, som etter Foreningen Nordens syn kan benyttes helt fra 1. klasse, og Ole Lund Kirkegaards\u00a0Gummi-Tarzan,\u00a0<\/em>som anbefales for mellomtrinnet. Begge disse lydb\u00f8kene kan nok trygt brukes. Jeg har flere ganger lest\u00a0Gummi-Tarzan<\/em> h\u00f8yt for elever, vel \u00e5 merke p\u00e5 norsk, og den har alltid v\u00e6rt en sikker vinner.<\/p>\n

\"Norden\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\"Norden<\/p>\n

Foreningen Norden har sin egen digitale undervisningsportal, nordeniskolen.org<\/a>. Her finnes b\u00e5de tekster, filmer og spill, og ogs\u00e5 en egen nordisk miniordbok der elevene kan s\u00f8ke etter ord p\u00e5 de ulike nordiske spr\u00e5kene. Alt materiellet er gratis. Dessuten kan Norden i skolen<\/em> bidra til \u00e5 opprette kontakt og samarbeid med skoler i andre nordiske land, og det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte til ulike prosjekter der m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre forst\u00e5else for de nordiske spr\u00e5kene.<\/p>\n

I en egen film om nabospr\u00e5kene f\u00e5r barna h\u00f8re b\u00e5de norsk, svensk og dansk tale, og det ligger ogs\u00e5 ute to svenske kortfilmer, Dans p\u00e5<\/em>\u00a0tunn is<\/em> og\u00a0Jag vill n\u00e5 dig<\/em>\u00a0med tilh\u00f8rende oppgaver. I tillegg finner man en instruksjonsfilm i fire deler,\u00a0Bygg i lego p\u00e5 nabospr\u00e5k<\/em>, der elevene kan lytte aktivt til b\u00e5de svensk og dansk. Alle disse filmene er anbefalt til bruk p\u00e5 5.-7. trinn. For de yngre elevene (2.-4. trinn) finnes den danske filmen\u00a0Vito graver et hul<\/em>. Jeg har lyst til \u00e5 teste ut flere av filmene i undervisningssammenheng, da jeg tror dette kan bidra til \u00e5 \u00f8ke elevenes motivasjon for \u00e5 l\u00e6re om v\u00e5re to nabospr\u00e5k. Opplegget er ogs\u00e5 lett tilgjengelig.<\/p>\n

Spillet\u00a0Rap It Up<\/em> er beregnet for mellomtrinnet og g\u00e5r ut p\u00e5 at det spilles 10 sekunder av en rapp p\u00e5 et av de nordiske spr\u00e5kene. Elevene skal lytte til musikken og gjette hvilket land innslaget kommer fra. Dette kunne jeg ogs\u00e5 godt tenke meg \u00e5 bruke i klassen min, ikke minst fordi jeg tror spillet vil appellere til mange av elevene.<\/p>\n

\"Norden<\/p>\n

Nabospr\u00e5kundervisning i skolen er viktig. Norge, Sverige og Danmark er land som p\u00e5 mange m\u00e5ter er like, noe som gj\u00f8r det naturlig med et utstrakt samarbeid p\u00e5 tvers av landegrensene. Det er derfor av stor betydning at menneskene i de tre landene l\u00e6rer om hverandres spr\u00e5k, slik at de b\u00e5de kan forst\u00e5 og kommunisere bedre. Ved \u00e5 bli n\u00e6rmere kjent med Foreningen Norden er jeg blitt gjort oppmerksom p\u00e5 noen nye innfallsvinkler til nabospr\u00e5kundervisningen som jeg nok kommer til \u00e5 benytte meg av i min egen klasse. Dette tror jeg kommer til \u00e5 gj\u00f8re undervisningen bedre og mer interessant, og elevenes kunnskaper om svensk og dansk vil forh\u00e5pentligvis \u00f8ke.<\/p>\n

Kilder:\u00a0<\/strong><\/p>\n

Foreningen Norden. (2021).\u00a0https:\/\/www.norden.no\/<\/a><\/p>\n

H\u00e5rstad, S. (2021).\u00a0Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em> (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n

Utdanningsdirektoratet. (2020, 28. mai).\u00a0Norsk (NOR01-06): Kjerneelementer<\/em>.\u00a0https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/kjerneelementer<\/a><\/p>\n

Bildene er hentet fra f\u00f8lgende nettsteder:<\/p>\n

https:\/\/www.norden.no\/<\/a><\/p>\n

https:\/\/www.norden.no\/aktiviteter\/norden-i-undervisning<\/a><\/p>\n

https:\/\/www.norden.no\/skole\/undervisningsmateriell<\/a><\/p>\n

https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norsk har to nabospr\u00e5k, svensk og dansk. Professor i nordisk spr\u00e5kvitenskap ved NTNU, Stian H\u00e5rstad, sier at forutsetningen for at to spr\u00e5k kan kalles nabospr\u00e5k, er at forholdet mellom dem m\u00e5 v\u00e6re slik at de som bruker dem kan samtale … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3031,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/15"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3031"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=15"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/15\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":31,"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/15\/revisions\/31"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=15"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/komorkesto\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=15"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}