Category Archives: Uncategorized

Leksjon 2, oppgave C

Jeg har valgt å gi mine refleksjoner om boken Alt Jeg Skylder Deg Er Juling  av Arne Svingen. Det er den første boken jeg har lest av Svingen, men det blir definitivt ikke den siste. Måten han klarer å sette seg inn i ungdommens sinn er helt utrolig. Jeg trodde aldri at en ungdomsroman, fantastisk eller realistisk, skulle klikke så bra med meg som denne boken har gjort. Spesielt overrasket er jeg når boken også er skrevet fra et “jeg” perspektiv, noe som jeg selv syns ofte kan være slitsomt å lese. Litt mer informasjon om Arne Svingen og bøkene hans kan finnes på https://arnesvingen.com/om-arne-svingen/

Alt Jeg Skylder Deg Er Juling er en ungdomsroman skrevet av Arne Svingen og utgitt i 2019. Boken følger Herman, en gutt på 17 år fra Grodruddalen. Gjennom handlingen får man inntrykk av at Herman er både intelligent og reflektert, men han har et grovt temperament, og løser oftere konflikter med knyttnevene sine i stedet for ord. Herman er ikke en bølle, eller tar del i organisert kriminalitet. Han mener selv det ikke er meningsløs vold han bedriver. Alle slag han gir syn han fortjenes av de som mottar de. På sin måte har han en sterk moralsk kode, der han kun bedriver vold mot de som skader andre, de som er frekke og uhyggelige, og de som kan tåle “rettferdigheten” hans.

Noe av grunnen til denne oppførselen ligger i Hermans oppvekst, som kommer i lyset senere i boken. Mye kan være innlært, mens det føles som om det også er en slags trang for å ha kontroll, for å finne en mening med all elendigheten. Herman møter sin like i Silje, som ikke legger skjul på at hun både forstår og beundrer Hermans “knyttnever av rettferdighet”. Hun har en liste med folk som har gjort henne vondt, og nå har hun endelig funnet en partner som kan utføre den “rettferdigheten”. Men vold løser ingenting sies det, og i denne handlingen er det både sikkert og visst. Disse ungdommene tar seg kraftig vann over hodet, og hendelsene eskalerer langt utenfor deres kontroll. Slutten av boken legger opp til et håp derimot. Et håp at Herman lærer av alt som har skjedd, at han kan se en annen vei en den som er knadd inn med sinne og vold.

Det er nemlig dette sinnet som facsinerer meg med denne boken om Herman. Han har det sinnet som er unikt til en ungdom, og spesielt en ungdom som står litt utenfor. Jeg har selv kjent på dette sinnet i min ungdomstid og iblant var det som det skulle spise meg opp fra innsiden. Men jeg har kommet meg vekk fra det, slik som forhåpentligvis Herman også er på vei til å gjøre. I mye medier legger vi en slags beundring over “the lone avenger”. Ofte er det menn, eller mann alene, som ikke kan finne rettferdighet i samfunnet rundt seg, og tar loven i egne hender.

Det vinkles da som at denne “beundringsverdige” borgerverneren gjør ofte mye ufyselig som mord og vold, men alt vinkles som at det er rettferdig og eneste utvei. Men det man ofte ser i virkeligheten er jo at slike “løsninger” ikke skaper trygghet hos de som har blitt gjort vondt mot, de som skal hevnes. Ofte gjør det heller vondt verre. Vi kan nesten si at planene Herman og Silje utfører er kun personlig tilfredsstillelse, som de gjemmer bak en misforståelse av hva som er rett og et svart-hvitt syn på verden som en vekt som må balanseres.

Språket i boken er lett, men helt klart ikke uten dybde. Skildringene og refleksjonene som gjøres er godt rettet mot målgruppen ungdom, og unge voksne. Den er spenningsfylt og holder oppmerksomheten gjennom hele handlingen. Kanskje spesielt er den relevant nå i disse tider. Det går ikke mange dager mellom nyheter om voldsepisoder  her i Oslo, der ungdom har vært innblandet. Det er ikke lenger slik at vi kan holde på holdninger som “jaja, gutter er gutter”, eller “det er jo vanlig å være litt lettsint når man er ung.” Det strekker ikke til. Jeg håper at en slik bok som dette kan kanskje være med på å skape mer dialog rundt vold blant ungdom, og gi flere en mulighet til å komme seg ut av slik destruktiv situasjon, eller i alle fall å kunne søke hjelp til det.

Dette er min besvarelse på oppgave 1, hvor jeg er en skolebibliotekar på en ny skole med et helt nytt skolebibliotek. Dette hypotetiske Skolebiblioteket tilhører en ungdomsskole. Jeg skal her legge fram min plan for plassering og organisering av biblioteket, samt hva som skal vektlegges ved registrering i katalog.

