I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på Gyldig fravær av Harald Rosenløw Eeg. Jeg kommer ikke til å presentere noe sammendrag av boka, da jeg regner med at du allerede har lest den. Men om du trenger en liten påminnelse, kan du lese en kort oppsummering her.
Dette er en bok jeg selv liker svært godt, blant annet på grunn av språket. Det er et muntlig, fartsfylt og billedrikt språk. Det siste gjelder kanskje særlig prologen der det brukes svært metaforiske setninger som: «Svelger som om han ikke bare har en hårete kokosnøtt i halsen, men også hele apekatten som ikke vil slippe kokosnøtta.» (Eeg, 2011, s. 5).
I tillegg har jeg sansen for at den trekker inn fantastiske elementer i det som i utgangspunktet fremstår som en svært realistisk roman. Jeg liker for så vidt de mer realistiske delene, og dette kunne helt sikkert fungert godt som en utelukkende realistisk roman. Men for meg løfter og åpner de fantastiske elementene teksten, og peker på at dette faktisk er en fiktiv tekst. De gir dessuten meg som leser rom for å dikte med og dikte videre.
Her må jeg kanskje nevne at jeg har hatt denne romanen på pensum tidligere i et fag som handlet nettopp om fantastisk litteratur. Første gang jeg leste romanen leste jeg den derfor med en forventning om jeg skulle støte borti fantastiske elementer. Jeg fanget derfor tidlig opp signalene teksten sender om at dette var noe annet enn ren realisme.
Spenningen mellom det realistiske og det fantastiske blir tydeligere utover i romanen etter hvert som handlingen skrider fram. For den årvåkne leser, eller for en som meg som allerede er forberedt på at dette ikke er ren realisme, tar det ikke mange sidene før det kommer inn elementer med et noe overnaturlig preg. Allerede i prologen eller anslaget blir den mystiske personen som intervjues beskrevet med slangeliknende trekk. I tillegg møter karakteren Bruno tidlig underlige skikkelser i undergrunnen da han er ute for å tagge.
Skyggene deres er flagrende, som om de har på seg kappe. De sier ikke et ord til hverandre. De glir rolig forbi, som i en døs. De ser definitivt ikke ut som sikkerhetsvakter. Men hodelyktene deres er for bra til at det er junkier eller uteliggere. Hvorfor syns han det er creepy? (Eeg, 2011, s. 34).
Hendelsen beskrives som mystisk og uhyggelig, særlig når de vil ha Bruno med seg og lokker med det som beskrives som en likblek hånd. Skikkelsene forsvinner dessuten plutselig uten at leseren eller Bruno får noen forklaring på hendelsen. Den forblir uavklart, og kanskje sås det en tvil om hvorvidt dette er overnaturlig eller ekte, fantasi eller virkelighet. Denne tvilen, som dessuten forsterkes utover i romanen, er karakteristisk for fantastisk litteratur.
På forsiden er tittelen formet som noe som likner et t-banenettverk
Hoveddelen av handlinga foregår under jorda i t-banenettverket. Dette nettverket spiller en viktig rolle av flere grunner. Helt åpenbart er det et viktig fysisk sted. Det at handlingen foregår under bakken bidrar til å gjøre hendelsene enda mer mystiske, noe blant annet Bruno beskriver på følgende måte: «Og man skal ikke være under jorda særlig lenge før det er umulig å skille drøm fra virkelighet.» (Eeg, 2011, s. 198-199). Dette sitatet viser dessuten at de mystiske elementene også oppfattes som mystiske av romanens hovedkarakterer. Den labyrintiske strukturen til t-banenettverket med mørke ganger og mange mulige veier og blindveier bidrar dessuten til romanens uhyggelige eller skrekkpregede stemning.
I tillegg til å være viktig som fysisk plass og stemningsskaper, og kanskje nesten som en egen figur i romanen, kan t-banenettverket være et bilde på romanens struktur. Romanen fortelles fra alle de fem ungdommenes perspektiv, i tillegg til at dramatiske hendelser i enkeltpersonenes liv presenteres. Disse fortellingene krysser og flettes inn i hverandre, litt på samme måte som et t-banenettverk gjør. Noen av fortellingene er tydelig sentrale og avgjørende hovedlinjer, mens andre fungerer mer som sidespor og noen kanskje også som blindveier.
Jeg tror at Gyldig fravær kan ha et stort potensial for å nå et ungt publikum, men kanskje ikke de aller yngste eller mest uerfarne leserne. Dette er en bok som krever litt av leseren, blant annet fordi den har hyppige synsvinkelskifter og veksler mellom ulike tidsplan. De fantastiske elementene gjør også at romanen får et litt surrealistisk preg, og det kan forvirre leseren. Samtidig er romanen svært spennende, og har et driv som kan gjøre romanen mer lesverdig. I tillegg tar den opp viktige eksistensielle temaer og problematikk ungdom kan kjenne seg igjen i, selv om karakterene kanskje er litt typete.
I 2012 var et utdrag av romanen med i leselystaksjonen txt som leverer en antologi med tekstutdrag fra nye bøker for ungdom til påmeldte ungdomsskoler. Med antologien følger det blant annet lærerressurser med spørsmål til teksten som skal brukes før lesingen starter. For Gyldig fravær ble blant annet følgende spørsmål foreslått: Hva tror du denne teksten handler om? og Hvilken sjanger tror du dette er? Jeg tror at det å jobbe med slike spørsmål før lesingen starter er en god metode for å møte teksten med et mer årvåkent blikk for blant annet de fantastiske signalene. Og kanskje kan en diskusjon om sjanger og tematikk på forhånd gjøre at leserne ikke lar seg frustrere når det dukker opp kanskje litt forvirrende elementer.
