MODUL 5

 

Modul 5

 

Kan bruke verb/substantiv metoden til å finne ut:

– Hvilke klasser du trenger for å løse et problem og hvilke metoder klassen skal ha

Når du f.eks. har fått i oppgave å designe et program kan du bruke verb/substantiv-metoden for å dele opp kravene der verbene i teksten er metodene/feltene, mens klassene er substantivene.

Kan bruke scenarioer (evt. med CRC kort ) til å sjekke at du har funnet klassene og metodene du trenger

Når du har delt opp klasser etter verb og metoder/felt etter substantivene, kan du bruke CRC kort til å få mer detaljer og innblikk i hvordan koden vil se ut. Her skal du ha mange kort med følgene : Klasse – Ansvar og collaborators ( “sammarbeidspartnere” ), når du har laget disse kortene er det mulig å lage scenarioer der du vil prøve å finne ut  hvilke interaksjoner dine klasser har. Her er det viktig å være så detaljert som overhode mulig,da dette vil  hjelpe deg betraktelig når du skal implementere koden.

Vet hva et design pattern er

Et design pattern er en beskrivelse av et felles eller gjentatt problem som ofte oppstår under programmering, og en beskrivelse av en løsning på dette problemet. Løsningen kan ofte brukes på flere forskjellige måter.

Løsningen er ofte beskrevet i en liten sammensetning av klasser og deres interaksjoner.

Design pattern dokumenterer for gode løsninger for problemer, så disse kan bli gjenbrukt av andre.

Design pattern har også egne navn slik at det ikke er vanskelig å bruke eller snakke om det.
Disse patterns er vanligvis laget slik at de inneholder et minimun-set av informasjon. Ikke bare om struktur av klasser, men også informasjon om problemet som blir adressert

En forklaring av patterns inneholder som oftest:

      • Et navn som kan bli brukt for å snakke om patternet.  For eksempel: Singleton
      • Et problem som patternet adresserer for. Dette er ofte delt opp i mindre seksjoner som: hensikt, motivasjon og egnethet.
      • En forklaring på løsningen. Ofte listet opp i struktur, deltakere og samarbeid.
      • Konsekvenser av å bruke patternet, inkludert resultater og kompromisser.
I denne modulen har jeg samarbeidet med Stig Harald Svendsvoll. Link: http://home.uia.no/stighs14/

Modul 3, Dette har jeg lært så langt:

MODUL 1

I denne modulen har jeg lært:

Generelle kunnskaper om BlueJ, åpne, lukke prosjekter

Forskjell på klasser og objekter.

Kalle ulikemetoder med og uten parameter

Kalle metoder som returnerer en verdi

Forskjell på ulike datatyper, String, int

Fått litt mer oversikt over koden i BlueJ

Printe ut informasjon

Modul 2:

I denne modulen har jeg lært:

om PMD og Checkstyle

Generelt mer om koden

Forskjell på private og public

Lært om constructorens funksjon

Lært å kode constructor og metoder

Void returnerer ikke verdi

Lært å kode if og else setninger

 

Modul 3:

I denne modulen har jeg lært:

å koble sammen to ulike klasser

Å bruke ArrayList

Skrive kode som kaller metode i andre objekter

UKE 39

UKE 39


1. Forklar hva som menes med “Supply Chain Management”.

Supply chain management er forvaltningen av varer. Det vil si bevegelse og lagring av råvarer, og ferdigvarer fra utgangspunktet til forbruket. Supply chain management har blitt definert som design, planlegging, gjennomføring, kontroll og overvåking av aktiviteter med formål om å skape netto verdi.

  1. 2.      Forklar hva CRM systemer er.

Et CRM system er et informasjonssystem som brukes for å håndtere et selskaps interaksjoner med nåværende og fremtidige kunder. Det kan innebære å bruke teknologi til å organisere, automatisere og synkronisere salg, markedsføring, kundeservice og support.

  1. 3.      Hva er typiske fordeler ved å bruke CRM?

Fordelen med CRM systemer er at det samler viktig informasjon som kan brukes ved salg og oppfølging. Det kan også forbedre kommunikasjonen mellom de ulike avdelingene i en bedrift. Noe som vil gjøre det bedre for kundene.

UKE 38

Uke 38:

  1. Hva er hovedinnholdet i Personopplysningsloven?

Personopplysningsloven er en lov om behandling av personopplysninger. Det er den viktigste rettskilden innen beskyttelse av personvern.

  1. Drøft påstanden om at det er motstridende interesser mellom samfunnets interesser og individets når det kommer til personvern?