Det å starte helt fra bunnen av, der alt er flott og nytt har jeg ikke noe erfaring med. Derimot har jeg på praksisen min på et etablert skolebibliotek, vært med på å re-organisere et allerede etablert system, som nok vil komme godt med under planleggingen. Det jeg vil spesielt holde fokus på er å tilpasse dette nye biblioteket til målgruppen på skolen, altså ungdommer. Man vil jo kanskje anta at siden dette er snakk om aldersgrupper fra alderen 13 – 15 år så er de allerede godt kjent med generelle organiseringer av bibliotek, og vil lett kunne finne fram til det materiellet de ønsker. Likevel føler jeg det er viktig at systemet kan gjennspeile dagens teknologi, som streber etter å være mer tilgjengelig og enklere å bruke.

Det er også viktig at dette skolebiblioteket fortsetter arbeidet med leselyst som forhåpentligvis skolebiblioteket på barneskolen har begynt. Når alt kan finnes på nettet, hvordan skal biblioteket klare å fange oppmerksomheten til ungdommene, hvordan skal vi holde de interessert i å lese? Jeg vil først og fremst legge opp en tema-basert plan for organiseringen. Hyllene skal deles inn i temaer som “Vitenskap”, “Håndtverk”, og “Fantasy”. Dette er for at de som bruker biblioteket kan med en gang se tydelig hvor ting er når de kommer inn og vil tenke “Her skal jeg gå for å finne det jeg vil lese”.

I fagboken “Essential Classification” skriver Vanda Broughton at “In order for anyone to find material about a given topic it is essential that the individual books and other items in the collection have had their subject content identified and recorded.” (Broughton, 2017, side 5)

Etter bøkene er organisert etter disse temaene, kan det legges til underkategorier. For eksempel på “Historie” kommer da “Antikken”, “Middelalderen” osv. I enden av hver hylle er det enda en indikator på hva de kan finne der, nemlig en oppstilt bok som kan være en representasjon av resten av hyllen. Dette kan være en god måte å anbefale bøker, samt at det gir en liten wow-faktor for de som titter på hyllen, siden det er enklere å velge en bok fra omslaget på forsiden og ikke siden.

Er det nok volum på alt materiellet vi har under hver enkelt tema, samt underkategori, skal det deretter organiseres i alfabetisk rekkefølge ved bruk av forfatters etternavn. Alfabetisk rekkefølge er altså ikke det viktigste aspektet i denne planen for organisering av materiellet. Registreres bøkene riktig inn is databasesystemet skal det være kjapt og enkelt og finne en bok etter forfatter og tittel, men etter min mening er det viktigere å gjøre hyllene innbydende og spennende, spesielt når det gjelder ungdommer. Dog kan det være lurt å bruke forfatternavn som underkategori for visse temaer som har en veldig kjent forfatter, eller der det er stort volum av en viss forfatter sine bøker, som for eksempel “J.R.R Tolkien” og “Fantasy”

Denne gjelder selvsagt like mye for faglitteratur. Vil en ungdom som har problemer med matematikken og ønsker å lese seg opp på dette, lete etter en viss forfatter? Nei, de vil nok lete etter underkategoriene “Algebra”, “Divisjon”, som igjen ligger under temaet “Matematikk”. Med denne planen gir det også mulighet til å lage hyller med bøker som ellers blir bortgjemt i vanlige hyller. Som transperson er det for eksempel veldig viktig for meg at bøker som rører inn på LGBTQIA+ får dette inn på sin egen hylle, sitt eget tema. Altfor ofte tar ikke biblioteker inn nok av disse bøkene, eller så blir de bortgjemt i tema som “Romaner” eller “Kjærlighet”.

Det siste del av planen er å ha dedikerte bord/stands ved inngangen der man har rykende ferske anbefalinger i ulike temaer, muligens anbefalinger fra elevene selv, slik at de får desto større tilhørighet til skolebiblioteket. Kanskje ville det også vært aktuelt med en stand der bøker som er relevante for denne månedens pensum, slik at elevene kan utdype seg i de ulike feltene. Så kort oppsummert er planen for organiseringen; Synlighet, synlighet synlighet! På alle butikker setter de opp “sjokker-hyller” og fenger med farger, uthevinger og lignende. De skal selge produkter, ja, men vi skal få folk til å lese, og samme strategi kan etter min mening brukes like effektivt.

Kildehenvisning:

Broughton, V. (2017).  Essential classification. London: Facet

Bokens tittel er noe jeg alltid har har lagt stor vekt på. En tittel vil hente deg inn og kanskje i større grad enn en tegning på omslaget kan, vil den skape forventninger til innholdet som skjuler seg inn i boken. For å forklare grunnen til at jeg valgte å studere Skolebibliotekarkunnskap, føler jeg at tittelen «Veien blir til mens du går deg vill», av Dag Evjenth passer meg godt, fordi det har nemlig ikke vært en strak vei.

