
{"id":72,"date":"2020-10-08T20:46:08","date_gmt":"2020-10-08T19:46:08","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/krisli04\/?p=72"},"modified":"2020-10-08T20:46:08","modified_gmt":"2020-10-08T19:46:08","slug":"norskfaget-i-baerekraftig-utvikling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/2020\/10\/08\/norskfaget-i-baerekraftig-utvikling\/","title":{"rendered":"Norskfaget, i b\u00e6rekraftig utvikling ?"},"content":{"rendered":"<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kaffekoppen 08.15 p\u00e5 pauserommet er frivillig, men helt n\u00f8dvendig for godf\u00f8lelsen utover dagen. P\u00e5 f\u00e5 minutter l\u00f8ser vi dagens avisquiz og st\u00f8rre verdensproblemer, et kj\u00e6rt pusterom mellom de siste forberedelsene for dagen og m\u00f8tet med elevene. Det n\u00e6rmer seg \u00abFokusuke\u00bb og de tverrfaglige m\u00e5lene er dagens diskusjonstema. I fokusuken l\u00f8ses timeplanen opp, undervisningen foreg\u00e5r p\u00e5 tvers av fag og samles rundt et felles tema. Denne gangen vurderes \u00abplast i havet\u00bb, men hvordan man kan knytte temaet til de tverrfaglige m\u00e5lene og de ulike fagene?<\/p>\n<p>-Vi tenker oss at hovedfokus legges p\u00e5 m\u00e5let \u00abB\u00e6rekraftig utvikling\u00bb, det ble vel tatt bort fra norskfaget, ble det ikke?<\/p>\n<p>-Men forrige gang hadde vi bokuke, vi trenger kanskje ikke ha s\u00e5 mye fokus p\u00e5 norskfaget denne gangen, eller? Det er realistene som snakker, rett skal v\u00e6re rett, vi m\u00e5 gi og ta.<\/p>\n<p>Det er helt i orden at de ikke har fulgt s\u00e5 godt med p\u00e5 debatten rundt norskfaget, men n\u00e5 ser jeg en gylden mulighet til b\u00e5de \u00e5 fortelle hvor allsidig og n\u00f8dvendig norskfaget virkelig er. Viske bort litt uvitenhet.<\/p>\n<p>Da man satte i gang prosessen mot en fagfornyelse tok man utgangspunkt i det man s\u00e5 p\u00e5 som viktige utfordringer i samfunnet og derfor ogs\u00e5 i skolen, og vedtok tre fagovergripende tema: \u00abFolkehelse og livsmestring\u00bb, \u00abDemokrati og medborgerskap\u00bb og \u00abB\u00e6rekraftig utvikling\u00bb (Ulvestad, 2019). Jobben med \u00e5 innlemme de tre temaene var omfattende og ble delegert til b\u00e5de fagspesifikke og tverrfaglige utvalg. Forslagene ble s\u00e5 sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring, beslutningsprosessen skulle v\u00e6re demokratisk (Hanem, 2019).<\/p>\n<p>S\u00e5 skjedde det, at kunnskapsdepartementet gikk gjennom h\u00f8ringsutkastene og bestemte at det ikke var faglig basis for alle fagovergripende tema i alle fag, og f\u00f8lgelig fjernet \u00abB\u00e6rekraftig utvikling\u00bb fra norskfaget (Ulvestad, 2019).<\/p>\n<p>Dette satte i gang en debatt som mine kollegaer helt tydelig har f\u00e5tt med seg bruddstykker av, men som de ikke fulgte helt i m\u00e5l. De f\u00e5 minuttene p\u00e5 morgenen strekker ikke helt til, men kollegaene mine er nysgjerrige og samtalen fortsetter p\u00e5 trinnm\u00f8tet.<\/p>\n<p>I prosessen frem mot h\u00f8ringsutkastene var det som sagt gjort en grundig jobb med \u00e5 knytte de tverrfaglige emnene til de ulike fagene. Roar Ulvestad, lektor i norsk og tillitsvalgt i utdanningsforbundet som s\u00e5 mange av oss kjenner til, kastet seg inn i debatten og p\u00e5pekte en utgreiing om b\u00e6rekraft i norskfaget: \u00abGjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene kunnskap om hvordan tekster framstiller naturen og forholdet mellom mennesket og dets fysiske omgivelser lokalt og globalt. Gjennom fagets tekstmangfold, kritisk lesing og dialog utvikler elevene evnen til \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som oppst\u00e5r n\u00e5r samfunnet endres i en mer b\u00e6rekraftig retning. Norskfaget bidrar til at elevene myndiggj\u00f8res til \u00e5 handle og p\u00e5virke samfunnet gjennom spr\u00e5ket.