Flere av elevene ser oppgitt p\u00e5 meg, det er mandag morgen, vi starter dagen med lesekvart. For noen av elevene er det riktignok en myk og god start p\u00e5 dagen, men for sv\u00e6rt mange av dem, og jeg har selv gjort meg opp en mening om at det utelukkende gjelder de \u00absvake\u00bb elevene, virker ideen om \u00e5 lese et kvarter i starten av hver skoledag helt ubegripelig.<\/p>\n
Klassen og jeg m\u00f8ttes i august, n\u00e5 er det s\u00e5 vidt blitt september og min oppfatning om leselyst sl\u00e5r sprekker denne mandagen idet ei av de mest samvittighetsfulle og arbeidsomme jentene ser oppgitt p\u00e5 meg og sier: \u00abJeg forst\u00e5r ikke hvorfor vi skal lese? Vi kan det jo! Vi g\u00e5r p\u00e5 9.trinn og vi l\u00e6rte \u00e5 lese for mange \u00e5r siden. \u2026\u00bb. Det knyter seg i magen min, hvor mange opplever det s\u00e5nn? Jeg er redd det er altfor mange. Kanskje vi bare skulle droppe dette evige maset om \u00e5 lese?<\/p>\n
I 2017 skrev Morgenbladet f\u00f8lgende: \u00abDagens ungdom trenger b\u00f8ker som kan hjelpe dem med sine identitetsprosjekter. I altfor stor grad handler dagens selvrealisering om selfies, shopping og kroppshysteri. \u00c5 oppleve verden gjennom noen andres blikk, gir ungdomsleseren mulighet for refleksjon og tenkning rundt hvem de vil v\u00e6re og hva de vil med livene sine p\u00e5 en langsommere og sunnere m\u00e5te\u00bb (Helgesen,P., 2017). I tillegg kan Folkehelseinstituttet fortelle at trivsel og god livskvalitet beskytter b\u00e5de mot psykiske og fysiske plager (FHI,2019), det m\u00e5 jo bety god folkehelse?<\/p>\n
Derfor forklarer jeg elevene mine etter beste evne, fors\u00f8ker \u00e5 inspirere og overtale. Det er jo norskfaget som virkelig former oss som mennesker! Men i etterkant av dette blir jeg usikker, stemmer det jeg sa? Stemmer sitatet fra Morgenbladet? Det som den nye l\u00e6replanen s\u00e5 fint skriver om norskfaget, i forhold til folkehelse og livsmestring? At det \u00abgir elevene grunnlag for \u00e5 kunne gi uttrykk for egne f\u00f8lelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for \u00e5 h\u00e5ndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap\u00bb? (Utdanningsdirektoratet, 2020)<\/p>\n
Selv var jeg annerledes i vennegjengen, oppvokst p\u00e5 g\u00e5rd, holdt p\u00e5 med hest, jobbet helger og ferier. De andre spilte h\u00e5ndball eller basketball, feriene tilbrakte de p\u00e5 fjellet, eller p\u00e5 sj\u00f8en. Likevel var jeg alltid inkludert. Som familie var vi praktiske og arbeidsomme. Pappa mekaniker og mamma hjelpepleier. Jeg, som i tillegg likte \u00e5 slappe av med en god bok, trivdes med \u00e5 studere og endte opp med en god utdannelse, var jo ogs\u00e5 i familiesammenheng sv\u00e6rt annerledes. Det var liksom en velsignelse at jeg tross alt ogs\u00e5 hadde noen praktiske evner. Likevel har jeg alltid f\u00f8lt meg trygg p\u00e5 at jeg h\u00f8rer til, p\u00e5 valgene mine, p\u00e5 den jeg er. Noen sier at det ikke er en selvf\u00f8lge, det er gjort unders\u00f8kelser som viser at barn av foreldre med h\u00f8y utdannelse lettere ogs\u00e5 velger \u00e5 ta h\u00f8y utdannelse, og da selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 motsatt (Raaum O.,\u00a0Raabe M., 2004). Men jeg gjorde ikke det. Det var ingen som direkte stakk kjepper i hjulene for meg, de lot meg gj\u00f8re som jeg ville, men det var ingen tvil om at de ikke hadde anelse om hva jeg holdt p\u00e5 med, hva som var fremtiden min. Jeg hadde ingen m\u00e5lrettet heiagjeng. Hvorfor gjorde jeg det likevel? Startet p\u00e5 studier uten \u00e5 kjenne noen fra f\u00f8r? Hvorfor var jeg s\u00e5 trygg p\u00e5 at jeg valgte riktig ved \u00e5 studere meg gjennom \u00e5r etter \u00e5r, flytte ut, bo p\u00e5 hybel, h\u00e5ndtere studiel\u00e5n og \u00e5 m\u00e5tte jobbe langt hjemmefra fordi utdannelsen min ikke n\u00f8dvendigvis sikret meg jobb \u00abhjemme\u00bb?<\/p>\n
