Jeg har da fått i oppgave å lese en bok og fortelle om den til dere her på bloggen. Vi kunne velge mellom fire forskjellige bøker. Boken jeg valgte er som tittelen sier Tonje Glimmerdal av Maria Parr. Jeg vil fokusere på noe jeg syntes er utrolig viktig for en som ønsker å bli bibliotekar, nemlig det å spre lesegleden og inspirere til lesing. Ved å lese dette blogg innlegge håper jeg at andre får lyst til å lese boken jeg forteller om. Jeg vil derfor ikke fokusere på å analysere handlingen i boken, men å fremme det positive jeg står igjen med etter å ha lest den.

Det første som slo meg når jeg plukket opp boken «Tonje Glimmerdal» var den spreke tegning av det jeg regnet med var Tonje, men så så jeg at under denne står det «dette er en kjempefin bok!». Jeg syntes at det var egentlig litt pussig, ettersom slike anmelder kommentarer pleier å være litt mere fantasifulle i ordbruken, men jeg tenkte ikke noe mer over dette før jeg var ferdig med boken, for da var det nettopp det som stod klart for meg. Dette ER en kjempe fin bok. Jeg sitter igjen med en slik god følelse man bare får av å ha lest en fantastisk FIN bok!

Maria Parr har fylt boken men det Tonje sier er viktigst, nemlig fart og selvtillit! Tonje Glimmerdal er hovedkarakteren i boken, og hun er dalens eneste barn uten at det har gjort henne stille og kjedelig! For meg blir hun som en norsk Pippi. Hun er full av vilje, og raser igjennom dalen sin med kjærlighet, humor og liv. Jeg tror nok at Maria Parr har vært veldig inspirert av Astrid Lindgrens fortellinger fordi du får virkelig litt av den samme følelsen som etter å ha lest om Pippi eller Ronja Røverdatter. Og det er viktig med flere slike bøker, med levende, ville og ekte jenter i hovedrollen.

Tonje kjører på ski ned de bratteste bakkene i dalen og hopper så høyt at hun nesten tar salto. Hun kjører kjelke helt ned til havet og inn i ferga på kaia, hun er heller ikke redd for en slåsskamp! Hun slår seg nesten i hjel der hun detter med hode først i snø haugene, men hun reiser seg opp og rister snøen av seg. Det er det som er så fint med Tonje, hun er ikke svak og hjelpeløs, hun er sterk, vill og levende! Men hun har også er hjerte av gull som rører ved alle de rundt seg slik bare Glimmerdalens vesle dunder kan. Hun er en karakter som man virkelig vil leve seg inn i og identifisere seg med, noe som er veldig viktig i en barnebok (Penne. S, 2002).

Forteller stemmen i boken er en allvitende forteller som formidler Tonjes perspektiv, vi ser henne utenifra men vi tar også del i tankene hennes og av og til får vi innsyn i andre karakterer i historien (Birkeland & Mjør, 2012, s. 54). Du blir virkelig tatt med til Glimmerdalen, du blir kjent med alle de som bor der, og du lærer veiene og husene å kjenne mens du følger Tonje igjennom årstidene. Igjennom hennes øyner og ører får du se i ditt indre hvordan seteren ser ut, fjellene, helse campingen, du lukter våren, du hører elven bruse og du hører skrikene til Måse-Geir når han flyr etter Tonje som sykler avgårde. Du blir glad i Tonjes 74 år gamle bestevenn Gunnvald, du blir sint på sure Hagen som eier Helse campingen og du blir trist når Heidi reiser. Du er med Tonje i alt hun gjør og føler.

Boken er skrevet på nynorsk, og for min del gjør dette noe ekstra med stemningen. Ordbruken er flytende og har klang enten du leser inni deg eller høyt. Jeg fant et klipp av Maria Parr som leser fra boken sin, som virkelig viser hvordan ordbruken gir karakterene troverdighet, men de bringer også humoren inn i historien. Kanskje det inspirerer til at noen av dere plukker opp boken selv?

Se Maria Parr lese fra boken: Maria Parr leser fra Tonje Glimmerdal

Den er absolutt verdt å lese hvis du er ute etter en bok som for deg til å ta deg selv i å smile så bredt at det nesten gjør vondt, le høyt så folk rundt deg lurer på hva i alle dager du leser om og kjenne hjerte banke litt ekstra når ting blir vanskelig i fortellingen om Tonje. Dette er en barnebok, men jeg nyter den nok minst like mye som jeg ville ha gjort om jeg var et barn som leste den. AMBEFALER boken på det varmeste til både liten og stor!

Kilder:

Birkeland, Tone & Mjør, Ingeborg. (2012). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Parr, Maria. (2009). Tonje Glimmerdal. Oslo: Det norske samlaget.

Penne, Sylvi. (2002). Barns behov for bøker. Oslo: Samlaget, Norsk Barnebokinstitutt.