Nettsted for Liv Klev https://home.uia.no/livkl Thu, 03 Dec 2020 13:10:25 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.9.9 Hvordan bruke skolebiblioteket på Lunvik barne- og ungdomskole, oppgave 3 https://home.uia.no/livkl/2020/11/16/hvordan-bruke-skolebiblioteket-pa-lunvik-barne-og-ungdomskole-oppgave-3/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=hvordan-bruke-skolebiblioteket-pa-lunvik-barne-og-ungdomskole-oppgave-3 https://home.uia.no/livkl/2020/11/16/hvordan-bruke-skolebiblioteket-pa-lunvik-barne-og-ungdomskole-oppgave-3/#respond Mon, 16 Nov 2020 21:49:19 +0000 http://home.uia.no/livkl/?p=689 Continue reading ]]> Hvordan bruke skolebiblioteket.

Jeg vil prøve å lage en «mal», som vil gjøre det lettere å finne frem i biblioteket.

Biblioteket er inndelt i en barne- og en ungdomsavdeling. I tillegg er det blitt plass til en fagbokavdeling, bildebokavdeling, en egen avdeling for lett-les-bøker, en tegneseriehylle, lydbokhylle, en liten hylle med engelsk språklige bøker  og en liten voksenavdeling med fagbøker.

Barneavdelingen er beregnet for barn fra ca. 6 -12 år, og ungdomsavdelingen fra ca. 12-16, litt avhengig av leseferdigheter
Vi har laget en egen hylle for lett-les-bøker for de som skal lære seg å lese. Dette ble gjort med tanke på at det skulle være lettere for de ferske leserne å finne en bok som passer lesenivået. Her har vi satt opp bøker etter vanskelighetsgrad.

Begge avdelingene (utenom lett-les-bøkene) er ordnet alfabetisk etter forfatterens etternavn. I tillegg er det en K på krim- og spenningsbøker, en F på fantasy-bøker, og T for tegneserie. Nynorsk-bøker vil i tillegg ha en rød tape over ryggen. Disse symbolene  vil vises på ryggen og på framsiden av boken. Vi velger å merke nynorskbøkene, slik at de er lettere å finne for nynorskelevene.
Tegneserier i større format, enn «vanlig» bok-størrelse har fått en egen hylle, for at de skal komme bedre fram, og kan leses på tvers av aldersgrupper, også disse er satt opp etter etternavn på forfatter. Grunnen, også her, er at forfatterens utgivelser  står samlet.
De få engelskspråklige bøkene vi har, følger også forfatternavn. Denne hyllen vil nok være mest aktuell for ungdomstrinnet, og er plassert i enden av ungdomsavdelingen på en egen hylle.
I reolen med lydbøker er bøkene satt alfabetisk etter forfatterens etternavn, og barn- og ungdomsbøker er satt opp samlet.

Billedbokavdelingen er i «kasse-hyllene», der bøkene  vil stå alfabetisk etter forfatter. Dette fordi at, samme forfatter gjerne har skrevet flere og gjerne forskjellige type bøker vil stå samle, (eks. Dahle, Gro og Aalbu, Ragnar og Osland, Erna,). Forbokstaven til forfatterens etternavn vil finnes på boken, lett synlig. Her vil alle bøkene frontes, men en må «bla» seg gjennom bøkene med samme forbokstav i etternavnet, dvs Egner og Ersland vil stå i samme «kassen» .( Bokstavene på bildebøkene vil være forskjellige fra symbolene på barne- og ungdomsbøkene)

Fagbøkene er satt opp etter Dewey- systemet i en «lettvariant». Dewey er et system for å klassifisere bøker.    Det henger oppslag i enden på fagbokhyllene om numrene i Dewey, hva de inneholder (Hoel, et al, 2008, s.107).
Det vil si at vi har samlet bøker om for eksempel natur og delt inn i emne, slik at bøker om dyr, fugler, blomster vil stå samlet, uavhengig av både tittel og forfatter. Vi ha merket hyllene med aktuelle nummer. Fagbøkene skiller ikke på barn og ungdom. (Merk at jul- og påskebøker vil komme frem i en egen flyttbar reol i god tid før høytiden og ikke finnes blant fagbøkene. Dette for å få plass til flere «helårsbøker»)

