Dette er min besvarelse på oppgave 1, hvor jeg er en skolebibliotekar på en ny skole med et helt nytt skolebibliotek. Dette hypotetiske Skolebiblioteket tilhører en ungdomsskole. Jeg skal her legge fram min plan for plassering og organisering av biblioteket, samt hva som skal vektlegges ved registrering i katalog.
Det å starte helt fra bunnen av, der alt er flott og nytt har jeg ikke noe erfaring med. Derimot har jeg på praksisen min på et etablert skolebibliotek, vært med på å re-organisere et allerede etablert system, som nok vil komme godt med under planleggingen. Det jeg vil spesielt holde fokus på er å tilpasse dette nye biblioteket til målgruppen på skolen, altså ungdommer. Man vil jo kanskje anta at siden dette er snakk om aldersgrupper fra alderen 13 – 15 år så er de allerede godt kjent med generelle organiseringer av bibliotek, og vil lett kunne finne fram til det materiellet de ønsker. Likevel føler jeg det er viktig at systemet kan gjennspeile dagens teknologi, som streber etter å være mer tilgjengelig og enklere å bruke.
Det er også viktig at dette skolebiblioteket fortsetter arbeidet med leselyst som forhåpentligvis skolebiblioteket på barneskolen har begynt. Når alt kan finnes på nettet, hvordan skal biblioteket klare å fange oppmerksomheten til ungdommene, hvordan skal vi holde de interessert i å lese? Jeg vil først og fremst legge opp en tema-basert plan for organiseringen. Hyllene skal deles inn i temaer som “Vitenskap”, “Håndtverk”, og “Fantasy”. Dette er for at de som bruker biblioteket kan med en gang se tydelig hvor ting er når de kommer inn og vil tenke “Her skal jeg gå for å finne det jeg vil lese”.
I fagboken “Essential Classification” skriver Vanda Broughton at “In order for anyone to find material about a given topic it is essential that the individual books and other items in the collection have had their subject content identified and recorded.” (Broughton, 2017, side 5)
Etter bøkene er organisert etter disse temaene, kan det legges til underkategorier. For eksempel på “Historie” kommer da “Antikken”, “Middelalderen” osv. I enden av hver hylle er det enda en indikator på hva de kan finne der, nemlig en oppstilt bok som kan være en representasjon av resten av hyllen. Dette kan være en god måte å anbefale bøker, samt at det gir en liten wow-faktor for de som titter på hyllen, siden det er enklere å velge en bok fra omslaget på forsiden og ikke siden.
Er det nok volum på alt materiellet vi har under hver enkelt tema, samt underkategori, skal det deretter organiseres i alfabetisk rekkefølge ved bruk av forfatters etternavn. Alfabetisk rekkefølge er altså ikke det viktigste aspektet i denne planen for organisering av materiellet. Registreres bøkene riktig inn is databasesystemet skal det være kjapt og enkelt og finne en bok etter forfatter og tittel, men etter min mening er det viktigere å gjøre hyllene innbydende og spennende, spesielt når det gjelder ungdommer. Dog kan det være lurt å bruke forfatternavn som underkategori for visse temaer som har en veldig kjent forfatter, eller der det er stort volum av en viss forfatter sine bøker, som for eksempel “J.R.R Tolkien” og “Fantasy”
Denne gjelder selvsagt like mye for faglitteratur. Vil en ungdom som har problemer med matematikken og ønsker å lese seg opp på dette, lete etter en viss forfatter? Nei, de vil nok lete etter underkategoriene “Algebra”, “Divisjon”, som igjen ligger under temaet “Matematikk”. Med denne planen gir det også mulighet til å lage hyller med bøker som ellers blir bortgjemt i vanlige hyller. Som transperson er det for eksempel veldig viktig for meg at bøker som rører inn på LGBTQIA+ får dette inn på sin egen hylle, sitt eget tema. Altfor ofte tar ikke biblioteker inn nok av disse bøkene, eller så blir de bortgjemt i tema som “Romaner” eller “Kjærlighet”.
Det siste del av planen er å ha dedikerte bord/stands ved inngangen der man har rykende ferske anbefalinger i ulike temaer, muligens anbefalinger fra elevene selv, slik at de får desto større tilhørighet til skolebiblioteket. Kanskje ville det også vært aktuelt med en stand der bøker som er relevante for denne månedens pensum, slik at elevene kan utdype seg i de ulike feltene. Så kort oppsummert er planen for organiseringen; Synlighet, synlighet synlighet! På alle butikker setter de opp “sjokker-hyller” og fenger med farger, uthevinger og lignende. De skal selge produkter, ja, men vi skal få folk til å lese, og samme strategi kan etter min mening brukes like effektivt.
Kildehenvisning:
Broughton, V. (2017). Essential classification. London: Facet