\u00bb Den er for god til \u00e5 vrakes, skriver han (Ulvestad, 2019) .<\/p>\n<p>Dette styrkes av resultatene fra masteroppgaven til Remy Andersen, han fant tydelige bevis p\u00e5 at arbeid med litteratur p\u00e5 ulike m\u00e5ter kan knyttes til b\u00e6rekraftig utvikling (Andersen, 2018).<\/p>\n<p>I et debattinnlegg i Aftenposten skriver Gunnhild Hanem at \u00e5rsaken til klimaendringene og \u00f8deleggelsen av \u00f8kosystemer er resultatet av et bestemt natursyn. Hun skriver ogs\u00e5 at litteraturen kan utfordre dette natursynet der vi ser naturen som en ressurs, ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved bildet vi har av verden og oss selv (Hanem, 2019).<\/p>\n<p>Debatten runget i mediene, og selv om ikke realistkollegaene mine fikk det med seg s\u00e5 f\u00f8rte den frem. I det endelige utkastet til den nye l\u00e6replanen er \u00abB\u00e6rekraftig utvikling\u00bb ett av tre tverrfaglige overordnede m\u00e5l for norskfaget (Utdanningsdirektoratet, 2020).<\/p>\n<p>For meg er det lett \u00e5 forst\u00e5, men det er ogs\u00e5 viktig for meg at andre ser hvilken ressurs norskfaget er, ogs\u00e5 i arbeidet med \u00abb\u00e6rekraftig utvikling\u00bb. Det er som tidligere nevnt, i norskfaget elevene m\u00f8ter litteratur. De presenteres for skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster de kan kjenne seg igjen i og tekster som forklarer mulige konsekvenser av ulike handlinger. B\u00e5de skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster og fagtekster kan belyse ulike sider av saker de visste lite om, og ikke minst gir lesing av alle typer litteratur muligheter for \u00e5 \u00f8ve opp utholdenheten til \u00e5 sette seg inn i tema de i utgangspunktet ikke forst\u00e5r at ang\u00e5r dem selv.<\/p>\n<p>Som bonde kjenner jeg ofte \u00abb\u00e6rekraftig utvikling\u00bb p\u00e5 kroppen, det handler om \u00e5 forvalte og ivareta p\u00e5 en m\u00e5te som gir livsgrunnlag b\u00e5de for meg selv og for de som kommer etter meg. Valgene jeg tar p\u00e5virker hvilke muligheter barna mine f\u00e5r, det er s\u00e5 n\u00e6rt og lett \u00e5 forholde seg til. Blant elevene p\u00e5 skolen er det f\u00e5 som kjenner til landbruket p\u00e5 denne m\u00e5ten, men n\u00e5r jeg forteller, da lytter de. Norskfaget handler ikke bare om \u00e5 lese, det handler ogs\u00e5 om \u00e5 lytte og \u00e5 formidle. For enkelte inspirerer det igjen til lesing, i form av \u00e5 utforske, finne svar, fordype seg, men det gjelder ikke alle. Det jeg har erfart er imidlertid at i slike timer er alle elevene engasjerte i klasserommet, de f\u00e5r god trening i retorikk og muntlig aktivitet, de stiller kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og er saklig uenige. De ivrigste engasjerer seg ogs\u00e5 n\u00e5r kommunen \u00f8nsker \u00e5 bygge sv\u00f8mmehall p\u00e5 jordbruksareal og de har gode argumenter for lokalt produsert mat. De trenes i \u00e5 forst\u00e5 hvorfor og \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 st\u00e5 opp for b\u00e6rekraftig utvikling.