Det er nå kommet en datamaskin som dere kan søke etter bøker.  Dere vil kunne søke på forfatter, tittel og emner. (I en del tilfeller vil * etter ord, hjelpe dere, om ikke tittelen er helt riktig). Her vil der finne anbefalt aldersgrense og litt om hva boken handler om. Hvor boken er å finne i biblioteket, med den samme koden som på hyllen. Eksempel: LB – SVI betyr at boken fins i Lunvik bibliotek i Barneavdelingen, og forfatteren begynner på SVI. Hyllen i barneavdelingen vil være merket med S, så må en lete seg videre frem til SVI. Denne kode sier ikke noe om det er krim eller fantasy, det må dere lese av omtalen. Det er kun på boken, i hyllen, det vil være synlig.

Min første blomsterbok

 

I faktahylla vil du finne nummer på hyllene.

La oss si at du leter etter boken, Min første blomsterbok

Slåes den opp på dataen, vil du finne nummeret 582.13.

Da vil det stå 500 på hyllen og en leter seg fra mot slutten av hyllen til 582

og vil da finne denne boken og andre bøker om blomster.

 

Bilde 1

Utfordringen, slik jeg ser det, er at det kan bli vanskelig å finne bøkene i «smale» emner. Håper vi kan hjelpe hverandre og at dere komme med tilbakemelding om det blir vanskelig. Da får vi prøve å finne andre løsninger.
Fagbøker for voksne er ordnet på samme måte, og de samme numrene gjelder her. Dette er ingen stor avdeling, men det finnes litt litteratur om krigen, noen biografier, pedagogikk, håndarbeid og mat.

Vi vil prøve å bruke bordet foran lesekroken til å stille ut nyheter og ellers lage temautstillinger, så langt tiden strekker til. Bøkene i hyllene vil vi fronte i mest mulig grad, men det er et spørsmål om plass. Samtidig tenker jeg at det skal være kjekt for elevene å lete fram skatter i bokhyllene våre og at de vil lære seg alfabetet og få en lettere overgang når de skal bruke Folkebiblioteket.
Jeg vil selvsagt hjelpe til og rettlede elevene og det håper jeg dere også vil.
Vil gjerne bidra med bokpresentasjoner på forespørsel, om det gjelder nye bøker, et tema eller en forfatter. Savner dere bøker i biblioteket som elever spør etter, gi meg et vink og jeg vil prøve å gjøre noe med det.

Håper dette er til hjelp og at alle vil bruke biblioteket flittig.
Leselyst fører til mer lesing som igjen fører til mer leselyst (Hennig 2019, s.32).
Husk at leseengasjement er med på å utjevne sosiale forskjeller. (Hjellup (red.), Håland, et al 2018, s 31).

 

Kilder:
Hennig, Åsmund: Leselyst i klasserommet -om trusler og redningsaksjoner. Gyldendal 2019
Line H. Hjellup (red.), Håland, A, Pihl, J og Svingen, A: Skolebiblioteket, Læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademiske 2018
Hoel, Trude, Rafste, E.T og Sætre, T.P: Opplevelse, oppdagelse, opplysning, Fagbok om Skolebibliotek. Biblioteksentralen 2008

Bilde 1 Min første blomsterbok er hentet fra
https://www.ark.no/boker/Anja-Baklien-Min-forste-blomsterbok-9788205513471  ( 3.12.20)

]]>
https://home.uia.no/livkl/2020/11/16/hvordan-bruke-skolebiblioteket-pa-lunvik-barne-og-ungdomskole-oppgave-3/feed/ 0
Hvorfor skolebibliotekkunnskap? https://home.uia.no/livkl/2020/09/16/hvorfor-skolebibliotekkunnskap/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=hvorfor-skolebibliotekkunnskap https://home.uia.no/livkl/2020/09/16/hvorfor-skolebibliotekkunnskap/#comments Wed, 16 Sep 2020 19:58:27 +0000 http://home.uia.no/livkl/?p=650 Continue reading ]]> Jeg har hele mitt liv vært opptatt av bøker og lesing. Biblioteket har vært flittig besøkt, spesielt som barn.

