Figur 1. Fra @brukskandinavisk!

https://www.facebook.com/BrukSkandinavisk/

“Det er deilig å være norsk – i Danmark” er et velkjent slagord her i Norge. Og, vi kan vel alle enes om at det er noe i dette. Utallige barnefamilier har tilbrakt sine sommerferier i dette “yndige land” og tatt med seg en og annen dansk strofe hjem til Norge. Det bedagelige tempoet, langstrakte strender, dansk gjestfrihet og svært mange barnevennlige tilbud, er nok med på å gjøre Danmark til et yndet ferieland for mange. Sverige – med sin idylliske skjærgård, sine “røda stugor”, rimelige priser og mulighet for storbyliv – er også ettertraktet som ferieland for oss handleglade, hyggesøkende nordmenn. 

Å feriere i Sverige eller Danmark byr på en ekstra bonus for mange: mulighet til å bruke sitt eget morsmål i de aller fleste kommunikasjonssituasjoner. Selv om de fleste unge og voksne i dag kan gjøre seg forstått på engelsk, uttrykker vi oss mer nyansert og med bedre flyt på vårt eget morsmål. Å kunne bruke morsmålet kan åpne for kulturmøter og samtalesituasjoner man gjerne hadde unngått, eller ikke kunne tatt del i, dersom man måtte snakke et fremmedspråk (Hårstad, 2021, s. 11). Med gode ferieminner som bakteppe kan vi gjerne løfte nabospråkundervisningen i skolen til nye høyder? Eller, vi kan i det minste bruke ferieturer som en motivasjonsfaktor når vi skal jobbe med nabospråk i skolen?

Nabospråk kan i følge Hårstad (s. 18) forstås som “språkformer som har så mange lingvistiske likhetspunkter at de er innbyrdes forståelige (…)”. Vi kan altså si at dansk og svensk er våre nabospråk, mens eksempelvis finsk ikke er det, til tross for et geografisk naboskap. Videre løfter Hårstad (s. 12) frem, at arbeidet med nabospråkforståelse i skolen er “en slags læringsdugnad som gjør oss i stand til å motta – og forstå – kommunikasjon på ett språk og respondere på et annet, vårt eget, det såkalte ettspråkprinsippet”. Og nettopp dette ettspråkprinsippet har de aller fleste barn og voksne opplevd i praksis, i møte med svensker eller dansker her hjemme eller på ferie utenlands. Å ta utgangspunkt i disse møtene i nabospråkopplæringen, vil dermed føles virkelighetsnært og relevant for elevene. Motivasjonen for læring vil gjerne ligge i ønsket om å forstå enda mer, og gjøre seg enda bedre forstått neste gang.

Den nye læreplanen (LK20) åpner opp for arbeid med nabospråkene allerede fra 3. trinn, da elevene etter 4. trinn skal “sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk” (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det spesifikt språklige er i sentrum, og her vil det være mulig å jobbe med relevante ord for elevene. Både ord som er like, ulike eller såkalte falske venner (ord med samme eller omtrent samme form, men ulik betydning) (Hårstad, 2021, s. 45) på nabospråkene. På mellomtrinnet kommer tekst på svensk og dansk i fokus ved at elevene etter 7. trinn skal “lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold”. Samtidig skal elevene “sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk” (Utdanningsdirektoratet, 2020). Vi ser at både det spesifikt språklige og det litterære aspektet skal ivaretas, både på norsk og på nabospråkene. I ungdomsskolen utvides kompetansemålene ytterligere, og elevene skal etter 10. trinn “lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk” (Utdanningsdirektoratet, 2020).  Elevene skal ikke lenger kun lese tekster, men også lytte til svensk og dansk.

Opplæringen i nabospråk utvides (naturligvis) etterhvert som elevene blir eldre, men felles for alle trinn er at opplæringen består i å opparbeide reseptive ferdigheter. Målet med opplæringen er at elevene skal oppøves i å motta og forstå informasjon på svensk og dansk (Hårstad, 2021, s. 31). Ifølge ettspråkprinsippet skal de kunne holde seg til sitt morsmål i både muntlig og skriftlig kommunikasjon, og det er dermed ikke nødvendig å jobbe med produktive ferdigheter. Det viktigste målet med opplæringen er at elevene skal få størst mulig forståelse for svensk og dansk, og da vil det være hensiktsmessig å forsøke å jobbe med å luke bort mest mulig av kodestøyen  mellom språkene. For oss nordmenn er danskenes uttale (fonologi) og tallsystem gjerne det som skaper størst problemer for forståelsen, og dermed forstyrrelser i kommunikasjonen. Svenskenes uttale forstår vi bedre, men her skaper gjerne semantiske forskjeller i språket de største utfordringene. Da spesielt i ord med samme form, men ulik betydning, såkalte falske venner (Hårstad, 2021, s. 45).

Det finnes flere nettsider som løfter frem nordisk samhørighet og arbeider for å styrke språksamarbeidet landene i mellom. En av disse nettsidene er Norden i skolen, https://nordeniskolen.org/nn/om-norden-i-skolen/, som fremstår som en oversiktlig og innholdsrik plattform (se bilde under).

Figur 2. Skjermdump fra https://nordeniskolen.org/nn/undervisningsmateriale/

Nettsiden gir mulighet til å hente undervisningsmateriell, og du kan legge inn ulike filter for å finne det som passer for årstrinn og tema. Det er materiell for ulike fag, med størst utvalg i norsk og naturfag. 

Det er store mengder undervisningsmateriell som omfatter muntlig språkforståelse, og også en god del innenfor skriftlig språkforståelse (tekstforståelse). Jeg forsøkte å opprette en bruker, men lenken som skulle brukes til å bekrefte registreringen fungerte dessverre ikke. Dette er nok en forbigående feil, så jeg prøver igjen senere. 

Nettsiden har en fin lyd-ordbok, der du kan skrive inn ord på norsk og alle de andre nordiske språkene. Ordboken gir deg ordet på bokmål, nynorsk, dansk og norsk. Du får også en ordforklaring på målspråket, både i lyd og skriftlig tekst. Denne ordboken kan være fin å bruke når en skal se på likheter og ulikheter mellom nabospråkene.

Hårstads bok om nabospråksundervisning, samt ulike nettsider som promoterer den nordiske samhørigheten, har inspirert meg som lærer til å jobbe enda mer med nabospråkene. Jeg ønsker eksempelvis å bruke flere danske og svenske tekster i arbeidet med skjønnlitteratur og sakprosa. Og hva med å trekke inn danske og svenske sangtekster? Da får elevene både lytte- og lesetrening. Jo mer elevene eksponeres for språkene, jo lettere blir som kjent avkodingen. Økt forståelse for svensk og dansk vil gi mulighet for å bruke morsmålet i møte med over tyve millioner språkbrukere. Jeg sier meg enig med Hårstad i mottoet: “Skandinavisk når du kan, engelsk når du må”. 

Kilder: 

Hårstad, S. (2021). Nabospråk og nabospråkundervisning. (2.utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Norden i skolen. (u.å.). Undervisningsmateriale. Hentet 22. februar 2021 fra https://nordeniskolen.org/nn/undervisningsmateriale/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (ENG 01-06). https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob