\u201cVar ikke Hamsun norsk? Han snakker jo svensk, eller dansk, eller noe \u2026 Sett p\u00e5 tekst!\u201d<\/p>\n
Dette er en uttalelse fra en elev p\u00e5 10.trinn. Situasjonen oppstod da vi skulle se den norsk\/svensk\/danske spillefilmen om Knut Hamsuns liv i en norsktime. Knut Hamsun\u00a0spilles av\u00a0Max von Sydow som er svensk, mens danske\u00a0Ghita N\u00f8rby\u00a0spiller Marie.\u00a0De norske skuespillerne Anette Hoff\u00a0og\u00a0Sverre Anker Ousdal\u00a0spiller henholdsvis Ellinor Hamsun og\u00a0Vidkun Quisling (Filmweb 2019). I tillegg til en engasjerende historie utl\u00f8ste denne filmen mange undringer rundt nettopp valg av skuespillere og spr\u00e5k.<\/p>\n
Vi satte p\u00e5 tekst. Svensk tekst.<\/p>\n
Da frustrasjonen hadde lagt seg inns\u00e5 de etter hvert, ogs\u00e5 de mest fordomsfulle, at de forstod godt hva som ble sagt. Det tok heller ikke s\u00e5 lang tid f\u00f8r de begynte de \u00e5 legge merke til ord som var annerledes, oversettelser som kanskje ikke var det de selv hadde valgt, betydningen av ord de ikke var sikre p\u00e5. Filmen startet en bevisstgj\u00f8ring hos elevene uten at de var klar over det selv. Filmstudiearkene som ble brukt i etterkant hadde vi hentet via nettsiden norden.no. Siden er enkel i bruk, der presenteres ulike undervisningsopplegg, tema og lenker til andre nyttige nettsider, i dette tilfellet Filmweb.no (Foreningen Norden, 2019).<\/p>\n
Det var mange grunner til at vi lot elevene p\u00e5 10.trinn se filmen om Hamsun. Den handler om svik, etikk og moral, 2.verdenskrig, norgeshistorie, og ikke minst en anerkjent og dyktig forfatter. Men i tillegg til alt dette handler det alts\u00e5 ogs\u00e5 om nabospr\u00e5k. Kunnskapsm\u00e5lene sier at \u00abelevene skal kunne lese og tolke, forst\u00e5 tekster fra de ulike skandinaviske landene\u00bb (H\u00e5rstad , s. 55). At det er viktig, har jeg ikke behov for \u00e5 bestride, men hvor god er jeg til \u00e5 legge det inn i undervisningen? If\u00f8lge H\u00e5rstad (s.28) er det flere enn meg som er ganske d\u00e5rlige. Unders\u00f8kelser viser at det nedprioriteres. Hvorfor er ikke godt \u00e5 si, men det sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg kaster et blikk p\u00e5 nettsidene som er oppgitt i oppgaven, at det er fort \u00e5 glemme hvor mye mer som f\u00f8lger i kj\u00f8lvannet av \u00e5 forst\u00e5 hverandre.<\/p>\n
23.mars 1962 blir det politisk vedtatt gjennom Helsingforsavtalens artikkel 8, at \u00abUndervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om spr\u00e5k, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de \u00f8vrige nordiske land, herunder F\u00e6r\u00f8yene, Gr\u00f8nland og \u00c5land.\u00bb \u00a0(Foreningen Norden, 2019).<\/p>\n
Helt siden 1919 har imidlertid Foreningen Norden \u00f8nsket \u00e5 \u00ablegge til rette for at elever skal f\u00e5 god undervisning om Norden, skape kontakt, samarbeid og vennskapsb\u00e5nd mellom elever i Norden, slik at de kan ta del i det nordiske spr\u00e5k- og kulturfellesskapet\u00bb (Foreningen Norden, 2019). \u00a0I dag har foreningen en oversiktlig og tiltalende nettside der hovedsakene presenteres. Det er urovekkende at jeg ikke har presentert denne i st\u00f8rre grad for elevene mine. Gjennom foreningen kan man lete etter sommerjobb, melde seg p\u00e5 leir, s\u00f8ke stipend for utdannelse eller \u00f8nske seg forfatterbes\u00f8k i skolen. Alle aktivitetene og tilbudene er basert p\u00e5 et nordisk samarbeid. Foreningen mener at et slikt samarbeid \u00f8ker antall muligheter for alle og styrker de nordiske landenes stemme p\u00e5 den globale arenaen (Foreningen Norden, 2019). Ogs\u00e5 H\u00e5rstad (2017, s.11) p\u00e5peker hvor stor effekt man har av felles spr\u00e5klig og kulturell forst\u00e5else i Norden.<\/p>\n
Av flere grunner kunne elevene greit forst\u00e5 nabospr\u00e5kene i den nevnte filmen. Historisk har vi v\u00e6rt i union med b\u00e5de Sverige og Danmark. I Norge har vi to skriftspr\u00e5k og fortsatt et bredt utvalg dialekter. \u00a0En kort filmsnutt p\u00e5 nettsiden forteller om nabospr\u00e5kene. En av ungdommene sier at \u00abnorsk er dansk uttalt p\u00e5 svensk\u00bb. Filmen forteller ogs\u00e5 det mange av oss kanskje har en oppfattelse av, at nordmenn lettest forst\u00e5r dansk skriftspr\u00e5k, men n\u00e5r det kommer til uttale er det svensk som lettest blir forst\u00e5tt (Foreningane Nordens Forbund, 2019). Det rike utvalget av filmer til bruk i undervisningen viser at nettsiden og flere med denne, har forst\u00e5tt viktigheten av \u00e5 lytte til spr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2017, s 73).<\/p>\n
