{"id":552,"date":"2020-03-23T23:39:41","date_gmt":"2020-03-23T22:39:41","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/livkl\/?p=552"},"modified":"2020-03-23T23:39:41","modified_gmt":"2020-03-23T22:39:41","slug":"galderstjerna-av-asbjorn-rydland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/2020\/03\/23\/galderstjerna-av-asbjorn-rydland\/","title":{"rendered":"Galderstjerna av Asbj\u00f8rn Rydland"},"content":{"rendered":"

<\/h3>\n
\"\"

Asbj\u00f8rn Rydland, prisbel\u00f8nnet forfatter av ungdomsb\u00f8ker i sjangeren fantastisk litteratur.<\/p><\/div>\n

\"galderstjerna\"<\/p>\n

<\/h3>\n

\u00a0<\/span><\/h3>\n

Fantastisk litteratur for ungdom.<\/strong><\/span><\/h3>\n

Typiske kjennetegner i fantastisk litteratur er bl.a.:<\/strong>
\nUtenkelig at det kan skje i virkeligheten.
\nVanlig barn\/ungdom som blir en hovedperson og f\u00e5r et oppdrag \/kall.
\nDet gode og det onde st\u00e5r mot hverandre, gjerne en kamp p\u00e5 liv eller d\u00f8d.
\nEn portal er inngang til den magiske\/sekund\u00e6re verden.
\nMagiske evner er en del av historien.
\nEn eldre vis person er en veiviser\/l\u00e6remester.
\nTiden i den sekundere verden er gjerne en helt annen, ofte middelaldersk.
\nLandskapet er gjerne m\u00f8rkt, kupert, med dype daler og h\u00f8ye fjell.
\nEn reise er gjerne involvert, og ofte er et tegnet kart med, over den sekund\u00e6re verden.
\n(Stokke & T\u00f8nnesen s. 107-122)<\/p>\n

Hvilke av disse trekkene finner i denne boken?<\/strong><\/p>\n

Allerede i starten (s. 8) skjer det mystiske uforklarlig hendelser som bygger opp en forventning om spenning. Boken fortelles av jeg-person, som indikerer at det g\u00e5r bra til slutt.
\nEirik er ute og \u00f8velseskj\u00f8rer med sin mor. De ser en skadet rev og bilen blir truffet av noe de ikke vet hva er. De tar reven med seg hjem p\u00e5 l\u00e5ven. Familien bor et g\u00e5rdstun ute p\u00e5 landet.
\nDagen etter vil Eirik vil ut for \u00e5 se til reven, han blir da overfalt av en fremmed mannsperson, besvimer og havner p\u00e5 sykehus. Da han v\u00e5kner der, har ha f\u00e5tt tatovert en ni-armet stjerne p\u00e5 brystet, uten at han vet hvordan.
\nEirik og vennene Khalid og Maria liker \u00e5 spille dataspill. Alle tre like \u00e5 spille Reborn.
\nSenere setter Eirik seg til datamaskinen for \u00e5 spille og dra kjensel p\u00e5 en ni-armet stjerne, lik den han selv har p\u00e5 brystet (s .48).
\nHan blir dratt inn i spillet p\u00e5 en uforklarlig m\u00e5te (s\u00a0 57).
\nHer treffer han Arandil, en alvelignende skikkelse som han ogs\u00e5 kjenne igjen fra spillet(s. 63) og etter hvert dukker Lambert opp, en eldre mann, som blir Eiriks l\u00e6remester (s.95 & 107). Reven, fra Eiriks l\u00e5ve (s. 19) og Arandils hauk (s. 49 og s. 69) finner han i spillet og m\u00f8ter han igjen i den sekund\u00e6re verden.
\nBoken fortsetter med veksling mellom v\u00e5r verden og den sekund\u00e6re.<\/p>\n

Fahar Mendlesohn (Stokke 2018, s. 119) bruker begreper som oppdrags-fantasy og inntrenger-fantasy. Her er et eksempel p\u00e5 dette. Eirik g\u00e5r gjennom en portal (pc-en sin) for \u00e5 utf\u00f8re et oppdrag i den sekund\u00e6re verden (hjelpe til med \u00e5 overvinne det onde). Boken er ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 inntrenger-fantasy. S\u00f8lvreven som kommer fra den sekund\u00e6re verden for \u00e5 v\u00e6re en slags veiviser for Eirik, og Arandil blir med til v\u00e5r verden for \u00e5 hjelpe Eirik.<\/p>\n

I dataspillet har Eirik sett at det er norr\u00f8ne guder(s. 61)\u00a0 og rune og andre tegn som gjelder (s. 48). Dette ser han tydelig da han kommer til den sekund\u00e6re verden selv, men forst\u00e5r ikke helt hva de betyr (s. 50). Noen er ute etter Eirik pga. tatoveringen hans (s.\u00a0 105), han skj\u00f8nner at den er viktig, men ikke hvor viktig og hvordan den virker. Arandil sier \u00abDu ber veganitegnet. . ……Eg har sett det f\u00f8r p\u00e5 heilage plasser og stengte portalar, men kjennar ikkje meininga\u00bb,\u00a0 \u00a0 \u00a0 (<\/em>s . 67).<\/p>\n

Spr\u00e5ket b\u00e6rer preg av en \u00abgammelmodig\u00bb tid.
\n\u00abS\u00e5 tal, og tal godt<\/em>\u00bb, (s. 62), navnet p\u00e5 hauken som tilh\u00f8rer Arandil, Urds\u00e0ga, vitner om et gammelnorsk spr\u00e5k, \u00abPar seim s\u00e0lin fer<\/em>\u00bb (s. 72) er bare noen eksempler. Dette g\u00e5r igjen flere steder i den sekundere verden. Ogs\u00e5 gudene omtales med gammelnorske navn.<\/p>\n

\u00abPoenget mitt var at det fins viktigere ting enn krig mellom mennesker og at vegandi har andre fiendar og kjempe mot<\/em>\u00bb, (s 117). Det er uklart hvem som kjemper mot hvem og hva som er oppdraget, men det er en konflikt som p\u00e5g\u00e5r. Eirik er usikker p\u00e5 hvem han kan stole p\u00e5. Det gode st\u00e5r mot det onde. Det er flere konflikter bl.a. Vidsyns folk kjemper mot Lambert folk om \u00e5 f\u00e5 Eirik p\u00e5 sin side (s.\u00a0 98-102) og oppgj\u00f8ret i v\u00e5r verden hvor Eirik f\u00e5 tilbud om \u00ab\u00e5 jobbe med meg eller ta pengene \u00e5 g\u00e5<\/em>\u00bb, (s. 300).<\/p>\n

Landskapet beskrives med kronglete stier, stup, mosedekte tre og hylle i fjellsiden, hvor det er m\u00f8rkt, vindfull (s. 49). En f\u00e5r f\u00f8lelsen av et kupert, ugjestmildt landskap, med mye ubebodd plass og sm\u00e5 landsbyer slik som Gjallarvik (s. 62)., hvor Arandil kommer fra. Beskrivelsen av et m\u00f8rkt og ugjestmildt landskap g\u00e5r igjen flere ganger i boken.<\/p>\n

Boken bygger seg opp mot de mange kampene og konfliktene, slik at spenningskurven for leseren g\u00e5r i b\u00f8lgedaler. Det er av og til vanskelig \u00e5 se hvem som er mot hvem, men ogs\u00e5 det er med p\u00e5 \u00e5 holde spenningen i boken oppe. Personer fra den sekund\u00e6re verden blir med til v\u00e5r verden, men de er vanskelig \u00e5 kjenne igjen fordi de kan forandre utseende.<\/p>\n

Dette er en bok som ungdom i mange aldrer vil like. <\/strong>
\nEn kan se p\u00e5 beskrivelsen av landskapet som en reise gjennom livet med alle opp- og nedturene.
\nReisen Eirik foretar kan ses p\u00e5 som en utvikling fra barn til voksen, l\u00f8srivelsen fra foreldrene.
\nPc-spill, som er en del av handlingen vil appellere til mange. Dessuten er det en spennende fortelling som handler om vanlig ungdommer, som blir dratt inn i en magisk, spennende verden. Det foreg\u00e5r i en magisk verden, noe som kan gj\u00f8re det lettere for ungdom \u00e5 identifisere seg med helten. Det gode som st\u00e5r mot det onde, vil mange kjenne igjen fra dataspill. Venner er viktig del av boka, slik er det ogs\u00e5 i mange ungdommers virkelige liv. Leseren vil oppleve en utvikling hos Eirik som mange vil kunne kjenne igjen i egen utvikling.
\nMange unge vil gjerne dras inn i en visuell verden, v\u00e6re en del av handlingen, v\u00e6re sin favorittfigur, oppn\u00e5 ud\u00f8delighet og ta valg som p\u00e5virker handlingen.
\nBoken omfatter de fleste trekk som er typisk for fantastisk litteratur.<\/p>\n

 <\/p>\n

Under er det lenker der du kan lese mer om boken\/ forfatteren:<\/p>\n

http:\/\/arydland.no\/<\/p>\n

Galderstjerna<\/a><\/p>\n

https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Asbj%C3%B8rn_Rydland<\/p>\n

Kilder:
\nStokke\u00a0 og Seip(red): M\u00f8ter med barnelitteraturen. Universitetsforlaget 2018
\nAsbj\u00f8rn Rydland: Galderstjerna, f\u00f8rste bind av Vegandi-serien, Det norske samlag 2016
\nFoto:
\nForfattar Asbj\u00f8rn Rydland. Foto: Tove K. Breistein. Henta fr\u00e5 Det Norske Samlaget.
\nBokomslag: Det Norske Samlag<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00a0 Fantastisk litteratur for ungdom. Typiske kjennetegner i fantastisk litteratur er bl.a.: Utenkelig at det kan skje i virkeligheten. Vanlig barn\/ungdom som blir en hovedperson og f\u00e5r et oppdrag \/kall. Det gode og det onde st\u00e5r mot hverandre, gjerne en … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2450,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/552"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2450"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=552"}],"version-history":[{"count":32,"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/552\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":620,"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/552\/revisions\/620"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=552"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=552"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/livkl\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=552"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}