Det er et evig dilemma!

Jeg kjenner det selv i mitt eget liv. Når gaper jeg for høyt, og når har jeg satt realistiske og oppnåelige mål? Når fungerer rammene rundt mine egne prestasjoner prestasjonsfremmende, og når skaper de bare stress?

I tillegg til lærer er jeg også billedkunstner og kjenner på prestasjonspresset både når jeg skaper ny kunst og når jeg holder utstillinger. Utstillingene mine blir som eksamener, og bevisstheten om dem griper inn i selve skapelsesprosessen! Jeg må overbevise meg selv hele tiden om at jeg er flink for at jeg skal klare å skape det jeg vil!

Men jeg er i tross alt også voksen og har valgt utfordringene mine selv! Jeg klarer å håndtere dette rimelig rasjonelt. Det er en del av min livsmestring. Men så er antakelig dette en mye større utfordring for en ung og ofte usikker elev som blir pådytta utfordringene utenfra. Jeg fylles av empati og medfølelse.

Den unge norske rapperen Adam Ezzari synger i debutsingelen sin «Ikke noe press» følgende:

Nei det er altfor mye press nå
Det er like før jeg sprenger som cola blanda med mentos
For jeg går siste år på vgs det er latterlig
Læreren min gir faen i meg og i min framtid (Ezzari/Universal Music Group, 2018)

Han synger om presset på å prestere generelt i livet og på skolen. Det er så lett å kjenne igjen disse spenningene i mine egne elever. Mange av dem snakker om prestasjonspresset de er utsatt for, og mange beskriver også hvordan dette fører dem inn i prestasjonsangst som kan gjøre dem motløse og noen ganger apatiske. Et eksempel på det siste kan være eleven min som googlet og fant info til en norskartikkel på et engelsk nettsted. Vedkommende limte teksten inn i google translate, oversatte det til norsk der, kopierte det direkte og limte det inn som sin endelige besvarelse. Jeg tolker dette som en ren kapitulasjon.

Imidlertid kan stress også være prestasjonsfremmende og sunt. En passelig mengde stress kan gi bedre folkehelse.

Stressfaktorer blir da ikke utelukkende negative onder som nødvendigvis må bekjempes. De kan til og med være helsefremmende, avhengig av sin karakter og mulighet for at spenningen oppløses. (omhelse.no, 2017)

Sånn sett kan stress og press gi bedre folkehelse.

Innimellom klager enkelte elever på at en aktuell oppgave ikke er lett. «Men hvorfor skal det være lett?», spør jeg gjerne da. «Hvordan kan du oppleve å seire over deg selv dersom alt du gjør er lett?!» Udir skriver i planen om Folkehelse og livsmestring følgende:

Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. (Udir, u,å)

Videre siterer Fjøtoft Olterman:

En skriver må lure seg selv til å tro at han faktisk kan skrive slik at han får selvtillit til å komme i gang med å fange tanker i tekst. ( Fjørtoft,2014).

Kan det hende at vi norsklærere kan bruke arbeidet med fagets utfordringer som en modell for resten av livets utfordringer?

Kanskje kan det bli slik at elevene i møte med skriveopplæringens utfordringer på det emosjonelle planet får en bonus på kjøpet, ved at det de lærer om det å takle press i skrivingen, kan fungere som modell for stresstakling og livsmestring generelt?

Jeg tror jeg vil begynne med å lære elevene mine om Flyt-prinsippet (Csikszentmihaly, M 2004)! Men mer om det i neste post!

Kilder

• Fjørtoft, Henning(2014) Norskdidaktikk, Oltermann(2009) i Norskdidaktikk, Vigmostad og Bjørke
• Om Helse (2017) DET SALUTOGENE PERSPEKTIVET – EN OPPSUMMERING https://omhelse.no/det-salutogene-perspektivet-en-oppsummering/
• Udir, Folkehelse og livsmestring (u,å) https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/
• Ezzari/Universal Music Group (2018) «Ikke noe press» fra https://www.youtube.com/watch?v=06Im7VazgUs
• Csikszentmihalyi, M(2004) «Flow, the secret way to happiness.» https://www.ted.com/talks/mihaly_csikszentmihalyi_flow_the_secret_to_happiness?utm_campaign=tedspread&utm_medium=referral&utm_source=tedcomshare

