Utgangspunktet for dette blogginnlegget er spørsmål om hvorfor jeg vil bli lærer og hvilke visjoner jeg har for mitt arbeid i skolen. For å svare på det må vi dra litt tilbake i tid.
Personlig har jeg alltid fra jeg var ung vært glad i å være sammen med barn, etterhvert (da jeg ble litt eldre selv) ble jeg også veldig glad i å være sammen med ungdom. Blant annet fordi sammen med barn og unge opplever jeg mye glede og kjenner jeg trives. Fra jeg var ganske ung har jeg derfor hatt lyst til å ta sosionom utdannelse slik at jeg kunne ha en positiv innflytelse i barn og unges liv. Men da jeg som 21 åring mistet mamma i kreft opplevde jeg en stor tomhet. Mine drømmerog motivasjon for fremtiden forsvant, helt til jeg plutselig en ettermiddag fikk ble fylt med begestring og glede, samtidig som jeg tenkte: «Lisa, det er jo lærer du skal bli!».
Dette er nå fire år siden, og jer er nå på god vei til å oppfylle denne drømmen. Gjennom utdannelse har jeg gang på gang opplevd at dette var rett. Det fordi gjennom læreryrket kan jeg møte barn og unge i hverdagen, på gode og på vonde dager. Jeg kan få tilpasse dagene for dem, jeg kan få dele gleder og sorger, jeg kan finne løsninger og jeg kan få møte dem med kjærlighet og glede. Nettopp dette, å ha en positiv innvirkning på elevenes sosialisering og danning, er min visjon for mitt fremtidige lærerarbeid!
Hei, Lisa! Det er flott å lese at du i lang tid har funnet glede i samvær med barn og unge, og det virker som du gleder deg til å kunne ta del i deres hverdag og veilede dem i deres sosiale utvikling. Du deler dine opplevelser forut for ditt valg av læreryrket, og dette er flott, selv om opplevelsene kan være tunge. Jeg gleder meg til å følge dine blogginnlegg videre!
Hei Lisa.
Jeg liker veldig godt at du er så åpen om hvorfor du har lyst å bli lærer. Dette er nok en styrke du kommer til å ta med deg videre. I tillegg er jeg enig i mye av det du skrive, som for eksempel at man som lærer må tilpasse dagene for elevene og møte dem med kjærlighet og glede. Dette er jeg helt sikker på at du kommer til å klare når du kommer ut i læreryrket 🙂
Hilsen Marte/a
Så fint blogginnlegg, Lisa! Trist å høre om din mor, men også godt å vite at du ble sikrere på hva du ville gjøre ut av livet! 🙂
Mvh. Ellen http://home.uia.no/ellena10/