Utdanningsdirektoratet (2020) er klar i sin formulering når det gjelder hvordan det tverrfaglige emnet “demokrati og medborgerskap” skal implementeres i norskfaget.
De sier blant annet at: “I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser.” (Utdanningsforbundet 2020).
I dette ligger det blant annet at vi utforsker og utfordrer oss selv i møte med ulike tekster og sjangre. Vi kan få utfordret de eksisterende meningene og holdningene vi har i møte med andres meninger og holdninger.
Skolen og norskfaget sørger for at alle elever kan tilegne seg selve nøkkelen til å kunne “gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser.” (Utdanningsdirektoratet 2020), nemlig å lese og skrive. Ved å beherske lesingens kunst kan “lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gi elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer” (Utdanningsdirektoratet 2020), noe som jo må sies å være avgjørende for å utvikle toleranse for at andre kan ha meninger som bryter med ens egne.
Vi trenger også et godt og felles språk slik at vi kan forstå hverandre og gjøre klasserommene til gode diskusjonsforum og på den måten lære elevene å delta i samfunnsdebatten på en god måte.
Vi ser nemlig at i takt med fremveksten av ulike sosiale medier har det blitt mer og mer utfordrende å tørre å stikke hodet frem i samfunnsdebatten og mene noe. De såkalte nettrollene er mange og nådeløse, der de sitter alene – godt beskyttet bak et tastatur. Mange mener at dette er i ferd med å bli et demokratisk problem og at vi mister mange viktige, unge stemmer i samfunnsdebatten fordi de blir “trollet” til taushet.
Aftenposten tar opp denne problematikken i artikkelen “Kommentarfeltets ti bud” (Ti forfattere, 2021). Der presenteres en svar saklig-plakat, eller “ti bud” for de som vil kommentere på for eksempel avisartikler og debattinnlegg, eller delta i kommentarfelt på diverse sosiale medier. I artikkelen oppfordres det til blant annet å debattere sak, ikke person, og å velge ordene sine med omhu.
Da jeg viste denne artikkelen til en norsklærer-kollega, sa han til meg: “Vi må lære elevene våre gjennom retorikken å “gjennomskue” tekster eller taler de møter, de må utvikle en slags ryggmargsrekleks på at en sak alltid har flere sider.” Han nevnte også at elevene, gjennom ulike møter med skjønnlitteraturen i norskfaget, kan utvikle evnen til å sette seg inn i hvordan andre har det, evnen til å føle toleranse og empati. Begge er viktige egenskaper å inneha i møte med andre debattanter og meningsytrere, om det nå er på det store internettet eller i dagliglivet generelt.
Som vi ser; norskfaget er i sannhet viktig og vidtfavnende. Kan generasjonen av retorikk-lærende elever vi har i klasserommene i dag bli de som tar tak i disse utfordringene? Kan de til og med bli de som oppdrar den eldre generasjon i skikk og bruk i kommentarfelt og i debatter? Jeg lever i håpet.
Utdanningsdirektoratet. (2020) Tverrfaglige temaer (NOR01-06) Hentet fra
Tverrfaglige temaer – Læreplan i norsk (NOR01-06)
Ti forfattere (2021, 18.mai). Kommentarfeltets ti bud. Aftenposten.