<\/p>\n<p>Kildekritikk er ogs\u00e5 en vesentlig del av faget, elevene \u00f8ver opp forst\u00e5else for at noen kan ha interesse av \u00e5 presentere saker ensidig eller feil slik blant annet Gunnhild Hanem poengterte i leserinnlegget sitt (Hanem, 2019). I f\u00f8lge Udir skal man jobbe for at elevene skal kunne lese kritisk, kunne delta i dialog og b\u00e5de forst\u00e5 og h\u00e5ndtere interessekonflikter som kan oppst\u00e5 n\u00e5r samfunnet endres i en mer b\u00e6rekraftig retning (Utdanningsdirektoratet, 2020).<\/p>\n<p>Det handler jo om b\u00e6rekraftig utvikling og plast i havet det! Atter en gang er norskfaget ivaretatt i \u00abFokusuka\u00bb, helt uten \u00e5 stikke kjepper i hjulene for de andre fagene. Tvert imot, og helt objektivt sett fra en norskl\u00e6rers perspektiv; det er norskfaget som b\u00e6rer \u00abFokusuka\u00bb \ud83d\ude0a<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Hanem G. (2019, 29.mai). B\u00e6rekraften som ble borte. <em>Aftenposten<\/em>. Hentet fra <a href=\"https:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/debatt\/i\/6jW2R0\/brekraften-som-ble-borte\">https:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/debatt\/i\/6jW2R0\/brekraften-som-ble-borte<\/a><\/p>\n<p>Ulvestad R. (2019, 27.mars). Norskl\u00e6rerens rop p\u00e5 b\u00e6rekraft. <em>Utdanningsnytt.<\/em> Hentet fra <a href=\"https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/baerekraftig-utvikling-norsk-roar-ulvestad\/norsklaererens-rop-pa-baerekraft\/140883\">https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/baerekraftig-utvikling-norsk-roar-ulvestad\/norsklaererens-rop-pa-baerekraft\/140883<\/a><\/p>\n<p>Andersen R. (2018) Norskfaget i m\u00f8te med utdanning for b\u00e6rekraftig utvikling. Hentet fra <a href=\"https:\/\/www.duo.uio.no\/handle\/10852\/64268\">https:\/\/www.duo.uio.no\/handle\/10852\/64268<\/a><\/p>\n<p>Utdanningsdirektoratet. (2020).\u00a0<em>L\u00e6replan i norsk\u00a0<\/em>(NOR01\u201306). Hentet fra <a href=\"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\">https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; Kaffekoppen 08.15 p\u00e5 pauserommet er frivillig, men helt n\u00f8dvendig for godf\u00f8lelsen utover dagen. P\u00e5 f\u00e5 minutter l\u00f8ser vi dagens avisquiz og st\u00f8rre verdensproblemer, et kj\u00e6rt pusterom mellom de siste forberedelsene for dagen og m\u00f8tet med elevene. Det n\u00e6rmer seg \u00abFokusuke\u00bb og de tverrfaglige m\u00e5lene er dagens diskusjonstema. I fokusuken l\u00f8ses timeplanen opp, undervisningen foreg\u00e5r &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/2020\/10\/08\/norskfaget-i-baerekraftig-utvikling\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abNorskfaget, i b\u00e6rekraftig utvikling ?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2264,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2264"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=72"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74,"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72\/revisions\/74"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=72"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=72"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/krisli04\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=72"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}