Nabospråk og nabospråkundervisning
Arbeid med våre nabospråk, svensk og dansk, nevnes flere steder i Kunnskapsløftet 2020. Når våre elever skal jobbe med dette temaet, skal fokuset først og fremst være at elevene skal kunne motta og forstå informasjon, både muntlig og skriftlig (Hårstad, 2022 s. 31). I motsetning til annen språklæring i skolen, er det altså ikke et mål at elevene skal kunne snakke eller skrive nabospråkene selv. Jeg nevner dette spesifikt fordi det åpner for mange gode muligheter og metoder i undervisningen som kan treffe elevene godt, og kanskje også motivere de elevene som ellers ikke er så lett å engasjere. I dagens digitale verden finnes det mange gode nettressurser som kan brukes i undervisningen som både er lett tilgjengelige for lærere og, ikke minst, gratis. Én av disse ressursene er Norden i skolen. Denne ressursen tror jeg mange lærere vil oppleve som nyttig, innholdsrik og inspirerende, så jeg vil tipse om hva man kan finne på denne ressursen og hvordan man kan bruke den senere i dette innlegget.
Som så mange andre i Norden, har jeg vokst opp med blant annet Pippi og Emil med svensk tale på TV. Den språklige kompetansen i svensk, både uttale og betydning av fraser, uttrykk og enkeltord, har sneket seg inn uten at jeg har tenkt mye over det. Konsekvensen av denne språklige eksponeringen, er at jeg har fått en trygghet i at, jo, jeg forstår svensk ganske så godt. Samtidig ser vi i dag at unge ikke nødvendigvis eksponeres i like stor grad for våre nabospråk. Med mange individtilpassede muligheter for underholdning, er det også lett å velge bort. Mange barn vokser i dag opp uten å ha sett svenske eller danske filmer – og hvis de ender opp med å se slike filmer, er de kanskje til og med dubbet til norske stemmer. Vi ser også at flere skandinaver kommuniserer heller på engelsk med andre skandinaver enn eget morsmål. Det såkalte ettspråkprinsippet, at enhver skandinav bruker eget morsmål i samtale med personer fra andre land i Skandinavia (Hårstad, 2022, s. 12), står kanskje ikke like sterkt som man kunne håpe. Når vi så skal undervise i nabospråk på skolen, tenker jeg det er viktig å fremheve at arbeidet har større betydning enn kun språk og kommunikasjon i seg selv. Det handler også om identitet og et nordisk fellesskap. Det kan også hende at våre elever opplever det som litt ekstra motiverende å vite at nordmenn generelt både er de som best forstår våre nabospråk (Hårstad, 2022, s 28), i tillegg til at norsk er det språket som er enklest å forstå for andre i Skandinavia.
Ønsket om å bevare og styrke nabospråkforståelse i Norden kan man spore til 1800-tallet, men med Helsingforsavtalen i 1962 fikk arbeidet også politisk fotfeste. Et av momentene her var at utdanningen i skolene skulle omfatte undervisning i språk, kultur og samfunnsforhold i Norden. I 2006 videreføres arbeidet med en deklarasjon som samordner språkpolitikken i de nordiske landene. Et av målene som vedtas er at nordboere skal kunne kommunisere med hverandre på et skandinavisk språk (Hårstad, 2022, s. 16). Dette legger grunnlag for nabospråkenes plass i læreplanene i alle de skandinaviske landene.
I Kunnskapsløftet 2020 nevnes svensk og dansk eksplisitt i norskfagets kjerneelement, Tekst i kontekst, der det står at elevene skal kunne «utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.» Et av kompetansemålene etter 7. trinn er at elevene skal kunne «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold». Kompetansemål om nabospråkene nevnes også etter 10. trinn. Og om ikke like eksplisitt, er det naturlig å også trekke inn kunnskap om nabospråkene til kjerneelementet «Språklig mangfold», der det står at «Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.» Selv om disse læringsmålene ligger til norskfaget, det er også mange muligheter for å knytte de opp mot tverrfaglig undervisning i flere andre fag.
