I dette blogginnlegget vil jeg dele noen personlige refleksjoner om Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo. Romanen er utgitt i 2008, og vant Kirke- og Kulturdepartementets pris for årets beste barne- og ungdomsroman. (Juryens begrunnelse)
I Natt på Frognerbadet følger vi Simon på slutten av ungdomsskolen. Han er kaptein på fotballaget, og er med i en etablert kameratgjeng. Men det viser seg fort at Simon er en noe usikker gutt. Han skammer seg særlig over et arr han fikk i en brann da han var liten, og kvier seg derfor for å gå i bar overkropp.
«Jeg bader ikke når det er andre til stede. Når vi er ved sjøen, stuper jeg fra femmeren. Penere enn både Frank og Jesper, men når vi er på Frognerbadet, beholder jeg T-skjorten på for å slippe blikkene. Går aldri i bar overkropp foran andre enn Bengtjohnsen, Amigo, Frank og Jesper. Og mamma, selvfølgelig.» (Henmo, 2008, s. 5-6)
Han trenger altså ikke skjule arret for kameratene, men når han forelsker seg i skallete Petra med militærbuksene våger han ikke å fortelle det til dem fordi de syns hun er rar. Simon beskriver Petra som annerledes enn alle andre, idealistisk, flink og modig. Til tider syns jeg det blir en litt i overkant karikert og idealisert beskrivelse. Samtidig ser vi henne gjennom Simons øyne, noe som kan forklare hvorfor hun fremstår nesten overjordisk. Simon er kanskje ikke alltid en troverdig forteller. Han har i hvert fall ikke alltid så god innsikt som han selv tror, og har nok en tendens til å overanalysere.
Simon er ikke lenger et barn, men heller ikke helt voksen. I romanen fremstår ungdomstiden nærmest som en overgangsfase der reglene fra barndommen ikke lenger er gyldige.
«På barneskole kunne jeg kastet henne ned i grøfta og satt meg oppå henne. Hadde det vært vinter, kunne jeg tatt lua hennes og fått henne til å løpe etter meg. Men vi har rykket opp en divisjon. Dette krever mer.» (Henmo, 2008, s. 57)
Det kreves mer – og det gjelder ikke bare hvordan man skal flørte. Simon må våge å ta ansvar og stå for den han er, og sånn sett nærme seg voksenlivet.
Det er flere bøker man kan sammenlikne Natt på Frognerbadet med, for eksempel andre bøker i Sverre Henmos forfatterskap hvor vennskap og kjærlighet ofte er viktige temaer. Dette er blant annet tilfellet i Det er bare kjærlighet, som også tar for seg ungdomslivet og ungdomsproblematikk. Her møter vi Jonathan som dras mellom lojaliteten til sin bestekompis og forelskelsen i Alina. Både Simon i Natt på Frognerbadet og Jonathan i Det er bare kjærlighet må våge å ta egne valg.
Den svenske bokbloggeren «Bokhora» har påpekt en annen interessant sammenlikning, en sammenlikning jeg finner igjen flere steder, nemlig mellom Natt på Frognerbadet og TV-serien Skam.
«”Natt på Frognerbadet” prickar in typ allt som Skam har – rätt ålder på karaktärerna, fokus på relationer, otroligt bra gehör för det sociala spelet, och att allt är så fint skildrat.» (Bokhora)
Det å sammenlikne Natt på Frognerbadet med Skam kan dessuten være en interessant innfallsvinkel til romanen. Her er det for eksempel mulig å sammenlikne karakterer og relasjoner, miljø og sosialt spill eller videre i en diskusjon om affordanse, altså hvilke mediespesifikke muligheter en roman og en TV-serie har, og hva dette gjør med fremstillingen.
Jeg likte denne romanen veldig godt. Den tematiserer følelser på en lite klisjepreget måte i en tilgjengelig og god språklig form. Dette er en roman som tar ungdomsproblematikk på alvor. Leseren følger blant annet Simon på fotballbanen og i kameratgjengen – miljøer som er skildret slik at de vil være gjenkjennelige for mange. Kanskje kan dette derfor være en fin bok å anbefale gutter rundt hovedpersonens alder?
Hei, Line!
Takk for et fint innlegg med både presentasjon, drøfting og perspektivering av romanen. Også interessant å lese kommentarene fra medstudentene, som peker på relevante ting. Det er en styrke med blogginnlegget ditt at du har evnen til å trekke linjer videre til tekster som setter romanen i perspektiv, både i Henmos forfatterskap, i jurybegrunnelsen og i medielandskapet ellers, som med referansen til SKAM. I det siste tilfellet peker du også fint på en didaktisk mulighet.
Refleksjonen du har om jeg-fortelleren får meg til å tenke på en typisk problematikk knytta til jeg-fortellere generelt (upålitelig forteller, begrensa perspektiv), men også visse spenninger i jeg-fortelleren som har med ungdomslitteraturen å gjøre. Det er blitt sagt at ungdomsromanenes jeg-fortellere har lett for å bli for «voksne» og farga av forfatterens komplekse bevissthet. Kanskje er det – ved sida av Simons personlighet og sosiale plassering på sidelinja – noe av dét som blander seg inn i tendensen til å overanalysere.
Vennlig hilsen Svein S.
Hei Ingrid!
Takk for hyggelig og konstruktivt svar! Det er bare å glede seg til du selv skal lese boka 🙂
Hei, Line!
Takk for inspirerende innlegg! Det er flott med lenke til juryens begrunnelse innledningsvis, det setter an tonen veldig bra.
Jeg synes kanskje du har satt av litt mye plass til handlingsreferat fra boka siden målgruppa er oss medstudenter som har (eller skal ha) lest den. Personlig har jeg ikke fått tak i den enda, så du kan jo likevel si det var bra for min del!
Du har en spennende refleksjon rundt hvorvidt Simon er en troverdig forteller, hva du legger til grunn for dét, og om han i det hele tatt skal være det som fortellende tenåring. Dette er vel noe av det som gjør det ekstra utfordrende å skrive fra en ungdom sitt perspektiv; fortelleren tror man er «voksen», men forfatteren selv er kanskje av en annen oppfatning.
Jeg gleder meg til å lese boka etter å ha lest innlegget ditt, særlig på måten du skriver at boken tar ungdomsproblematikk og -følelser på alvor. I tillegg er det supert å koble boka opp mot Skam-serien, av de ulike grunnene du nevner.
Hei Shelley Elizabeth!
Takk for hyggelig kommentar! Og jeg er heilt enig i at denne boka også kan anbefales til jenter ☺
Hei Line!
Det her var en fin beskrivelse av Natt på Frognerbadet! Jeg syns det er flott at du linker til juryens begrunnelse – det gir boken enda et hakk mer troverdighet skal man anbefale den videre til ungdommene at den har vunnet en pris!
Jeg likte også at du sammenligner den til SKAM-serien som de aller fleste ungdommene vil kjenne til. Jeg er enig med deg at sammenligningen er et godt innfallsvinkel til romanen og gjør den svært attraktiv å bruke til leseprosjekt og diskusjon i skolen eller som tilleggsunderholdning i et annet medium for de som ikke klarer å leve uten SKAM i mellom sesongene!
Jeg tenker at du har rett i at boken nok har sin største appell blant gutter rundt hovedpersonens alder, men kanskje kan jenter syns denne blir litt artig lesning også? I og med at den er så virkelighetstro kan det kanskje tenkes at jenter vil kunne forstå seg litt mer på gutters væremåte og tanker etter å ha lest den?
Flott skrevet og takk for at du delte dine refleksjoner! 🙂