Mitt yrkesaktive liv har dreiet seg om bøker og formidling på forskjellige vis. Da jeg fikk anledning til å jobb i bibliotek, ønsket jeg å skaffe meg mer kunnskap om hvordan og hva et bibliotek kan bidra med, for en god opplevelse. Det var med stor glede jeg takket ja til studieplassen på Uia, Skolebibliotekkunnskap. Jeg har nå gått ett år og fått gleden av å møte forfattere og barnebøker jeg kan bruke i jobben min på biblioteket. Det har vært spennende og interessante møter med bøker og forfattere bak, og ikke minst inspirerende forelesere. Håper også å få lære mer om nye digitale tjenester som fins i biblioteket.

Jeg har et brennende ønske om å bidra til at barn og unge blir gode lesere, at jeg kan finne frem bøker de ønsker å lese, slik at leselysten utvikles. Et barn som leser kan alltid underholde seg, men også tilegne seg kunnskap om det de måtte ønske. Håper jeg kan få råd og vink til å bli en bedre formidler, slik at jeg kan bidra til dette, med å presenter bøker på en god og spennende måte.

En episode fra en tid tilbake, som jeg husker godt. En mor kom for å finne en bok til sin  12 år sønn som ikke leste. Etter litt snakk frem og tilbake, fant jeg ut hva gutten likte å gjøre på fritiden. En av tingene var skateboard. Jeg fant en bok om skateboard som hun fikk med seg. Få dager etter kom hun tilbake å sa at gutten hadde lest boken ut på kort tid. Har du flere sånne?  Dette er gøy å høre, det inspirerer meg til å finne riktig leser til rett bok. For meg har det også vært viktig å  finne rett vanskelighets grad til leseren, ikke for lett, ikke for vanskelig.

Skitne triks Boken som gutten til å lese.

(Bildet er hentet fra Norli.no)

 

Mitt ønsker at biblioteket skal være et sted å lete etter litterære skatter for barn og unge, (men også voksne). Et sted en kan finner magi, underholdning og kunnskap, alt etter hva man trenger. 

Skolebibliotekkunnskap er et studium som jeg håper vil gi meg verdifullt faglig påfyll og gjør meg bedre rustet til å gå løs på mine arbeidsoppgaver.

Lenke til biblioteket jeg er knyttet til

https://www.xn--slvberget-l8a.no/Kontakt-oss2/Vaare-bibliotek/Finnoey-bibliotek/Finnoey-bibliotek

 

]]>
https://home.uia.no/livkl/2020/09/16/hvorfor-skolebibliotekkunnskap/feed/ 3
Galderstjerna av Asbjørn Rydland https://home.uia.no/livkl/2020/03/23/galderstjerna-av-asbjorn-rydland/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=galderstjerna-av-asbjorn-rydland https://home.uia.no/livkl/2020/03/23/galderstjerna-av-asbjorn-rydland/#comments Mon, 23 Mar 2020 22:39:41 +0000 http://home.uia.no/livkl/?p=552 Continue reading ]]>

Asbjørn Rydland, prisbelønnet forfatter av ungdomsbøker i sjangeren fantastisk litteratur.

galderstjerna

 

Fantastisk litteratur for ungdom.

Typiske kjennetegner i fantastisk litteratur er bl.a.:
Utenkelig at det kan skje i virkeligheten.
Vanlig barn/ungdom som blir en hovedperson og får et oppdrag /kall.
Det gode og det onde står mot hverandre, gjerne en kamp på liv eller død.
En portal er inngang til den magiske/sekundære verden.
Magiske evner er en del av historien.
En eldre vis person er en veiviser/læremester.
Tiden i den sekundere verden er gjerne en helt annen, ofte middelaldersk.
Landskapet er gjerne mørkt, kupert, med dype daler og høye fjell.
En reise er gjerne involvert, og ofte er et tegnet kart med, over den sekundære verden.
(Stokke & Tønnesen s. 107-122)

Hvilke av disse trekkene finner i denne boken?