Til jul et \u00e5r, jeg var kanskje 13, fikk jeg to b\u00f8ker i en ny serie for ten\u00e5ringer, jeg l\u00e5nte dem videre til venninna mi og vi ble hekta. Historien om jenta som ble plassert i fosterhjem, hvordan hun oppfattet situasjonene annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg, frustrasjonen, frykten, bagasjen hun hadde med seg hele livet.<\/p>\n
Det ble flere b\u00f8ker enn dette selvf\u00f8lgelig, lesegleden avtok ikke. \u00c5 dykke inn i en historie eller et tema er for meg en n\u00f8dvendig avkobling fra dagens hektiske samfunn, samtidig som er det noe trygt i det \u00e5 kunne kjenne seg igjen i andre, speile seg og finne likheter. Er det dette som har hjulpet meg \u00e5 mestre livet? B\u00f8kene? Man trenger alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 finne disse likhetene i n\u00e6re relasjoner. Ogs\u00e5 l\u00e6replanen sier at lesing av skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa b\u00e5de kan bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring (Utdanningsdirektoratet, 2020)<\/p>\n
Mye har hendt mye siden ten\u00e5rene. Som voksen ser jeg at jeg fortsatt er alene om lesegleden. Den har ikke smittet over p\u00e5 hverken mann eller barn. Barna har enn\u00e5 ikke forst\u00e5tt at b\u00f8kene jeg leste for dem var n\u00f8ye utvalgt for \u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 mestre livet. Jeg er fortsatt utskuddet, hun med utdannelse, som m\u00e5 google hvordan man pumper luft i sykkeldekket n\u00e5r det finnes et ukjent antall ulike ventiler. Det er uforst\u00e5elig og til stor underholdning for min ellers s\u00e5 nevenyttige familie.<\/p>\n
Poenget mitt er; det gj\u00f8r meg ingenting, jeg er stolt av \u00e5 v\u00e6re det utskuddet. Jeg tror det er fordi jeg er trygg. Jeg vet hvem jeg er, at jeg klarer meg, jeg vet at mennesker er ulike og likevel like gode. Jeg behersker norskfaget, jeg kan finne informasjon n\u00e5r jeg er usikker, jeg kan hjelpe barna mine n\u00e5r de trenger det, jeg har trening i \u00e5 vurdere hvilke kilder jeg kan stole p\u00e5. Formelt spr\u00e5k i offentlige dokumenter skremmer meg heller ikke.<\/p>\n
Og ikke minst; b\u00f8kene jeg fikk til jul det \u00e5ret jeg var 13 var helt klart en spire til hvor jeg er i dag. Det er spennende \u00e5 jobbe med ungdom, bli kjent med dem, fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 og kanskje hjelpe. Med st\u00f8tte i egne erfaringer kan jeg stille meg bak p\u00e5standene i Morgenbladet og i l\u00e6replanen, lesing av skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa har bidratt til min identitetsutvikling og har hjulpet meg \u00e5 mestre livet. Jeg m\u00e5 huske \u00e5 minne meg selv p\u00e5 det, for ekte leseglede er forh\u00e5pentligvis smittsomt.<\/p>\n
<\/p>\n
Folkehelseinstituttet. (2019). Fakta om livskvalitet og trivsel. Hentet fra https:\/\/www.fhi.no\/fp\/psykiskhelse\/livskvalitet-og-trivsel\/livskvalitet-og-trivsel\/<\/a><\/p>\n Helgesen, P (2017, 23.august) \u00c5 gjenkjenne seg selv i litteraturen. Morgenbladet.<\/em> Hentet fra https:\/\/morgenbladet.no\/2017\/08\/gjenkjenne-seg-selv-i-litteraturen<\/a><\/p>\n <\/p>\n Raaum O.,\u00a0Raabe M., (2004, 17.mars) Foreldres utdanning avgj\u00f8rende for barnas skolegang. Hentet fra SSB.no https:\/\/www.ssb.no\/utdanning\/artikler-og-publikasjoner\/foreldres-utdanning-avgjorende-for-barnas-skolegang<\/a><\/p>\n \u00a0<\/em><\/p>\n Utdanningsdirektoratet. (2020).\u00a0L\u00e6replan i norsk\u00a0<\/em>(NOR01\u201306). Hentet fra https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Flere av elevene ser oppgitt p\u00e5 meg, det er mandag morgen, vi starter dagen med lesekvart. For noen av elevene er det riktignok en myk og god start p\u00e5 dagen, men for sv\u00e6rt mange av dem, og jeg har selv gjort meg opp en mening om at det utelukkende gjelder de \u00absvake\u00bb elevene, virker ideen … <\/p>\n