Hei Line!
Jeg følte veldig på denne tvilen, som du nevnte. For meg ble det en slags drivkraft i boken, hvor nysgjerrigheten min måtte bli tilfredsstilt, samtidig som jeg begynte å gruble videre på hva som var virkelighet eller oppspinn.
Jeg liker beskrivelsen din av t-banenettverket, og hvordan dette kan ses i sammenheng med romanens struktur. Selv om t-banenettverket åpner for mange veier og ganger, følte jeg også på klaustrofobien av mørket og det ukjente. Jeg var spent på hvor karakterenes historier/veier møttes, og hva de mørke gangene deres skjulte.
Jeg tror som deg, at denne boken bør jobbes litt med på forhånd. Hopp i tid og synsvinkel kan være utfordrende, med mindre leseren er veldig «på», og det kan man ikke alltid forvente om boka brukes i et klasserom. Jeg tror den gjør seg svært godt som diskusjonslitteratur, og bare blir bedre om den deles og diskuteres med andre.
Hei Line!
Jeg følte veldig på denne tvilen, som du nevnte. For meg ble det en slags drivkraft i boken, hvor nysgjerrigheten min måtte bli tilfredsstilt, samtidig som jeg begynte å gruble videre på hva som var virkelighet eller oppspinn.
Jeg liker beskrivelsen din av t-banenettverket, og hvordan dette kan ses i sammenheng med romanens struktur. Selv om t-banenettverket åpner for mange veier og ganger, følte jeg også på klaustrofobien av mørket og det ukjente. Jeg var spent på hvor karakterenes historier/veier møttes, og hva de mørke gangene deres skjulte.
Jeg tror som deg, at denne boken bør jobbes litt med på forhånd. Hopp i tid og synsvinkel kan være utfordrende, med mindre leseren er veldig «på», og det kan man ikke alltid forvente om boka brukes i et klasserom. Jeg tror den gjør seg svært godt som diskusjonslitteratur, og bare blir bedre om den deles og diskuteres med andre.
Hei Line!
Fint innlegg om Gyldig fravær. Jeg likte tankene du hadde om at det fantastiske løfter og åpner teksten. I denne typen fantastisk litteratur skal ikke det fantastiske «falle på plass», men skape uro g undring hos leserern. Videre interessant med likheten mellom t-bane-linjene og romanens struktur. Jeg har hørt noen kalle den en flettverksroman. Det du videre skriver om forventning til en sjanger, opplever jeg som relevant. Det er viktig at vi hjelper elevene til å forstå betydningen av å være seg bevisst hva slags tekst de nå skal lese. Til slutt: Det er interessant at du liker Eegs billedlige språklige stil. En del voksenlesere som jeg kjenner kritiserer den og mener den er overlessa.
Hei Anne Therese!
Takk for hyggelig og grundig kommentar! Det høres ut som om vi begge har lest og fått mye ut av denne boka. Jeg likte spesielt godt det du skrev om at det kjennes ut som om historien er noe mer enn det som står i teksten.
Den korte karakteristikken av boken som du gir innledningsvis, viser at dette er en bok som skiller seg litt fra mange andre ungdomsbøker. Du poengterer det billedrike og metaforiske språket som noe særegent, og jeg er enig i at det gir noe helt unikt til denne romanen. Videre trekker du frem det realistiske som bærende for romanen, men med elementer som trekker den inn i noe uavklart og fantastisk. Jeg synes du har et interessant poeng i at boken kunne fungert som en utelukkende realistisk roman, men at de fantastiske elementene åpner teksten for leseren og gir rom for meddiktning. Tvilen om hva som er fantasi eller en virkelig hendelse gjør dette ekstra spennende da vi heller ikke får noe svar, men må legge til vår egen forestillingsevne for å danne et bilde av helheten. Som du sier så er bokens handling lagt til i et miljø som i seg selv skaper tvil om hva som er virkelig og hva som er fiksjon, til og med av bokens hovedkarakter. Videre er det interessant hvordan du legger vekt på miljøet, altså t-banenettverket, ikke bare som et sted der handlingen utspiller seg, men også som et bilde på romanens struktur ved at du trekker paralleller mellom de ulike fortellingene som krysses og flettes og t-banenettverket som ligner denne oppbyggingen. Det er muligens et gjennomtenkt trekk fra forfatteren, men ikke noe man nødvendigvis oppfatter så klart som leser. For min del, fikk jeg imidlertid en sterk følelse av at historien var noe større enn det som gikk frem av teksten, noe udefinerbart som virket ekstra tiltrekkende på meg. Jeg ble nysgjerrig fordi jeg ikke fikk vite alt, det var så mange løse tråder som utfordret meg som leser. Jeg er derfor enig med deg i at romanen kan være krevende for en yngre og uerfaren leser. Det surrealistiske forsterker dette og kan gjøre leseren forvirret, noe du også påpeker. Men som en motvekt legger du til at romanen tar opp eksistensielle temaer som kan tilby gjenkjennelse hos ungdom og høyne lesverdigheten. Jeg syns det var veldig fint at du inkluderte linken til et leseprosjekt med førlesing i forbindelse med denne boken, der du også presiserer at det er en fordel med forberedelse før man begynner å lese. Nettopp slik kan man gi en yngre leser et utgangspunkt for bedre forståelse av de mange løse trådene som virvler opp av boksidene.