{"id":9,"date":"2025-02-23T20:44:47","date_gmt":"2025-02-23T19:44:47","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/?p=9"},"modified":"2025-02-23T20:58:01","modified_gmt":"2025-02-23T19:58:01","slug":"fagblogg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/2025\/02\/23\/fagblogg\/","title":{"rendered":"Fagblogg"},"content":{"rendered":"\n

Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Arbeid med v\u00e5re nabospr\u00e5k, svensk og dansk, nevnes flere steder i Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. N\u00e5r v\u00e5re elever skal jobbe med dette temaet, skal fokuset f\u00f8rst og fremst v\u00e6re at elevene skal kunne motta<\/em> og forst\u00e5<\/em> informasjon, b\u00e5de muntlig og skriftlig (H\u00e5rstad, 2022 s. 31). I motsetning til annen spr\u00e5kl\u00e6ring i skolen, er det alts\u00e5 ikke<\/em> et m\u00e5l at elevene skal kunne snakke eller skrive nabospr\u00e5kene selv. Jeg nevner dette spesifikt fordi det \u00e5pner for mange gode muligheter og metoder i undervisningen som kan treffe elevene godt, og kanskje ogs\u00e5 motivere de elevene som ellers ikke er s\u00e5 lett \u00e5 engasjere. I dagens digitale verden finnes det mange gode nettressurser som kan brukes i undervisningen som b\u00e5de er lett tilgjengelige for l\u00e6rere og, ikke minst, gratis. \u00c9n av disse ressursene er Norden i skolen<\/a>. Denne ressursen tror jeg mange l\u00e6rere vil oppleve som nyttig, innholdsrik og inspirerende, s\u00e5 jeg vil tipse om hva man kan finne p\u00e5 denne ressursen og hvordan man kan bruke den senere i dette innlegget.<\/p>\n\n\n\n

Som s\u00e5 mange andre i Norden, har jeg vokst opp med blant annet Pippi og Emil med svensk tale p\u00e5 TV. Den spr\u00e5klige kompetansen i svensk, b\u00e5de uttale og betydning av fraser, uttrykk og enkeltord, har sneket seg inn uten at jeg har tenkt mye over det. Konsekvensen av denne spr\u00e5klige eksponeringen, er at jeg har f\u00e5tt en trygghet i at, jo, jeg forst\u00e5r svensk ganske s\u00e5 godt<\/em>. Samtidig ser vi i dag at unge ikke n\u00f8dvendigvis eksponeres i like stor grad for v\u00e5re nabospr\u00e5k. Med mange individtilpassede muligheter for underholdning, er det ogs\u00e5 lett \u00e5 velge bort. Mange barn vokser i dag opp uten \u00e5 ha sett svenske eller danske filmer \u2013 og hvis<\/em> de ender opp med \u00e5 se slike filmer, er de kanskje til og med dubbet til norske stemmer. Vi ser ogs\u00e5 at flere skandinaver kommuniserer heller p\u00e5 engelsk<\/a> med andre skandinaver enn eget morsm\u00e5l. Det s\u00e5kalte ettspr\u00e5kprinsippet, at enhver skandinav bruker eget morsm\u00e5l i samtale med personer fra andre land i Skandinavia (H\u00e5rstad, 2022, s. 12), st\u00e5r kanskje ikke like sterkt som man kunne h\u00e5pe. N\u00e5r vi s\u00e5 skal undervise i nabospr\u00e5k p\u00e5 skolen, tenker jeg det er viktig \u00e5 fremheve at arbeidet har st\u00f8rre betydning enn kun spr\u00e5k og kommunikasjon i seg selv. Det handler ogs\u00e5 om identitet og et nordisk fellesskap. Det kan ogs\u00e5 hende at v\u00e5re elever opplever det som litt ekstra motiverende \u00e5 vite at nordmenn generelt b\u00e5de er de som best forst\u00e5r v\u00e5re nabospr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2022, s 28), i tillegg til at norsk er det spr\u00e5ket som er enklest \u00e5 forst\u00e5 for andre i Skandinavia.<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u00d8nsket om \u00e5 bevare og styrke nabospr\u00e5kforst\u00e5else i Norden kan man spore til 1800-tallet, men med Helsingforsavtalen i 1962 fikk arbeidet ogs\u00e5 politisk fotfeste. Et av momentene her var at utdanningen i skolene skulle omfatte undervisning i spr\u00e5k, kultur og samfunnsforhold i Norden. I 2006 videref\u00f8res arbeidet med en deklarasjon som samordner spr\u00e5kpolitikken i de nordiske landene. Et av m\u00e5lene som vedtas er at nordboere skal kunne kommunisere med hverandre p\u00e5 et skandinavisk spr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2022, s. 16). Dette legger grunnlag for nabospr\u00e5kenes plass i l\u00e6replanene i alle de skandinaviske landene.<\/p>\n\n\n\n

I Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 nevnes svensk og dansk eksplisitt i norskfagets kjerneelement, Tekst i kontekst<\/a>, der det st\u00e5r at elevene skal kunne \u00abutforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk<\/strong>, og i oversatte tekster fra samiske og andre spr\u00e5k. Tekstene skal knyttes b\u00e5de til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.\u00bb Et av kompetansem\u00e5lene etter 7. trinn<\/a> er at elevene skal kunne \u00ablese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, svensk og dansk<\/strong> og samtale om form\u00e5l, form og innhold\u00bb. Kompetansem\u00e5l om nabospr\u00e5kene nevnes ogs\u00e5 etter 10. trinn. Og om ikke like eksplisitt, er det naturlig \u00e5 ogs\u00e5 trekke inn kunnskap om nabospr\u00e5kene til kjerneelementet \u00abSpr\u00e5klig mangfold<\/a>\u00bb, der det st\u00e5r at \u00abElevene skal ha kunnskap om dagens spr\u00e5ksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom spr\u00e5k, kultur og identitet og kunne forst\u00e5 egen og andres spr\u00e5klige situasjon i Norge.\u00bb Selv om disse l\u00e6ringsm\u00e5lene ligger til norskfaget, det er ogs\u00e5 mange muligheter for \u00e5 knytte de opp mot tverrfaglig undervisning i flere andre fag.   <\/p>\n\n\n\n