I mange år har jeg undervist i norsk i ungdomsskolen, og i like mange år har jeg hatt dårlig samvittighet for hvor lite fokus jeg har hatt på presentasjon av nabospråkene våre: dansk og svensk. Behandlingen av temaet i min undervisning har hele tiden vært ganske tilfeldig. Dette til tross for at læreplanene har pålagt meg å undervise i temaet, men også på tross av at det står mitt hjerte nær. Jeg har sågar engasjert meg i nordisk samarbeide i faget Kunst og Håndverk der jeg både har vært deltaker, kursholder og styremedlem med spesielt ansvar for det nordiske samarbeidet på nasjonalt plan gjennom foreningen Kunst og design i skolen. Derfor har jeg ikke kunnet klage på mangel på kontakter. Så hvorfor har det vært slik? Stian Hårstad setter fingeren på to forhold som jeg kan kjenne meg godt igjen i. Han mener årsakene til at lærerne ikke bruker så mye tid på emnet er det han kaller emnetrengsel, og at læreren mangler en passende didaktikk for emnet (Hårstad, 2020, s. 5). Når det er mye fagstoff som skal gjennomgås, og når elvene trenger å arbeide dypt for virkelig å lære noe, kan et emne man mangler god didaktikk i komme nederst på prioriteringslista.

Førsteamanuensis Anna Ruth Grüthers beskriver hvordan TV- og nettserien SKAM har skapt et fellesskap blant ungdom på tvers av de nordiske land (Grüters, 2017). Dette opplever jeg er noe nytt, og vi nordmenn har vel ofte følt oss litt som lillebrødre i forhold til danskene og svenskene, også på det kulturelle feltet. Den danske journalisten Kristoffer Flakstad skriver den 7. desember 2021 i Aftenposten om hvordan endelig kan kjenne stolthet over å ha norske foreldre. Det er SKAM-feber i Danmark, og det norske er plutselig ikke noe å skamme seg over (Flakstad, 2016).

Min erfaring er at ungdom i liten grad ser på lineær-TV. Tradisjonelle rikskanaler som NRK, SVT og DR, de sosiale mediene og nettserier, konsumeres på datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Dermed er det ikke noe skille mellom de ulike utrykkene, og SKAM-serien for eksempel, levde godt på alle plattformer (Illustrasjon 1). Chatting var en del av seriens uttrykk og ungdommene chattet med hverandre om serien på tvers av språkbarrierene.

Mange elever har nå sin egen pc, chromebook eller nettbrett til skolearbeidet, og jeg tenker at det aldri har vært et bedre utgangspunkt for å hjelpe våre unge inn i et pan-skandinavisk fellesskap.

Jeg vil spesielt trekke fram foreningen Norden i skolen (nordeniskolen, u.å). På deres nettside ligger ferdige undervisningsopplegg som synes å være godt gjennomtenkte. Jeg vil i det videre se litt nærmere på undervisningsopplegget «Løgn og sannhet» (nordeniskolen, u.å).

Jeg tenker at undervisningen i norsk bør fokusere på interessante tema slik at elevene kan lære å bruke språket som verktøy for å oppnå hensikter på meningsnivå. For eksempel står det i Fagfornyelsen, kompetansemålene for tiende trinn, norsk, at «elevene skal utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Når de i følge samme plan skal «lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk» (Utdanningsdirektoratet, 2020), kan de gjøre dette med blant annet svenske og danske tekster. (Når jeg bruker begrepet tekst her, mener jeg alle mulige former for kommunikasjonsuttrykk). På samme måte som SKAM-serien ser ut til å ha brutt ned språkbarrierer fordi de unge kan relatere til innholdet, tenker jeg at måten Norden i skolen bruker sine didaktiske opplegg til å skape interesse først fordi de tar utgangspunkt i engasjerende tema – mer enn teknisk sammenligning av språkene som kommer i andre rekke i deres opplegg. Det er også interessant at nynorsk og bokmål hver for seg har sin selvfølgelige plass sammen med de andre nordiske språkene. Elevene kan velge å lese oppgaver på det språket eller målføret de er fortrolige med.