–       Dagens samfunn er preget av kjendiser, og sladder rundt dem. Media vil kanskje utfordre reglene til det ytterste for å få tak i nettopp det de vil ha, som f.eks. et bilde av Britney Spears med en ny kjæreste osv. Dette er da ikke greit for individet, Britney Spears, fordi hun ikke får nok privatliv.

  1. Hvilket hensyn bør veie tyngst? Begrunn ditt syn.

–       Absolutt individets privatliv. Det det enkelte individet velger å gjøre, bør individet få lov til å gjøre uten at det skal få så mye oppmerksomhet.

  1. Hva menes med personopplysninger?

–       Det er en opplysning som knyttes til en enkeltperson.

  1. Hva sier Personopplysninsloven om meldeplikt og konsesjonsplikt?

–       Den sier at alle som behandler sensitiv opplysninger har konsesjonsplikt fra datatilsynet.

  1. Drøft ulike nivåer av sikkerhet?
  1. Fysisk, passord, antivirus, brannmur

  1. Hva menes med Internett Governance?

Les om dette på:  http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/aktuelt/nyheter/2014/Styring-av-internett-Norges-bidrag-til-konferanse-om-internet-Governance.html?id=757522

–       Internett Governance er utvikling og anvendelse av felles prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer og programmer som former utvikling og bruk av internett.

  1. Hvem styrer internett?  https://www.icann.org/ 

–       Internett består av mange nett som er koblet mot hverandre. Det finnes ingen enkelt organisasjon som eier hele internettet. ICANN er en av organisasjonene som jobber for at internett skal fungere best mulig. ICANN har ansvaret for å samordne IP-adressene og forvalte domenenavnsystemet.

  1. Hvem eier nette? Drøft hvem du mener bør eie nettet, eller er det i det hele tatt noen som skal EIE nettet?
  1. Se http://forskning.no/internett-kommunikasjon-politikk/2008/02/hvem-skal-eie-nettet
  2. http://www.webopedia.com/DidYouKnow/Internet/WhoOwnstheInternet.asp

–       Ingen eier internettet i dag, og jeg mener det bør forbli slik. Vi har det jo fint sånn som det er nå. Ingen grunn å endre på det da.

 

Jobbet sammen med Stig Harald Svendsvoll.. https://home.uia.no/stighs14/

UKE 37

UKE 37

1.

En faktor for at E-handel vokser kan være at det stadig blir lettere og lettere å handle på internett. Det tar også bare mindre og mindre tid fra man bestiller et produkt, til man får det i posten. Fordelen at man kan sitte hjemme i sofaen og handle, og slipper å stelle seg for å gå i butikken er naturligvis en stor fordel. Flere steder er det også billigere å bestille på nettet fremfor å kjøpe i butikken.

2.

Jeg tror at fysiske butikker blir brukt mer og mer som utstillingsvindu. For eksempel at folk går i butikken og prøver produkter, før de går hjem å bestiller dem på nettet. Jeg tror også at mange spør betjeningen om hvordan produktene er, før de bestiller dem hjemme selv.

3.

 

4.

B2C – Buisness to Cosumer

B2C er en internett modell som tyder en finansiell transaksjon eller kjøp på nett mellom buisness og kunden.

B2B – Buisness to Buisness

Beskriver handles transaksjoner mellom buisness og buisness

C2B – Cosumer to buisness

 

5.

For bedrifter er det lettere å kunne selge sine produkter, i og med at stadig flere og flere er på internett og det naturligvis er et større marked. Det er også lettere for dem å treffe akkurat den målgruppen som de måtte ønske. Det er også lettere for bedriften å unngå tyveri av varene.

For privatpersoner er det omtrent samme som for bedriftene, bare her ser vi det fra kjøperen og forbrukerens side. Det er lettere for dem å komme i kontakt med kjøperen, og det er også lettere å få oversikt over bedriftens sortiment.

6.

En faktor er at man mister den personlige relasjonen og det sosiale som man har når man går rundt i butikken og betjener kundene.

Samme effekten vil det ha for privatpersoner. Å handle på nettet er ikke like sosialt som det er å handle i butikken.

7.

Dersom hele internett skulle blitt lammet i Norge, så hadde det først og fremst gått utover bedrifter, og mange bedrifter hadde mistet store mengder informasjon og data som er nyttig for dem å ha. Man hadde mistet helt kontroll over alt som heter oversikter, budsjetter og andre viktige dokumenter. Men på den andre siden, så hadde det jo gjort at samfunnet igjen hadde blitt krevd flere ressurser, noe som hadde gitt flere arbeidsplasser. For det er ingen tvil om at internett gjør oppgaver som gjør at man trenger færre folk i arbeid. Dersom internett hadde blitt lammet, så hadde nok samfunnet blitt mer sosialt, det hadde nok blitt mer vanlig å treffes, i stedet for å chatte, og liknende.