Med s\u00e5 tydelige l\u00e6ringsm\u00e5l i l\u00e6replanen, viser likevel unders\u00f8kelser at mange norskl\u00e6rere prioriterer nabospr\u00e5kforst\u00e5else relativt lavt (H\u00e5rstad, 2022, s. 28). Det synes det er veldig synd fordi jeg har stor tro p\u00e5 at god undervisning om nabospr\u00e5k kan oppleves nyttig, motiverende og engasjerende for elevene. Det reseptive fokuset p\u00e5 svensk og dansk \u00e5pner for en annerledes undervisning som kan inspirere, og i tillegg bidra til en st\u00f8rre bevissthet rundt det nordiske fellesskapet. Alene er vi nordmenn ikke s\u00e5 mange, men sammen med resten av Skandinavia er vi over 20 millioner mennesker som helt eller delvis forst\u00e5r norsk, svensk og dansk<\/a>. Det er det grunn til \u00e5 v\u00e6re litt stolt av. Hvis vi klarer \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene v\u00e5re p\u00e5 hvor mye vi har til felles, b\u00e5de spr\u00e5klig, kulturelt og politisk, kan det ogs\u00e5 bidra til enda st\u00f8rre engasjement for \u00e5 bevare og styrke nabospr\u00e5kforst\u00e5elsen. \u00d8nsket er gj\u00f8re elevene til bevisste spr\u00e5kbrukere i m\u00f8te med v\u00e5re skandinaviske naboer.<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En nettressurs til nabospr\u00e5kundervisning jeg vil anbefale l\u00e6rere \u00e5 utforske, er Norden i skolen<\/a>. Nettsiden er oversiktlig og enkel \u00e5 bruke, og tilbyr varierte l\u00e6ringsaktiviteter i arbeidet med nabospr\u00e5k for hele grunnskolen og videreg\u00e5ende skole. Nettressursen tilbyr blant annet litteratur, spill og leker, samt videoer i form av kortfilmer, langfilmer og dokumentarfilmer. Til hver video er det undervisningsopplegg med blant annet diskusjonsoppgaver til bruk f\u00f8r, etter og eventuelt underveis i filmen. Videoene har ogs\u00e5 mulighet for teksting til alle nordiske spr\u00e5k, i tillegg til at man kan f\u00e5 alt som sies i filmen transkribert og dermed kan man enkelt trekke ut \u00f8nskelige deler til videre arbeid.<\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 opplegg knyttet til direkte kommunikasjon med andre skandinaviske elever i form av vennskapsklasser og skolechat. For \u00e5 delta p\u00e5 en skolechat, melder man p\u00e5 sin klasse til et bestemt tidspunkt, og s\u00f8rger for \u00e5 logge p\u00e5 skolechatten p\u00e5 det aktuelle tidspunktet. Da vil man f\u00e5 tildelt en tilfeldig utvalgt elev fra et annet nordisk land som man kan kommunisere med via videokamera. I skrivende stund er det flere p\u00e5meldte klasser fra flere ulike land, s\u00e5 det er tydelig at konseptet brukes. Her vil elevene fort erfare hva som trengs for \u00e5 kommunisere p\u00e5 en god m\u00e5te.  Selv om vi oppfordrer til \u00e5 snakke norsk, m\u00e5 vi likevel tilpasse oss til v\u00e5re mottakere. Det kan vi blant annet gj\u00f8re ved \u00e5 snakke saktere, tydeligere og unng\u00e5 bruken av s\u00e6rpregede dialektord.<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen er ogs\u00e5 en fin ressurs for tverrfaglig arbeid, der man kan finne gode undervisningsopplegg for samfunnsfag, historie, naturfag, musikk og billedkunst, i tillegg til spr\u00e5k. Nettsiden legger generelt godt til rette for at elevene f\u00e5r opp\u00f8vet de reseptive ferdighetene, som lytte- og leseforst\u00e5else. Veiledningen til hvordan man kan jobbe med ulike temaer er godt forklart og det finnes mange tilleggsressurser som kan skrives ut slik at man kan la skjermene hvile litt. Samtidig gir den digitale plattformen unike muligheter. I de litter\u00e6re tekstene kan man for eksempel ta i bruk en ordbok som viser mer informasjon om enkeltord p\u00e5 norsk bokm\u00e5l, nynorsk, dansk og svensk (se utklipp av funksjonen nedenfor), i tillegg til at man kan f\u00e5 ordene opplest p\u00e5 de ulike spr\u00e5kene. Dette gir gode muligheter for sammenligning av spr\u00e5kenes likheter og ulikheter av uttale og skrift. Tekstene er ogs\u00e5 innlest i sin helhet p\u00e5 originalspr\u00e5ket.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Den store variasjonen i temaer og oppgaver p\u00e5 Norden i skolen gj\u00f8r at jeg er helt sikker p\u00e5 at du finner noe som passer perfekt for b\u00e5de seg som l\u00e6rer og elevene dine. Lykke til!<\/p>\n\n\n\n

Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n

H\u00e5rstad, S. (2022). Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning.<\/em> (2. utg). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. 2020.\u00a0Kompetansem\u00e5l og vurdering<\/em> (NOR01-06). L\u00e6replan i norsk (NOR01\u201107) | udir.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen. 2024. Norden i Skolen \u2013 Bokm\u00e5l<\/a><\/p>\n\n\n\n

Foreningen Norden. La oss ta vare p\u00e5 spr\u00e5kfellesskapet v\u00e5rt<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

La oss ta vare p\u00e5 spr\u00e5kfellesskapet v\u00e5rt<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning Arbeid med v\u00e5re nabospr\u00e5k, svensk og dansk, nevnes flere steder i Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. N\u00e5r v\u00e5re elever skal jobbe med dette temaet, skal fokuset f\u00f8rst og fremst v\u00e6re at elevene skal kunne motta og forst\u00e5 informasjon, b\u00e5de muntlig … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3758,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3758"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22,"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions\/22"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/linnbt18\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}