Det er et evig dilemma!
Jeg kjenner det selv i mitt eget liv. Når gaper jeg for høyt, og når har jeg satt realistiske og oppnåelige mål? Når fungerer rammene rundt mine egne prestasjoner prestasjonsfremmende, og når skaper de bare stress?
I tillegg til lærer er jeg også billedkunstner og kjenner på prestasjonspresset både når jeg skaper ny kunst og når jeg holder utstillinger. Utstillingene mine blir som eksamener, og bevisstheten om dem griper inn i selve skapelsesprosessen! Jeg må overbevise meg selv hele tiden om at jeg er flink for at jeg skal klare å skape det jeg vil!
Men jeg er i tross alt også voksen og har valgt utfordringene mine selv! Jeg klarer å håndtere dette rimelig rasjonelt. Det er en del av min livsmestring. Men så er antakelig dette en mye større utfordring for en ung og ofte usikker elev som blir pådytta utfordringene utenfra. Jeg fylles av empati og medfølelse.
Den unge norske rapperen Adam Ezzari synger i debutsingelen sin «Ikke noe press» følgende:
Nei det er altfor mye press nå
Det er like før jeg sprenger som cola blanda med mentos
For jeg går siste år på vgs det er latterlig
Læreren min gir faen i meg og i min framtid (Ezzari/Universal Music Group, 2018)
Han synger om presset på å prestere generelt i livet og på skolen. Det er så lett å kjenne igjen disse spenningene i mine egne elever. Mange av dem snakker om prestasjonspresset de er utsatt for, og mange beskriver også hvordan dette fører dem inn i prestasjonsangst som kan gjøre dem motløse og noen ganger apatiske. Et eksempel på det siste kan være eleven min som googlet og fant info til en norskartikkel på et engelsk nettsted. Vedkommende limte teksten inn i google translate, oversatte det til norsk der, kopierte det direkte og limte det inn som sin endelige besvarelse. Jeg tolker dette som en ren kapitulasjon.
Imidlertid kan stress også være prestasjonsfremmende og sunt. En passelig mengde stress kan gi bedre folkehelse.
Stressfaktorer blir da ikke utelukkende negative onder som nødvendigvis må bekjempes. De kan til og med være helsefremmende, avhengig av sin karakter og mulighet for at spenningen oppløses. (omhelse.no, 2017)
Sånn sett kan stress og press gi bedre folkehelse.
Innimellom klager enkelte elever på at en aktuell oppgave ikke er lett. «Men hvorfor skal det være lett?», spør jeg gjerne da. «Hvordan kan du oppleve å seire over deg selv dersom alt du gjør er lett?!» Udir skriver i planen om Folkehelse og livsmestring følgende:
Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. (Udir, u,å)
Videre siterer Fjøtoft Olterman:
En skriver må lure seg selv til å tro at han faktisk kan skrive slik at han får selvtillit til å komme i gang med å fange tanker i tekst. ( Fjørtoft,2014).
Kan det hende at vi norsklærere kan bruke arbeidet med fagets utfordringer som en modell for resten av livets utfordringer?
Kanskje kan det bli slik at elevene i møte med skriveopplæringens utfordringer på det emosjonelle planet får en bonus på kjøpet, ved at det de lærer om det å takle press i skrivingen, kan fungere som modell for stresstakling og livsmestring generelt?
Jeg tror jeg vil begynne med å lære elevene mine om Flyt-prinsippet (Csikszentmihaly, M 2004)! Men mer om det i neste post!
Kilder
- Fjørtoft, Henning(2014) Norskdidaktikk, Oltermann(2009) i Norskdidaktikk, Vigmostad og Bjørke
- Om Helse (2017) DET SALUTOGENE PERSPEKTIVET – EN OPPSUMMERING https://omhelse.no/det-salutogene-perspektivet-en-oppsummering/
- Udir, Folkehelse og livsmestring (u,å) https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/
- Ezzari/Universal Music Group (2018) «Ikke noe press» fra https://www.youtube.com/watch?v=06Im7VazgUs
- Csikszentmihalyi, M(2004) «Flow, the secret way to happiness.» https://www.ted.com/talks/mihaly_csikszentmihalyi_flow_the_secret_to_happiness?utm_campaign=tedspread&utm_medium=referral&utm_source=tedcomshare