{"id":11,"date":"2021-02-09T18:59:58","date_gmt":"2021-02-09T17:59:58","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/magnemy\/?p=11"},"modified":"2021-02-09T18:59:58","modified_gmt":"2021-02-09T17:59:58","slug":"nabosprak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/2021\/02\/09\/nabosprak\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k"},"content":{"rendered":"

I mange \u00e5r har jeg undervist i norsk i ungdomsskolen, og i like mange \u00e5r har jeg hatt d\u00e5rlig samvittighet for hvor lite fokus jeg har hatt p\u00e5 presentasjon av nabospr\u00e5kene v\u00e5re: dansk og svensk. Behandlingen av temaet i min undervisning har hele tiden v\u00e6rt ganske tilfeldig. Dette til tross for at l\u00e6replanene har p\u00e5lagt meg \u00e5 undervise i temaet, men ogs\u00e5 p\u00e5 tross av at det st\u00e5r mitt hjerte n\u00e6r. Jeg har s\u00e5gar engasjert meg i nordisk samarbeide i faget Kunst og H\u00e5ndverk der jeg b\u00e5de har v\u00e6rt deltaker, kursholder og styremedlem med spesielt ansvar for det nordiske samarbeidet p\u00e5 nasjonalt plan gjennom foreningen Kunst og design i skolen. Derfor har jeg ikke kunnet klage p\u00e5 mangel p\u00e5 kontakter. S\u00e5 hvorfor har det v\u00e6rt slik? Stian H\u00e5rstad setter fingeren p\u00e5 to forhold som jeg kan kjenne meg godt igjen i. Han mener \u00e5rsakene til at l\u00e6rerne ikke bruker s\u00e5 mye tid p\u00e5 emnet er det han kaller emnetrengsel, og at l\u00e6reren mangler en passende didaktikk for emnet (H\u00e5rstad, 2020, s. 5). N\u00e5r det er mye fagstoff som skal gjennomg\u00e5s, og n\u00e5r elvene trenger \u00e5 arbeide dypt for virkelig \u00e5 l\u00e6re noe, kan et emne man mangler god didaktikk i komme nederst p\u00e5 prioriteringslista.<\/span><\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis Anna Ruth Gr\u00fcthers beskriver hvordan TV- og nettserien SKAM <\/a>har skapt et fellesskap blant ungdom p\u00e5 tvers av de nordiske land (Gr\u00fcters, 2017). Dette opplever jeg er noe nytt, og vi nordmenn har vel ofte f\u00f8lt oss litt som lillebr\u00f8dre i forhold til danskene og svenskene, ogs\u00e5 p\u00e5 det kulturelle feltet. Den danske journalisten Kristoffer Flakstad skriver den 7. desember 2021 i Aftenposten om hvordan endelig kan kjenne stolthet over \u00e5 ha norske foreldre. <\/span>Det er SKAM-feber i Danmark, og det norske er plutselig ikke noe \u00e5 skamme seg over<\/span><\/i><\/a> (Flakstad, 2016).<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>

Illustrasjon 1. SMS-chatting (NRK, 2016)<\/p><\/div>\n

Min erfaring er at ungdom i liten grad ser p\u00e5 line\u00e6r-TV. Tradisjonelle rikskanaler som NRK, SVT og DR, de sosiale mediene og nettserier, konsumeres p\u00e5 datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Dermed er det ikke noe skille mellom de ulike utrykkene, og SKAM-serien for eksempel, levde godt p\u00e5 alle plattformer (Illustrasjon 1). Chatting var en del av seriens uttrykk og ungdommene chattet med hverandre om serien p\u00e5 tvers av spr\u00e5kbarrierene.<\/span><\/p>\n

Mange elever har n\u00e5 sin egen pc, chromebook eller nettbrett til skolearbeidet, og jeg tenker at det aldri har v\u00e6rt et bedre utgangspunkt for \u00e5 hjelpe v\u00e5re unge inn i et pan-skandinavisk fellesskap.<\/span><\/p>\n

Jeg vil spesielt trekke fram foreningen Norden i skolen<\/a> (nordeniskolen, u.\u00e5). P\u00e5 deres nettside ligger ferdige undervisningsopplegg som synes \u00e5 v\u00e6re godt gjennomtenkte. Jeg vil i det videre se litt n\u00e6rmere p\u00e5 undervisningsopplegget \u00abL\u00f8gn og sannhet\u00bb (nordeniskolen, u.\u00e5).<\/span><\/p>\n