Det å finne ambisjoner eller drømmer som faktisk passer for hvem vi er og skal bli er neimen ikke lett. «Det er bare tull med folkehøyskole» sa min daværende kontaktlærer til meg på mitt siste år av videregående skole. «Du burde gå rett på et studie, og følge det veien ut». Ja, da fikk jeg vel gjøre nettopp det. Jeg skulle i alle fall ikke bli lærer, det var nok at begge foreldrene mine var det. Jeg var jo veldig glad i å reise, så noe rundt der kanskje. Diplomater reiste jo til andre land, så da ble det førstevalget statsvitenskap.

Jeg fant raskt ut at jeg var mer interessert i studentlivet, enn jeg var i selve studiet. Da en god venn av meg nevnte at han skulle studere spillprogrammering, så tenkte jeg at gresset så mye grønnere ut på den siden og hoppet da over til en ny plen. Det ble noen gode år med spillprogrammering og jeg fikk samlet både kunnskap og vennskap som vil være med meg resten av livet, men motivasjonen for å jobbe med studiet som yrke var fortsatt ikke der.

Det gikk en del tid før den delen av meg endelig våknet opp. Den delen av meg som var sulten på å lære. Jeg skulle velge selv denne gangen, etter mye søk og refleksjon. Endelig kom det; jeg ville bli bibliotekar. For hva i all verden kan være vakrere enn å se en danne leselyst, å være med på å fremme den? For å lese ofte, lese mye og lese variert har vært og vil alltid være viktig for meg, både som en hobby og som en ressurs for å lære og vokse som person. Jeg ville være med på kulturprosjekter, sette i gang forfatterbesøk, hjelpe elever søke etter ressurser og komme fram til svar ved refleksjon. Men dette hørtes skremmende ut som pedagogikk. Kanskje det ikke var så negativt allikevel.

Kort tid etter fant jeg studiet skolebibliotekkunnskap og det passet som smør på nybakt brød. Ikke bare skal man være der for å holde styr på biblioteket, ikke bare organisere og legge inn og søke i databaser(som faktisk er utrolig gøy), men man hadde også en viktig med-pedagogisk rolle. Som skolebibliotekar ville jeg kunne være med på å bidra til skolegangen, et ønske jeg hadde fortrengt dypt nede i den mørkeste hule. Det var selvsagt flere fordeler med å velge dette studiet. Jeg har for eksempel leilighet med min samboer og behøver den faste stillingen jeg allerede er i for å dekke årlige utgifter. Et studie som hovedsaklig var nettbasert var derfor perfekt, så lenge jeg var streng med meg selv og faktisk jobbet godt.

Nå er da studiet igang og jeg er klar for å ta all kunnskapen det kan gi. Spesielt spent er jeg på å lære bibliotekfaglig kunnskap. Jeg vil øke kompetansen min i organisering, lære meg indeksering og klassifisere skriftlig og digitale ressurser. Etter hvert vil jeg kunne bruke denne kunnskapen til effektiv håndtering av databasesystemer som brukes på ulike biblioteker og kanskje til egen bruk ved scripting og programmering. Programmering skal jo tross alt med i den nye lærerplanen. Jeg vil lære hvordan jeg som skolebibliotekar kan bidra i læringsprosessen og bruke dette i praksis.

Det vil også komme godt med å kunne utvide horisontene når det gjelder litteratur og medier. Jeg har fordypet meg mye i skjønnlitteratur, men vil finne gleden i lesing av og bruken av sakprosa og øke min egen «literacy». Jeg ønsker å forbedre kunnskapen min om faglitteratur som hovedsaklig er laget for bruk i skolen og hvordan man også kan bruke skjønnlitteratur, som jeg allerede er veldig kjent med, som en ressurs i læringen.

Det kommer jo også en ny lærerplan som kanskje, i min mening, er den beste så langt. Jeg ønsker etter hvert å kunne leve opp til kravene som «Fagfornyelsen» stiller, og jeg er utrolig spent å se resultatet av denne nye lærerplanen og hvordan man kan hjelpe elever å utvikle sin leseforståelse og evne til å utforske.

Det er vel dette som er gleden av å gå seg vill, da kan du finne veien som virkelig passer deg.

På villveien møter man alle slags skapninger. (Opphavsrett: Tatt fra mine egne bilder)

NB! For en eller annen grunn vil ikke kommentarene funke på dette originale inlegget, så jeg laget en kopi der det funker.

