Gleden av å gå seg vill

NB! For en eller annen grunn vil ikke kommentarene funke på dette originale inlegget, så jeg laget en kopi der det funker.

Bokens tittel er noe jeg alltid har har lagt stor vekt på. En tittel vil hente deg inn og kanskje i større grad enn en tegning på omslaget kan, vil den skape forventninger til innholdet som skjuler seg inn i boken. For å forklare grunnen til at jeg valgte å studere Skolebibliotekarkunnskap, føler jeg at tittelen «Veien blir til mens du går deg vill», av Dag Evjenth passer meg godt, fordi det har nemlig ikke vært en strak vei.

Det å finne ambisjoner eller drømmer som faktisk passer for hvem vi er og skal bli er neimen ikke lett. «Det er bare tull med folkehøyskole» sa min daværende kontaktlærer til meg på mitt siste år av videregående skole. «Du burde gå rett på et studie, og følge det veien ut». Ja, da fikk jeg vel gjøre nettopp det. Jeg skulle i alle fall ikke bli lærer, det var nok at begge foreldrene mine var det. Jeg var jo veldig glad i å reise, så noe rundt der kanskje. Diplomater reiste jo til andre land, så da ble det førstevalget statsvitenskap.

Jeg fant raskt ut at jeg var mer interessert i studentlivet, enn jeg var i selve studiet. Da en god venn av meg nevnte at han skulle studere spillprogrammering, så tenkte jeg at gresset så mye grønnere ut på den siden og hoppet da over til en ny plen. Det ble noen gode år med spillprogrammering og jeg fikk samlet både kunnskap og vennskap som vil være med meg resten av livet, men motivasjonen for å jobbe med studiet som yrke var fortsatt ikke der.

Det gikk en del tid før den delen av meg endelig våknet opp. Den delen av meg som var sulten på å lære. Jeg skulle velge selv denne gangen, etter mye søk og refleksjon. Endelig kom det; jeg ville bli bibliotekar. For hva i all verden kan være vakrere enn å se en danne leselyst, å være med på å fremme den? For å lese ofte, lese mye og lese variert har vært og vil alltid være viktig for meg, både som en hobby og som en ressurs for å lære og vokse som person. Jeg ville være med på kulturprosjekter, sette i gang forfatterbesøk, hjelpe elever søke etter ressurser og komme fram til svar ved refleksjon. Men dette hørtes skremmende ut som pedagogikk. Kanskje det ikke var så negativt allikevel.

Kort tid etter fant jeg studiet skolebibliotekkunnskap og det passet som smør på nybakt brød. Ikke bare skal man være der for å holde styr på biblioteket, ikke bare organisere og legge inn og søke i databaser(som faktisk er utrolig gøy), men man hadde også en viktig med-pedagogisk rolle. Som skolebibliotekar ville jeg kunne være med på å bidra til skolegangen, et ønske jeg hadde fortrengt dypt nede i den mørkeste hule. Det var selvsagt flere fordeler med å velge dette studiet. Jeg har for eksempel leilighet med min samboer og behøver den faste stillingen jeg allerede er i for å dekke årlige utgifter. Et studie som hovedsaklig var nettbasert var derfor perfekt, så lenge jeg var streng med meg selv og faktisk jobbet godt.

Nå er da studiet igang og jeg er klar for å ta all kunnskapen det kan gi. Spesielt spent er jeg på å lære bibliotekfaglig kunnskap. Jeg vil øke kompetansen min i organisering, lære meg indeksering og klassifisere skriftlig og digitale ressurser. Etter hvert vil jeg kunne bruke denne kunnskapen til effektiv håndtering av databasesystemer som brukes på ulike biblioteker og kanskje til egen bruk ved scripting og programmering. Programmering skal jo tross alt med i den nye lærerplanen. Jeg vil lære hvordan jeg som skolebibliotekar kan bidra i læringsprosessen og bruke dette i praksis.

Det vil også komme godt med å kunne utvide horisontene når det gjelder litteratur og medier. Jeg har fordypet meg mye i skjønnlitteratur, men vil finne gleden i lesing av og bruken av sakprosa og øke min egen «literacy». Jeg ønsker å forbedre kunnskapen min om faglitteratur som hovedsaklig er laget for bruk i skolen og hvordan man også kan bruke skjønnlitteratur, som jeg allerede er veldig kjent med, som en ressurs i læringen.

Det kommer jo også en ny lærerplan som kanskje, i min mening, er den beste så langt. Jeg ønsker etter hvert å kunne leve opp til kravene som «Fagfornyelsen» stiller, og jeg er utrolig spent å se resultatet av denne nye lærerplanen og hvordan man kan hjelpe elever å utvikle sin leseforståelse og evne til å utforske.

Det er vel dette som er gleden av å gå seg vill, da kan du finne veien som virkelig passer deg.

På villveien møter man alle slags skapninger. (Opphavsrett: Tatt fra mine egne bilder)