Med så tydelige læringsmål i læreplanen, viser likevel undersøkelser at mange norsklærere prioriterer nabospråkforståelse relativt lavt (Hårstad, 2022, s. 28). Det synes det er veldig synd fordi jeg har stor tro på at god undervisning om nabospråk kan oppleves nyttig, motiverende og engasjerende for elevene. Det reseptive fokuset på svensk og dansk åpner for en annerledes undervisning som kan inspirere, og i tillegg bidra til en større bevissthet rundt det nordiske fellesskapet. Alene er vi nordmenn ikke så mange, men sammen med resten av Skandinavia er vi over 20 millioner mennesker som helt eller delvis forstår norsk, svensk og dansk. Det er det grunn til å være litt stolt av. Hvis vi klarer å bevisstgjøre elevene våre på hvor mye vi har til felles, både språklig, kulturelt og politisk, kan det også bidra til enda større engasjement for å bevare og styrke nabospråkforståelsen. Ønsket er gjøre elevene til bevisste språkbrukere i møte med våre skandinaviske naboer.
Norden i skolen
En nettressurs til nabospråkundervisning jeg vil anbefale lærere å utforske, er Norden i skolen. Nettsiden er oversiktlig og enkel å bruke, og tilbyr varierte læringsaktiviteter i arbeidet med nabospråk for hele grunnskolen og videregående skole. Nettressursen tilbyr blant annet litteratur, spill og leker, samt videoer i form av kortfilmer, langfilmer og dokumentarfilmer. Til hver video er det undervisningsopplegg med blant annet diskusjonsoppgaver til bruk før, etter og eventuelt underveis i filmen. Videoene har også mulighet for teksting til alle nordiske språk, i tillegg til at man kan få alt som sies i filmen transkribert og dermed kan man enkelt trekke ut ønskelige deler til videre arbeid.
Det er også opplegg knyttet til direkte kommunikasjon med andre skandinaviske elever i form av vennskapsklasser og skolechat. For å delta på en skolechat, melder man på sin klasse til et bestemt tidspunkt, og sørger for å logge på skolechatten på det aktuelle tidspunktet. Da vil man få tildelt en tilfeldig utvalgt elev fra et annet nordisk land som man kan kommunisere med via videokamera. I skrivende stund er det flere påmeldte klasser fra flere ulike land, så det er tydelig at konseptet brukes. Her vil elevene fort erfare hva som trengs for å kommunisere på en god måte. Selv om vi oppfordrer til å snakke norsk, må vi likevel tilpasse oss til våre mottakere. Det kan vi blant annet gjøre ved å snakke saktere, tydeligere og unngå bruken av særpregede dialektord.
Norden i skolen er også en fin ressurs for tverrfaglig arbeid, der man kan finne gode undervisningsopplegg for samfunnsfag, historie, naturfag, musikk og billedkunst, i tillegg til språk. Nettsiden legger generelt godt til rette for at elevene får oppøvet de reseptive ferdighetene, som lytte- og leseforståelse. Veiledningen til hvordan man kan jobbe med ulike temaer er godt forklart og det finnes mange tilleggsressurser som kan skrives ut slik at man kan la skjermene hvile litt. Samtidig gir den digitale plattformen unike muligheter. I de litterære tekstene kan man for eksempel ta i bruk en ordbok som viser mer informasjon om enkeltord på norsk bokmål, nynorsk, dansk og svensk (se utklipp av funksjonen nedenfor), i tillegg til at man kan få ordene opplest på de ulike språkene. Dette gir gode muligheter for sammenligning av språkenes likheter og ulikheter av uttale og skrift. Tekstene er også innlest i sin helhet på originalspråket.
Den store variasjonen i temaer og oppgaver på Norden i skolen gjør at jeg er helt sikker på at du finner noe som passer perfekt for både seg som lærer og elevene dine. Lykke til!
Kilder
Hårstad, S. (2022). Nabospråk og nabospråkundervisning. (2. utg). Cappelen Damm Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. 2020. Kompetansemål og vurdering (NOR01-06). Læreplan i norsk (NOR01‑07) | udir.no
Norden i skolen. 2024. Norden i Skolen – Bokmål
Foreningen Norden. La oss ta vare på språkfellesskapet vårt.