{"id":25,"date":"2021-02-28T22:09:05","date_gmt":"2021-02-28T21:09:05","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/leneje\/?p=25"},"modified":"2021-02-28T22:09:05","modified_gmt":"2021-02-28T21:09:05","slug":"det-er-dejlig-a-vaere-norsk-i-danmark-och-i-sverige","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/2021\/02\/28\/det-er-dejlig-a-vaere-norsk-i-danmark-och-i-sverige\/","title":{"rendered":"Det er dejlig \u00e5 v\u00e6re norsk – i Danmark… och i Sverige"},"content":{"rendered":"

\"Bruk<\/a><\/p>\n

Figur 1. <\/i>Fra @brukskandinavisk!<\/p>\n

https:\/\/www.facebook.com\/BrukSkandinavisk\/<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

\u201cDet er deilig \u00e5 v\u00e6re norsk – i Danmark\u201d er et velkjent slagord her i Norge. Og, vi kan vel alle enes om at det er noe i dette. Utallige barnefamilier har tilbrakt sine sommerferier i dette \u201cyndige land\u201d og tatt med seg en og annen dansk strofe hjem til Norge. Det bedagelige tempoet, langstrakte strender, dansk gjestfrihet og sv\u00e6rt mange barnevennlige tilbud, er nok med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Danmark til et yndet ferieland for mange. Sverige – med sin idylliske skj\u00e6rg\u00e5rd, sine \u201cr\u00f8da stugor\u201d, rimelige priser og mulighet for storbyliv – er ogs\u00e5 ettertraktet som ferieland for oss handleglade, hygges\u00f8kende nordmenn.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 feriere i Sverige eller Danmark byr p\u00e5 en ekstra bonus for mange: mulighet til \u00e5 bruke sitt eget morsm\u00e5l i de aller fleste kommunikasjonssituasjoner. Selv om de fleste unge og voksne i dag kan gj\u00f8re seg forst\u00e5tt p\u00e5 engelsk, uttrykker vi oss mer nyansert og med bedre flyt p\u00e5 v\u00e5rt eget morsm\u00e5l. \u00c5 kunne bruke morsm\u00e5let kan \u00e5pne for kulturm\u00f8ter og samtalesituasjoner man gjerne hadde unng\u00e5tt, eller ikke kunne tatt del i, dersom man m\u00e5tte snakke et fremmedspr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2021, s. 11). Med gode ferieminner som bakteppe kan vi gjerne l\u00f8fte nabospr\u00e5kundervisningen i skolen til nye h\u00f8yder? Eller, vi kan i det minste bruke ferieturer som en motivasjonsfaktor n\u00e5r vi skal jobbe med nabospr\u00e5k i skolen?<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Nabospr\u00e5k kan i f\u00f8lge H\u00e5rstad (s. 18) forst\u00e5s som \u201cspr\u00e5kformer som har s\u00e5 mange lingvistiske likhetspunkter at de er innbyrdes forst\u00e5elige (…)\u201d. Vi kan alts\u00e5 si at dansk og svensk er v\u00e5re nabospr\u00e5k, mens eksempelvis finsk ikke er det, til tross for et geografisk naboskap. Videre l\u00f8fter H\u00e5rstad (s. 12) frem, at arbeidet med nabospr\u00e5kforst\u00e5else i skolen er \u201cen slags l\u00e6ringsdugnad som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 motta – og forst\u00e5 – kommunikasjon p\u00e5 ett spr\u00e5k og respondere p\u00e5 et annet, v\u00e5rt eget, det s\u00e5kalte <\/span>ettspr\u00e5kprinsippet\u201d<\/span><\/i>. Og nettopp dette <\/span>ettspr\u00e5kprinsippet<\/span><\/i> har de aller fleste barn og voksne opplevd i praksis, i m\u00f8te med svensker eller dansker her hjemme eller p\u00e5 ferie utenlands. \u00c5 ta utgangspunkt i disse m\u00f8tene i nabospr\u00e5koppl\u00e6ringen, vil dermed f\u00f8les virkelighetsn\u00e6rt og relevant for elevene. Motivasjonen for l\u00e6ring vil gjerne ligge i \u00f8nsket om \u00e5 forst\u00e5 enda mer, og gj\u00f8re seg enda bedre forst\u00e5tt neste gang.