
{"id":27,"date":"2022-10-07T10:01:16","date_gmt":"2022-10-07T09:01:16","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/?p=27"},"modified":"2022-10-07T10:01:16","modified_gmt":"2022-10-07T09:01:16","slug":"norskfagets-betydning-i-demokrati-og-medborgerskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/2022\/10\/07\/norskfagets-betydning-i-demokrati-og-medborgerskap\/","title":{"rendered":"Norskfagets betydning i &laquo;demokrati og medborgerskap&raquo;"},"content":{"rendered":"\n<p>Utdanningsdirektoratet (2020) er klar i sin formulering n\u00e5r det gjelder hvordan det tverrfaglige emnet \u201cdemokrati og medborgerskap\u201d skal implementeres i norskfaget.<\/p>\n\n\n\n<p>De sier blant annet at: \u201cI norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om \u00e5 utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser.\u201d (Utdanningsforbundet 2020).&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>I dette ligger det blant annet at vi utforsker og utfordrer oss selv i m\u00f8te med ulike tekster og sjangre. Vi kan f\u00e5 utfordret de eksisterende meningene og holdningene vi har i m\u00f8te med andres meninger og holdninger.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Skolen og norskfaget s\u00f8rger for at alle elever kan tilegne seg selve n\u00f8kkelen til \u00e5 kunne \u201cgi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser.\u201d (Utdanningsdirektoratet 2020), nemlig \u00e5 lese og skrive. Ved \u00e5 beherske lesingens kunst kan \u201clesing av skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa gi elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer\u201d (Utdanningsdirektoratet 2020), noe som jo m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 utvikle toleranse for at andre kan ha meninger som bryter med ens egne.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Vi trenger ogs\u00e5 et godt og felles spr\u00e5k slik at vi kan forst\u00e5 hverandre og gj\u00f8re klasserommene til gode diskusjonsforum og p\u00e5 den m\u00e5ten l\u00e6re elevene \u00e5 delta i samfunnsdebatten p\u00e5 en god m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi ser nemlig at i takt med fremveksten av ulike sosiale medier har det blitt mer og mer utfordrende \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 stikke hodet frem i samfunnsdebatten og mene noe. De s\u00e5kalte nettrollene er mange og n\u00e5del\u00f8se, der de sitter alene &#8211; godt beskyttet bak et tastatur. Mange mener at dette er i ferd med \u00e5 bli et demokratisk problem og at vi mister mange viktige, unge stemmer i samfunnsdebatten fordi de blir \u201ctrollet\u201d til taushet.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Aftenposten tar opp denne problematikken i artikkelen \u201cKommentarfeltets ti bud\u201d (Ti forfattere, 2021). Der presenteres en svar saklig-plakat, eller \u201cti bud\u201d for de som vil kommentere p\u00e5 for eksempel avisartikler og debattinnlegg, eller delta i kommentarfelt p\u00e5 diverse sosiale medier. I artikkelen oppfordres det til blant annet \u00e5 debattere sak, ikke person, og \u00e5 velge ordene sine med omhu.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Da jeg viste denne artikkelen til en norskl\u00e6rer-kollega, sa han til meg: \u201cVi m\u00e5 l\u00e6re elevene v\u00e5re gjennom retorikken \u00e5 \u201cgjennomskue\u201d tekster eller taler de m\u00f8ter, de m\u00e5 utvikle en slags ryggmargsrekleks p\u00e5 at en sak alltid har flere sider.\u201d Han nevnte ogs\u00e5 at elevene, gjennom ulike m\u00f8ter med skj\u00f8nnlitteraturen i norskfaget, kan utvikle evnen til \u00e5 sette seg inn i hvordan andre har det, evnen til \u00e5 f\u00f8le toleranse og empati. Begge er viktige egenskaper \u00e5 inneha i m\u00f8te med andre debattanter og meningsytrere, om det n\u00e5 er p\u00e5 det store internettet eller i dagliglivet generelt.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Som vi ser; norskfaget er i sannhet viktig og vidtfavnende. Kan generasjonen av retorikk-l\u00e6rende elever vi har i klasserommene i dag bli de som tar tak i disse utfordringene? Kan de til og med bli de som oppdrar den eldre generasjon i skikk og bruk i kommentarfelt og i debatter? Jeg lever i h\u00e5pet.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>Utdanningsdirektoratet. (2020) <em>Tverrfaglige temaer <\/em>(NOR01-06) Hentet fra<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/tverrfaglige-temaer?lang=nob\">Tverrfaglige temaer &#8211; L\u00e6replan i norsk (NOR01-06)<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Ti forfattere (2021, 18.mai). Kommentarfeltets ti bud. <em>Aftenposten.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.aftenposten.no\/kultur\/i\/WOEagK\/kommentarfeltets-ti-bud\">Kommentarfeltets ti bud<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Utdanningsdirektoratet (2020) er klar i sin formulering n\u00e5r det gjelder hvordan det tverrfaglige emnet \u201cdemokrati og medborgerskap\u201d skal implementeres i norskfaget. De sier blant annet at: \u201cI norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om \u00e5 utvikle elevenes muntlige &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/2022\/10\/07\/norskfagets-betydning-i-demokrati-og-medborgerskap\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3443,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3443"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":29,"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27\/revisions\/29"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/lewullum\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}