I mange år har jeg undervist i norsk i ungdomsskolen, og i like mange år har jeg hatt dårlig samvittighet for hvor lite fokus jeg har hatt på presentasjon av nabospråkene våre: dansk og svensk. Behandlingen av temaet i min undervisning har hele tiden vært ganske tilfeldig. Dette til tross for at læreplanene har pålagt meg å undervise i temaet, men også på tross av at det står mitt hjerte nær. Jeg har sågar engasjert meg i nordisk samarbeide i faget Kunst og Håndverk der jeg både har vært deltaker, kursholder og styremedlem med spesielt ansvar for det nordiske samarbeidet på nasjonalt plan gjennom foreningen Kunst og design i skolen. Derfor har jeg ikke kunnet klage på mangel på kontakter. Så hvorfor har det vært slik? Stian Hårstad setter fingeren på to forhold som jeg kan kjenne meg godt igjen i. Han mener årsakene til at lærerne ikke bruker så mye tid på emnet er det han kaller emnetrengsel, og at læreren mangler en passende didaktikk for emnet (Hårstad, 2020, s. 5). Når det er mye fagstoff som skal gjennomgås, og når elvene trenger å arbeide dypt for virkelig å lære noe, kan et emne man mangler god didaktikk i komme nederst på prioriteringslista.

Førsteamanuensis Anna Ruth Grüthers beskriver hvordan TV- og nettserien SKAM har skapt et fellesskap blant ungdom på tvers av de nordiske land (Grüters, 2017). Dette opplever jeg er noe nytt, og vi nordmenn har vel ofte følt oss litt som lillebrødre i forhold til danskene og svenskene, også på det kulturelle feltet. Den danske journalisten Kristoffer Flakstad skriver den 7. desember 2021 i Aftenposten om hvordan endelig kan kjenne stolthet over å ha norske foreldre. Det er SKAM-feber i Danmark, og det norske er plutselig ikke noe å skamme seg over (Flakstad, 2016).

Illustrasjon 1. SMS-chatting (NRK, 2016)

Min erfaring er at ungdom i liten grad ser på lineær-TV. Tradisjonelle rikskanaler som NRK, SVT og DR, de sosiale mediene og nettserier, konsumeres på datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Dermed er det ikke noe skille mellom de ulike utrykkene, og SKAM-serien for eksempel, levde godt på alle plattformer (Illustrasjon 1). Chatting var en del av seriens uttrykk og ungdommene chattet med hverandre om serien på tvers av språkbarrierene.

Mange elever har nå sin egen pc, chromebook eller nettbrett til skolearbeidet, og jeg tenker at det aldri har vært et bedre utgangspunkt for å hjelpe våre unge inn i et pan-skandinavisk fellesskap.

Jeg vil spesielt trekke fram foreningen Norden i skolen (nordeniskolen, u.å). På deres nettside ligger ferdige undervisningsopplegg som synes å være godt gjennomtenkte. Jeg vil i det videre se litt nærmere på undervisningsopplegget «Løgn og sannhet» (nordeniskolen, u.å).

Jeg tenker at undervisningen i norsk bør fokusere på interessante tema slik at elevene kan lære å bruke språket som verktøy for å oppnå hensikter på meningsnivå. For eksempel står det i Fagfornyelsen, kompetansemålene for tiende trinn, norsk, at «elevene skal utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Når de i følge samme plan skal «lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk» (Utdanningsdirektoratet, 2020), kan de gjøre dette med blant annet svenske og danske tekster. (Når jeg bruker begrepet tekst her, mener jeg alle mulige former for kommunikasjonsuttrykk). På samme måte som SKAM-serien ser ut til å ha brutt ned språkbarrierer fordi de unge kan relatere til innholdet, tenker jeg at måten Norden i skolen bruker sine didaktiske opplegg til å skape interesse først fordi de tar utgangspunkt i engasjerende tema – mer enn teknisk sammenligning av språkene som kommer i andre rekke i deres opplegg. Det er også interessant at nynorsk og bokmål hver for seg har sin selvfølgelige plass sammen med de andre nordiske språkene. Elevene kan velge å lese oppgaver på det språket eller målføret de er fortrolige med.