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Den nye l\u00e6replanen (LK20) \u00e5pner opp for arbeid med nabospr\u00e5kene allerede fra 3. trinn, da elevene etter 4. trinn skal \u201c<\/span>sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre spr\u00e5k\u201d (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det spesifikt spr\u00e5klige er i sentrum, og her vil det v\u00e6re mulig \u00e5 jobbe med relevante ord for elevene. B\u00e5de ord som er like, ulike eller s\u00e5kalte falske venner (ord med samme eller omtrent samme form, men ulik betydning) (H\u00e5rstad, 2021, s. 45) p\u00e5 nabospr\u00e5kene. P\u00e5 mellomtrinnet kommer tekst p\u00e5 svensk og dansk i fokus ved at elevene etter 7. trinn skal \u201clese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, svensk og dansk og samtale om form\u00e5l, form og innhold\u201d. Samtidig skal elevene \u201csammenligne talespr\u00e5k i n\u00e6rmilj\u00f8et med andre talespr\u00e5kvarianter i Norge og med nabospr\u00e5k\u201d (Utdanningsdirektoratet, 2020). Vi ser at b\u00e5de det spesifikt spr\u00e5klige og det litter\u00e6re aspektet skal ivaretas, b\u00e5de p\u00e5 norsk og p\u00e5 nabospr\u00e5kene. I ungdomsskolen utvides kompetansem\u00e5lene ytterligere, og elevene skal etter 10. trinn \u201clytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og gj\u00f8re rede for innhold og spr\u00e5klige trekk\u201d (Utdanningsdirektoratet, 2020).\u00a0 Elevene skal ikke lenger kun lese tekster, men ogs\u00e5 lytte til svensk og dansk.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Oppl\u00e6ringen i nabospr\u00e5k utvides (naturligvis) etterhvert som elevene blir eldre, men felles for alle trinn er at oppl\u00e6ringen best\u00e5r i \u00e5 opparbeide <\/span>reseptive<\/span><\/i> ferdigheter. M\u00e5let med oppl\u00e6ringen er at elevene skal opp\u00f8ves i \u00e5 <\/span>motta <\/span><\/i>og <\/span>forst\u00e5<\/span><\/i> informasjon p\u00e5 svensk og dansk (H\u00e5rstad, 2021, s. 31). If\u00f8lge <\/span>ettspr\u00e5kprinsippet<\/span><\/i> skal de kunne holde seg til sitt morsm\u00e5l i b\u00e5de muntlig og skriftlig kommunikasjon, og det er dermed ikke n\u00f8dvendig \u00e5 jobbe med produktive ferdigheter. Det viktigste m\u00e5let med oppl\u00e6ringen er at elevene skal f\u00e5 st\u00f8rst mulig forst\u00e5else for svensk og dansk, og da vil det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 jobbe med \u00e5 luke bort mest mulig av <\/span>kodest\u00f8yen <\/span><\/i>\u00a0mellom spr\u00e5kene. For oss nordmenn er danskenes uttale (fonologi) og tallsystem gjerne det som skaper st\u00f8rst problemer for forst\u00e5elsen, og dermed forstyrrelser i kommunikasjonen. Svenskenes uttale forst\u00e5r vi bedre, men her skaper gjerne semantiske forskjeller i spr\u00e5ket de st\u00f8rste utfordringene. Da spesielt i ord med samme form, men ulik betydning, s\u00e5kalte <\/span>falske venner <\/span><\/i>(H\u00e5rstad, 2021, s. 45).<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Det finnes flere nettsider som l\u00f8fter frem nordisk samh\u00f8righet og arbeider for \u00e5 styrke spr\u00e5ksamarbeidet landene i mellom. En av disse nettsidene er Norden i skolen, <\/span>https:\/\/nordeniskolen.org\/nn\/om-norden-i-skolen\/<\/span><\/a>, som fremst\u00e5r som en oversiktlig og innholdsrik plattform (se bilde under).<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