Til temaet «Løgn og Sannhet» finnes det en lærerveiledning. Temaet er videre delt opp i tre undertema: «Bedrag», «Sannheten er vond å svelge» og «Ditt sanne jeg» (nordeniskolen, u.å). Filmer, verbaltekster og/eller lydklipp er ordnet til hvert av disse undertemaene. På denne måten kan lærer og elever diskutere de viktige livsnære tema først. Dermed blir ikke møtet med nabospråkene så teknisk fokuserte. Når temaene er belyst, tenker jeg terskelen for å gå inn i de språklige problemstillingene vil kjennes lavere for elevene. Det kan til og med være at elevene kan bli fengslet av det. Eksempelvis hørte jeg min sønn som ungdom snakke svensk med en motspiller på nettbasert dataspill. Han hadde glede av å lure motspilleren til å tro han var svensk! I Danmark dukket det opp norske ordlister blant dansk ungdom i forbindelse med Skamserien (Grüters, 2017). Så jeg tenker at interessen kommer av behovet for å forstå. Behovet for å forstå dukker opp når det er noe som fenger. Derfor må det fenge i utgangspunktet.

Til hver av tekstene finnes det oppgaver: Språk- og kulturforståelse, Inn i teksten, Ned i teksten og Ut av teksten (nordeniskolen, u.å). I temaet Språk- og kulturhistorie får elevene boltre seg med oppgaver der de nordiske språkene sammenlignes. En artig oppgave handler om å markere ord med markeringstusj som enten staves likt med morsmålet, staves ulikt eller som ikke finnes på morsmålet, den såkalte trafikklysmodellen (Hårstad, 2020, p. 67), samt flere andre innfallsmetoder.

Danskenes talemål byr på større utfordringer for oss andre skandinaver enn dansk skriftspråk gjør. Dansk lydhistorie preges av en rekke svekkelser eller reduksjoner (Hårstad, 2020, s. 47). Det vil si at de ikke uttaler alle lyder slik som de skriver dem. Eksempelvis uttales «kage» «kae». Ord som «pigen» og «pine», som betyr helt forskjellige ting uttales likevel likt (Hårstad, 2020). Dette har komikerne Eia, Tufte og Antonsen gjort et stort nummer i sketsjen «Vi forstår ikke hinanden!» (NRK, 2019). Istedenfor å få en mengde regler i fanget om hvordan dansk eller svensk språk er bygget opp, kan elevene selv finne slike eksempler i oppgavene som hører til temaene til Norden i Skolen.

Film, podcast, tekst, chat og andre kommunikasjonsformer brukes om hverandre. Gjennom chattefunksjonen kan elever på tvers av landegrensene ytterligere brynes seg på hverandre, og Foreningen Norden i Skolen arrangerer skolechatter. Allerede den 12. februar i år kan klasser på ungdomstrinnet melde seg på arrangementet «Vennskap i koronatider» (nordeniskolen, u.å).

Når tema som engasjerer elevene er utgangspunktet for undervisning om de de skandinaviske nabospråkene norsk, svensk og dansk, når de får muligheter til å samtale med hverandre på tvers av landegrensene, når opplegg formidles moderne og i mange ulike modaliteter, ja, da tror jeg altså det vil dannes åpninger for samtale om språkene i seg selv.

Kanskje blir det i fremtiden enda lettere å reise til hverandre om vi lettere forstår hverandres språk (Foto1)

Magne

Litteraturliste

Flakstad, K. (2016). Skam har endret danskenes syn på Norge. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/X1poW/skam-har-endret-danskenes-syn-paa-norge-kristoffer-flakstad

Grüters, A. R. (2017). SKAM i Norden – en medieøkologisk og flerspråklig begivenhet. Retrieved from https://www.norskundervisning.no/nyheter-og-artikler/anna-ruth-grthers-skam-i-norden-en-mediekologisk-og-flersprklig-begivenhet

Hårstad, S. (2020). Nabospråk og nabospråkundervisning: Cappelen Damm Akademisk.

nordeniskolen. (u.å). Norden i skolen. Hentet fra https://nordeniskolen.org/nb/

NRK. (2019). Danskene forstår hverandre ikke!

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06