Til temaet «Løgn og Sannhet» finnes det en lærerveiledning. Temaet er videre delt opp i tre undertema: «Bedrag», «Sannheten er vond å svelge» og «Ditt sanne jeg» (nordeniskolen, u.å). Filmer, verbaltekster og/eller lydklipp er ordnet til hvert av disse undertemaene. På denne måten kan lærer og elever diskutere de viktige livsnære tema først. Dermed blir ikke møtet med nabospråkene så teknisk fokuserte. Når temaene er belyst, tenker jeg terskelen for å gå inn i de språklige problemstillingene vil kjennes lavere for elevene. Det kan til og med være at elevene kan bli fengslet av det. Eksempelvis hørte jeg min sønn som ungdom snakke svensk med en motspiller på nettbasert dataspill. Han hadde glede av å lure motspilleren til å tro han var svensk! I Danmark dukket det opp norske ordlister blant dansk ungdom i forbindelse med Skamserien (Grüters, 2017). Så jeg tenker at interessen kommer av behovet for å forstå. Behovet for å forstå dukker opp når det er noe som fenger. Derfor må det fenge i utgangspunktet.

Til hver av tekstene finnes det oppgaver: Språk- og kulturforståelse, Inn i teksten, Ned i teksten og Ut av teksten (nordeniskolen, u.å). I temaet Språk- og kulturhistorie får elevene boltre seg med oppgaver der de nordiske språkene sammenlignes. En artig oppgave handler om å markere ord med markeringstusj som enten staves likt med morsmålet, staves ulikt eller som ikke finnes på morsmålet, den såkalte trafikklysmodellen (Hårstad, 2020, p. 67), samt flere andre innfallsmetoder.

Danskenes talemål byr på større utfordringer for oss andre skandinaver enn dansk skriftspråk gjør. Dansk lydhistorie preges av en rekke svekkelser eller reduksjoner (Hårstad, 2020, s. 47). Det vil si at de ikke uttaler alle lyder slik som de skriver dem. Eksempelvis uttales «kage» «kae». Ord som «pigen» og «pine», som betyr helt forskjellige ting uttales likevel likt (Hårstad, 2020). Dette har komikerne Eia, Tufte og Antonsen gjort et stort nummer i sketsjen «Vi forstår ikke hinanden!» (NRK, 2019). Istedenfor å få en mengde regler i fanget om hvordan dansk eller svensk språk er bygget opp, kan elevene selv finne slike eksempler i oppgavene som hører til temaene til Norden i Skolen.

Film, podcast, tekst, chat og andre kommunikasjonsformer brukes om hverandre. Gjennom chattefunksjonen kan elever på tvers av landegrensene ytterligere brynes seg på hverandre, og Foreningen Norden i Skolen arrangerer skolechatter. Allerede den 12. februar i år kan klasser på ungdomstrinnet melde seg på arrangementet «Vennskap i koronatider» (nordeniskolen, u.å).

Når tema som engasjerer elevene er utgangspunktet for undervisning om de de skandinaviske nabospråkene norsk, svensk og dansk, når de får muligheter til å samtale med hverandre på tvers av landegrensene, når opplegg formidles moderne og i mange ulike modaliteter, ja, da tror jeg altså det vil dannes åpninger for samtale om språkene i seg selv.

Kanskje blir det i fremtiden enda lettere å reise til hverandre om vi lettere forstår hverandres språk (Foto1)

Foto 1 Nordmenn bader i på Hvide Sande Foto, Tone Myhren

Magne

Litteraturliste

Flakstad, K. (2016). Skam har endret danskenes syn på Norge. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/X1poW/skam-har-endret-danskenes-syn-paa-norge-kristoffer-flakstad

Grüters, A. R. (2017). SKAM i Norden – en medieøkologisk og flerspråklig begivenhet. Retrieved from https://www.norskundervisning.no/nyheter-og-artikler/anna-ruth-grthers-skam-i-norden-en-mediekologisk-og-flersprklig-begivenhet

Hårstad, S. (2020). Nabospråk og nabospråkundervisning: Cappelen Damm Akademisk.

nordeniskolen. (u.å). Norden i skolen. Hentet fra https://nordeniskolen.org/nb/

NRK. (2019). Danskene forstår hverandre ikke!

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06