<\/p>\n

\n

Figur 2. Skjermdump fra https:\/\/nordeniskolen.org\/nn\/undervisningsmateriale\/<\/a><\/p>\n<\/blockquote>\n

 <\/p>\n

Nettsiden gir mulighet til \u00e5 hente undervisningsmateriell, og du kan legge inn ulike filter for \u00e5 finne det som passer for \u00e5rstrinn og tema. Det er materiell for ulike fag, med st\u00f8rst utvalg i norsk og naturfag.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Det er store mengder undervisningsmateriell som omfatter muntlig spr\u00e5kforst\u00e5else, og ogs\u00e5 en god del innenfor skriftlig spr\u00e5kforst\u00e5else (tekstforst\u00e5else). Jeg fors\u00f8kte \u00e5 opprette en bruker, men lenken som skulle brukes til \u00e5 bekrefte registreringen fungerte dessverre ikke. Dette er nok en forbig\u00e5ende feil, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver igjen senere.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Nettsiden har en fin lyd-ordbok, der du kan skrive inn ord p\u00e5 norsk og alle de andre nordiske spr\u00e5kene. Ordboken gir deg ordet p\u00e5 bokm\u00e5l, nynorsk, dansk og norsk. Du f\u00e5r ogs\u00e5 en ordforklaring p\u00e5 m\u00e5lspr\u00e5ket, b\u00e5de i lyd og skriftlig tekst. Denne ordboken kan v\u00e6re fin \u00e5 bruke n\u00e5r en skal se p\u00e5 likheter og ulikheter mellom nabospr\u00e5kene.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

H\u00e5rstads bok om nabospr\u00e5ksundervisning, samt ulike nettsider som promoterer den nordiske samh\u00f8righeten, har inspirert meg som l\u00e6rer til \u00e5 jobbe enda mer med nabospr\u00e5kene. Jeg \u00f8nsker eksempelvis \u00e5 bruke flere danske og svenske tekster i arbeidet med skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa. Og hva med \u00e5 trekke inn danske og svenske sangtekster? Da f\u00e5r elevene b\u00e5de lytte- og lesetrening. Jo mer elevene eksponeres for spr\u00e5kene, jo lettere blir som kjent avkodingen. \u00d8kt forst\u00e5else for svensk og dansk vil gi mulighet for \u00e5 bruke morsm\u00e5let i m\u00f8te med over tyve millioner spr\u00e5kbrukere. Jeg sier meg enig med H\u00e5rstad i mottoet: \u201cSkandinavisk n\u00e5r du kan, engelsk n\u00e5r du m\u00e5\u201d.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:\u00a0<\/span><\/p>\n

H\u00e5rstad, S. (2021). <\/span>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/span><\/i>. (2.utg.). Cappelen Damm Akademisk.<\/span><\/p>\n

Norden i skolen. (u.\u00e5.). <\/span>Undervisningsmateriale. <\/span><\/i>Hentet 22. februar 2021 fra <\/span>https:\/\/nordeniskolen.org\/nn\/undervisningsmateriale\/<\/span><\/a><\/p>\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). <\/span>L\u00e6replan i norsk <\/span><\/i>(ENG 01-06). <\/span>https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06?lang=nob<\/span><\/a>\u00a0<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Figur 1. Fra @brukskandinavisk! https:\/\/www.facebook.com\/BrukSkandinavisk\/   \u201cDet er deilig \u00e5 v\u00e6re norsk – i Danmark\u201d er et velkjent slagord her i Norge. Og, vi kan vel alle enes om at det er noe i dette. Utallige barnefamilier har tilbrakt sine … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2913,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2913"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=25"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":47,"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25\/revisions\/47"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=25"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=25"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/leneje\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=25"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}