\u00c5 lytte for \u00e5 gjenkjenne spr\u00e5k er alts\u00e5 en viktig del av nabospr\u00e5kundervisningen (H\u00e5rstad 2017, s.23), nettopp derfor er det fint \u00e5 se at flere av nettsidene legger opp til mulighet for \u00e5 starte chat med elever i andre nordiske land, og \u00e5 starte bekjentskap med vennskapsskoler. H\u00e5rstad poengterer ogs\u00e5 i sin bok viktigheten av \u00ab\u00e5 m\u00f8te naboene\u00bb. Det personlige m\u00f8tet kan ikke overvurderes i forbindelse med spr\u00e5kl\u00e6ring. I tidlige skole\u00e5r har ogs\u00e5 brevveksling stor effekt. F\u00f8r skrivekompetansen er tilstrekkelig, kan brevene formes som fellestekst p\u00e5 bakgrunn av samtale i klassen. H\u00e5rstad nevner Foreningen Norden, som et tips til hjelp i undervisningen i sin bok (H\u00e5rstad, 2017, s.63)<\/p>\n
Oppgaveteksten viser til fem ulike nettsider der nabospr\u00e5kundervisning st\u00e5r sentralt. Sidene har noe ulik utforming, men ser likevel ut til \u00e5 ha et visst samarbeid. Linker til oppgaver, programmer og organisasjoner leder meg p\u00e5 kryss og tvers mellom sidene. Felles for dem alle, er at de inspirerer.<\/p>\n
Forsiden til foreningene norden.no og fnfnorden.org handler om fremtiden, samarbeid, politikk og vennskap. Lett tilgjengelig er likevel \u00abskole-fanen\u00bb, mulighetene til \u00e5 n\u00e5 de overordnede m\u00e5lene starter jo, if\u00f8lge H\u00e5rstad (2017, s.55), i skolen. Forslagene og mulighetene er mange og gode. Personlig synes jeg fokus p\u00e5 tverrfaglighet er et godt valg. M\u00e5lene vi skal gjennom er stadig mer omfattende, mens tiden vi har til r\u00e5dighet forblir den samme. Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 dokumentarer og presentere undervisningsopplegg rettet mot samfunnsproblematikk, tilrettelegges det for tverrfaglig og engasjerende undervisning.<\/p>\n
Spesielt nettsidene norden.no og fnfnorden.org har fokus p\u00e5 fellesskap og samfunnsbevissthet. Store overordnede saker som politikk, medier og samferdsel b\u00f8r kunne skape engasjement hos flere aldersgrupper. Antakelig er tilbud om spr\u00e5kreiser, sommerjobb og utdanning i et annet land attraktivt for unge. Vanligvis kribler det i denne aldersgruppen etter muligheter for selvrealisering og sosial utvikling. Kjenner de til sidene gjennom undervisningen er kanskje terskelen lavere for \u00e5 gj\u00f8re det man dr\u00f8mmer om. Uten tvil er dette en m\u00e5te \u00e5 bygge en viktig grunnmur p\u00e5, for et godt fellesskap mellom landene.<\/p>\n
<\/p>\n
Kildeliste:<\/strong><\/p>\n Filmweb, 2019. Hamsun. Hentet 15.02.19 fra https:\/\/www.filmweb.no\/skolekino\/incoming\/article1011886.ece<\/a><\/p>\n Foreningane Nordens Forbund (u.\u00e5). Norden i skolen. Hentet 15.02.19 fra https:\/\/nordeniskolen.org\/nn<\/a><\/p>\n Foreningerne Nordens Forbund (u.\u00e5). Norden i skolen. Hentet 15.02.19 fra https:\/\/www.fnfnorden.org\/norden-i-skolen<\/a><\/p>\n Foreningen Norden, (u.\u00e5). Nordisk film i undervisningen. Hentet 15.02.19 fr\u00e5 www.norden.no\/aktiviteter\/nordisk-film-i-undervisningen<\/a><\/p>\n Foreningen Norden (u.\u00e5). Vi forener norden. Hentet 15.02.19 fra www.norden.no<\/a><\/p>\n H\u00e5rstad, S.(2017).Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning <\/em>(1.utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.<\/p>\n Janson, B.K. & Skjelbred, D. (2014). Grannespr\u00e5kundervisning. Jansson, B.K. & Traavik, H. (red). Norskboka: Norsk for grunnskolel\u00e6rerutdanning 1-7<\/em> (s. 279 \u2013 290). Oslo. Universitetsforlaget.<\/p>\n Nordiske sprogpiloter (u.\u00e5). Nordiske sprogpiloter \u2013 spr\u00e5kpiloter. Hentet 15.02.19 fra \u00a0http:\/\/www.sprogpiloter.org\/p\/kontakt_27.html<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u201cVar ikke Hamsun norsk? Han snakker jo svensk, eller dansk, eller noe \u2026 Sett p\u00e5 tekst!\u201d Dette er en uttalelse fra en elev p\u00e5 10.trinn. Situasjonen oppstod da vi skulle se den norsk\/svensk\/danske spillefilmen om Knut Hamsuns liv i en norsktime. Knut Hamsun\u00a0spilles av\u00a0Max von Sydow som er svensk, mens danske\u00a0Ghita N\u00f8rby\u00a0spiller Marie.\u00a0De norske skuespillerne … <\/p>\n