Allerede i starten (s. 8) skjer det mystiske uforklarlig hendelser som bygger opp en forventning om spenning. Boken fortelles av jeg-person, som indikerer at det går bra til slutt.
Eirik er ute og øvelseskjører med sin mor. De ser en skadet rev og bilen blir truffet av noe de ikke vet hva er. De tar reven med seg hjem på låven. Familien bor et gårdstun ute på landet.
Dagen etter vil Eirik vil ut for å se til reven, han blir da overfalt av en fremmed mannsperson, besvimer og havner på sykehus. Da han våkner der, har ha fått tatovert en ni-armet stjerne på brystet, uten at han vet hvordan.
Eirik og vennene Khalid og Maria liker å spille dataspill. Alle tre like å spille Reborn.
Senere setter Eirik seg til datamaskinen for å spille og dra kjensel på en ni-armet stjerne, lik den han selv har på brystet (s .48).
Han blir dratt inn i spillet på en uforklarlig måte (s  57).
Her treffer han Arandil, en alvelignende skikkelse som han også kjenne igjen fra spillet(s. 63) og etter hvert dukker Lambert opp, en eldre mann, som blir Eiriks læremester (s.95 & 107). Reven, fra Eiriks låve (s. 19) og Arandils hauk (s. 49 og s. 69) finner han i spillet og møter han igjen i den sekundære verden.
Boken fortsetter med veksling mellom vår verden og den sekundære.

Fahar Mendlesohn (Stokke 2018, s. 119) bruker begreper som oppdrags-fantasy og inntrenger-fantasy. Her er et eksempel på dette. Eirik går gjennom en portal (pc-en sin) for å utføre et oppdrag i den sekundære verden (hjelpe til med å overvinne det onde). Boken er også et eksempel på inntrenger-fantasy. Sølvreven som kommer fra den sekundære verden for å være en slags veiviser for Eirik, og Arandil blir med til vår verden for å hjelpe Eirik.

I dataspillet har Eirik sett at det er norrøne guder(s. 61)  og rune og andre tegn som gjelder (s. 48). Dette ser han tydelig da han kommer til den sekundære verden selv, men forstår ikke helt hva de betyr (s. 50). Noen er ute etter Eirik pga. tatoveringen hans (s.  105), han skjønner at den er viktig, men ikke hvor viktig og hvordan den virker. Arandil sier «Du ber veganitegnet. . ……Eg har sett det før på heilage plasser og stengte portalar, men kjennar ikkje meininga»,      (s . 67).

Språket bærer preg av en «gammelmodig» tid.
«Så tal, og tal godt», (s. 62), navnet på hauken som tilhører Arandil, Urdsàga, vitner om et gammelnorsk språk, «Par seim sàlin fer» (s. 72) er bare noen eksempler. Dette går igjen flere steder i den sekundere verden. Også gudene omtales med gammelnorske navn.

«Poenget mitt var at det fins viktigere ting enn krig mellom mennesker og at vegandi har andre fiendar og kjempe mot», (s 117). Det er uklart hvem som kjemper mot hvem og hva som er oppdraget, men det er en konflikt som pågår. Eirik er usikker på hvem han kan stole på. Det gode står mot det onde. Det er flere konflikter bl.a. Vidsyns folk kjemper mot Lambert folk om å få Eirik på sin side (s.  98-102) og oppgjøret i vår verden hvor Eirik få tilbud om «å jobbe med meg eller ta pengene å gå», (s. 300).

Landskapet beskrives med kronglete stier, stup, mosedekte tre og hylle i fjellsiden, hvor det er mørkt, vindfull (s. 49). En får følelsen av et kupert, ugjestmildt landskap, med mye ubebodd plass og små landsbyer slik som Gjallarvik (s. 62)., hvor Arandil kommer fra. Beskrivelsen av et mørkt og ugjestmildt landskap går igjen flere ganger i boken.

Boken bygger seg opp mot de mange kampene og konfliktene, slik at spenningskurven for leseren går i bølgedaler. Det er av og til vanskelig å se hvem som er mot hvem, men også det er med på å holde spenningen i boken oppe. Personer fra den sekundære verden blir med til vår verden, men de er vanskelig å kjenne igjen fordi de kan forandre utseende.

Dette er en bok som ungdom i mange aldrer vil like.
En kan se på beskrivelsen av landskapet som en reise gjennom livet med alle opp- og nedturene.
Reisen Eirik foretar kan ses på som en utvikling fra barn til voksen, løsrivelsen fra foreldrene.
Pc-spill, som er en del av handlingen vil appellere til mange. Dessuten er det en spennende fortelling som handler om vanlig ungdommer, som blir dratt inn i en magisk, spennende verden. Det foregår i en magisk verden, noe som kan gjøre det lettere for ungdom å identifisere seg med helten. Det gode som står mot det onde, vil mange kjenne igjen fra dataspill. Venner er viktig del av boka, slik er det også i mange ungdommers virkelige liv. Leseren vil oppleve en utvikling hos Eirik som mange vil kunne kjenne igjen i egen utvikling.
Mange unge vil gjerne dras inn i en visuell verden, være en del av handlingen, være sin favorittfigur, oppnå udødelighet og ta valg som påvirker handlingen.
Boken omfatter de fleste trekk som er typisk for fantastisk litteratur.