Bokens tittel er noe jeg alltid har har lagt stor vekt på. En tittel vil hente deg inn og kanskje i større grad enn en tegning på omslaget kan, vil den skape forventninger til innholdet som skjuler seg inn i boken. For å forklare grunnen til at jeg valgte å studere Skolebibliotekarkunnskap, føler jeg at tittelen «Veien blir til mens du går deg vill», av Dag Evjenth passer meg godt, fordi det har nemlig ikke vært en strak vei.

Det å finne ambisjoner eller drømmer som faktisk passer for hvem vi er og skal bli er neimen ikke lett. «Det er bare tull med folkehøyskole» sa min daværende kontaktlærer til meg på mitt siste år av videregående skole. «Du burde gå rett på et studie, og følge det veien ut». Ja, da fikk jeg vel gjøre nettopp det. Jeg skulle i alle fall ikke bli lærer, det var nok at begge foreldrene mine var det. Jeg var jo veldig glad i å reise, så noe rundt der kanskje. Diplomater reiste jo til andre land, så da ble det førstevalget statsvitenskap.

Jeg fant raskt ut at jeg var mer interessert i studentlivet, enn jeg var i selve studiet. Da en god venn av meg nevnte at han skulle studere spillprogrammering, så tenkte jeg at gresset så mye grønnere ut på den siden og hoppet da over til en ny plen. Det ble noen gode år med spillprogrammering og jeg fikk samlet både kunnskap og vennskap som vil være med meg resten av livet, men motivasjonen for å jobbe med studiet som yrke var fortsatt ikke der.

Det gikk en del tid før den delen av meg endelig våknet opp. Den delen av meg som var sulten på å lære. Jeg skulle velge selv denne gangen, etter mye søk og refleksjon. Endelig kom det; jeg ville bli bibliotekar. For hva i all verden kan være vakrere enn å se en danne leselyst, å være med på å fremme den? For å lese ofte, lese mye og lese variert har vært og vil alltid være viktig for meg, både som en hobby og som en ressurs for å lære og vokse som person. Jeg ville være med på kulturprosjekter, sette i gang forfatterbesøk, hjelpe elever søke etter ressurser og komme fram til svar ved refleksjon. Men dette hørtes skremmende ut som pedagogikk. Kanskje det ikke var så negativt allikevel.

Kort tid etter fant jeg studiet skolebibliotekkunnskap og det passet som smør på nybakt brød. Ikke bare skal man være der for å holde styr på biblioteket, ikke bare organisere og legge inn og søke i databaser(som faktisk er utrolig gøy), men man hadde også en viktig med-pedagogisk rolle. Som skolebibliotekar ville jeg kunne være med på å bidra til skolegangen, et ønske jeg hadde fortrengt dypt nede i den mørkeste hule. Det var selvsagt flere fordeler med å velge dette studiet. Jeg har for eksempel leilighet med min samboer og behøver den faste stillingen jeg allerede er i for å dekke årlige utgifter. Et studie som hovedsaklig var nettbasert var derfor perfekt, så lenge jeg var streng med meg selv og faktisk jobbet godt.

Nå er da studiet igang og jeg er klar for å ta all kunnskapen det kan gi. Spesielt spent er jeg på å lære bibliotekfaglig kunnskap. Jeg vil øke kompetansen min i organisering, lære meg indeksering og klassifisere skriftlig og digitale ressurser. Etter hvert vil jeg kunne bruke denne kunnskapen til effektiv håndtering av databasesystemer som brukes på ulike biblioteker og kanskje til egen bruk ved scripting og programmering. Programmering skal jo tross alt med i den nye lærerplanen. Jeg vil lære hvordan jeg som skolebibliotekar kan bidra i læringsprosessen og bruke dette i praksis.

Det vil også komme godt med å kunne utvide horisontene når det gjelder litteratur og medier. Jeg har fordypet meg mye i skjønnlitteratur, men vil finne gleden i lesing av og bruken av sakprosa og øke min egen «literacy». Jeg ønsker å forbedre kunnskapen min om faglitteratur som hovedsaklig er laget for bruk i skolen og hvordan man også kan bruke skjønnlitteratur, som jeg allerede er veldig kjent med, som en ressurs i læringen.

Det kommer jo også en ny lærerplan som kanskje, i min mening, er den beste så langt. Jeg ønsker etter hvert å kunne leve opp til kravene som «Fagfornyelsen» stiller, og jeg er utrolig spent å se resultatet av denne nye lærerplanen og hvordan man kan hjelpe elever å utvikle sin leseforståelse og evne til å utforske.

Det er vel dette som er gleden av å gå seg vill, da kan du finne veien som virkelig passer deg.

På villveien møter man alle slags skapninger. (Opphavsrett: Tatt fra mine egne bilder)