 

Under er det lenker der du kan lese mer om boken/ forfatteren:

Forfattar Asbjørn Rydland

Vegandi – Galderstjerna

https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Rydland

Kilder:
Stokke  og Seip(red): Møter med barnelitteraturen. Universitetsforlaget 2018
Asbjørn Rydland: Galderstjerna, første bind av Vegandi-serien, Det norske samlag 2016
Foto:
Forfattar Asbjørn Rydland. Foto: Tove K. Breistein. Henta frå Det Norske Samlaget.
Bokomslag: Det Norske Samlag

]]>
https://home.uia.no/livkl/2020/03/23/galderstjerna-av-asbjorn-rydland/feed/ 3
ET LESETIPS TIL DEG SOM HAR LÆRT Å LESE https://home.uia.no/livkl/2019/10/24/et-lesetips-til-deg-som-har-laert-a-lese/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=et-lesetips-til-deg-som-har-laert-a-lese https://home.uia.no/livkl/2019/10/24/et-lesetips-til-deg-som-har-laert-a-lese/#comments Thu, 24 Oct 2019 13:11:32 +0000 http://home.uia.no/livkl/?p=26 Continue reading ]]>

 

KLASSETJUVEN AV BENTE BRATLUND

 

Bente Bratlund

 

Her er en bok som passer bra for deg som har lært å lese

 

Her møter du Hanna og Emma som er bestevenner, sammen med Sjur og Henrik.
I denne boka, Klassetjuven, forsvinner det ting på skolen.
Hanna har mistet den nye pennen, Emma finner ikke ringen sin og mobilen, som Henrik hadde i sekken, er forsvunnet.
De fire vennene vil finne ut hva som skjer og hvem som stjeler.
At det er noen på skolen og kanskje til og med i klassen som stjeler, liker  de 4 vennene ikke.

De bestemmer seg for å finne tyven.

Mange av klassekameratene blir mistenkt, men de har ikke bevis.
I ett friminutt bestemmer de seg for å spionere
for å se om
det er noen i klasserommet
når elevene ikke er der.

Henrik og Sjur har ikke så lyst å bli med, de vil heller spille fotball.
Jentene sier at de må være med når de skal fakke tyven.
Spenningen er på topp når Emma lister seg bort mot døra til klasserommet.

Den står på gløtt, hun peker inn i klasserommet sier til de andre at de må være stille.
Det er noe i klasserommet …….

Hvem eller hva som er i klasserommet må du lese boka for å finne ut.

 

Boka er spennende, men det handler også om dagligliv, familie, skole, vennskap og følelsen av å være utenfor og forskjellig fra de andre.
Dette er en bok som er lett å lese, med god skrift og korte kapitler.

 

 

Det som er ekstra kjekt med denne boken er at
når du er ferdig med Klassetjuven,
kan du snu boken opp ned og begynne på en ny historie
om Hanna og Emma i Vennepåske.

 

 

Bente Bratlund har skrevet 5 bøker  til om Hanna og Emma, alle med 2 fortellinger i samme bok.
Hun har dessuten skrevet mange andre barne- og  ungdomsbøker.

Klikker du på en av lenkene nedenfor kan du lese mer om forfatteren og se hvilke andre bøker hun har skrevet.

https://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/bente-bratlund
https://no.wikipedia.org/wiki/Bente_Bratlund.
https://samlaget.no/collections/bente-bratlund

 

Litteratur:
Bente Bratlund: Klassetjuven/Vennepåske, Mangschou A/S Bergen 2014
Foto:
Bente Bratlund. Foto: Patricia Roos / Samlaget.
Klassetjuven: Mangschou Forlag AS
Vennepåske: Privat
]]>
https://home.uia.no/livkl/2019/10/24/et-lesetips-til-deg-som-har-laert-a-lese/feed/ 3