Jeg tenker at undervisningen i norsk b\u00f8r fokusere p\u00e5 interessante tema slik at elevene kan l\u00e6re \u00e5 bruke spr\u00e5ket som verkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 hensikter p\u00e5 meningsniv\u00e5. For eksempel st\u00e5r det i Fagfornyelsen, kompetansem\u00e5lene for tiende trinn, norsk, at \u00abelevene skal utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2020). N\u00e5r de i f\u00f8lge samme plan skal \u00ab<\/span>lytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og gj\u00f8re rede for innhold og spr\u00e5klige trekk\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2020), kan de gj\u00f8re dette med blant annet svenske og danske tekster. (N\u00e5r jeg bruker begrepet tekst her, mener jeg alle mulige former for kommunikasjonsuttrykk). P\u00e5 samme m\u00e5te som SKAM-serien ser ut til \u00e5 ha brutt ned spr\u00e5kbarrierer fordi de unge kan relatere til innholdet, tenker jeg at m\u00e5ten <\/span>Norden i skolen<\/span><\/i> bruker sine didaktiske opplegg til \u00e5 skape interesse f\u00f8rst fordi de tar utgangspunkt i engasjerende tema \u2013 mer enn teknisk sammenligning av spr\u00e5kene som kommer i andre rekke i deres opplegg. Det er ogs\u00e5 interessant at nynorsk og bokm\u00e5l hver for seg har sin selvf\u00f8lgelige plass sammen med de andre nordiske spr\u00e5kene. Elevene kan velge \u00e5 lese oppgaver p\u00e5 det spr\u00e5ket eller m\u00e5lf\u00f8ret de er fortrolige med.<\/span><\/p>\n

Til temaet \u00abL\u00f8gn og Sannhet\u00bb finnes det en l\u00e6rerveiledning. Temaet er videre delt opp i tre undertema: \u00abBedrag\u00bb, \u00abSannheten er vond \u00e5 svelge\u00bb og \u00abDitt sanne jeg\u00bb (nordeniskolen, u.\u00e5). Filmer, verbaltekster og\/eller lydklipp er ordnet til hvert av disse undertemaene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan l\u00e6rer og elever diskutere de viktige livsn\u00e6re tema f\u00f8rst. Dermed blir ikke m\u00f8tet med nabospr\u00e5kene s\u00e5 teknisk fokuserte. N\u00e5r temaene er belyst, tenker jeg terskelen for \u00e5 g\u00e5 inn i de spr\u00e5klige problemstillingene vil kjennes lavere for elevene. Det kan til og med v\u00e6re at elevene kan bli fengslet av det. Eksempelvis h\u00f8rte jeg min s\u00f8nn som ungdom snakke svensk med en motspiller p\u00e5 nettbasert dataspill. Han hadde glede av \u00e5 lure motspilleren til \u00e5 tro han var svensk! I Danmark dukket det opp norske ordlister blant dansk ungdom i forbindelse med Skamserien (Gr\u00fcters, 2017). S\u00e5 jeg tenker at interessen kommer av behovet for \u00e5 forst\u00e5. Behovet for \u00e5 forst\u00e5 dukker opp n\u00e5r det er noe som fenger. Derfor m\u00e5 det fenge i utgangspunktet.<\/span><\/p>\n

Til hver av tekstene finnes det oppgaver: <\/span>Spr\u00e5k- og kulturforst\u00e5else<\/span><\/i>, <\/span>Inn i teksten<\/span><\/i>, <\/span>Ned i teksten<\/span><\/i> og <\/span>Ut av teksten<\/span><\/i> (nordeniskolen, u.\u00e5). I temaet <\/span>Spr\u00e5k- og kulturhistorie<\/span><\/i> f\u00e5r elevene boltre seg med oppgaver der de nordiske spr\u00e5kene sammenlignes. En artig oppgave handler om \u00e5 markere ord med markeringstusj som enten staves likt med morsm\u00e5let, staves ulikt eller som ikke finnes p\u00e5 morsm\u00e5let, den s\u00e5kalte trafikklysmodellen (H\u00e5rstad, 2020, p. 67), samt flere andre innfallsmetoder.<\/span><\/p>\n

Danskenes talem\u00e5l byr p\u00e5 st\u00f8rre utfordringer for oss andre skandinaver enn dansk skriftspr\u00e5k gj\u00f8r. Dansk lydhistorie preges av en rekke svekkelser eller reduksjoner (H\u00e5rstad, 2020, s. 47). Det vil si at de ikke uttaler alle lyder slik som de skriver dem. Eksempelvis uttales \u00abkage\u00bb \u00abkae\u00bb. Ord som \u00abpigen\u00bb og \u00abpine\u00bb, som betyr helt forskjellige ting uttales likevel likt (H\u00e5rstad, 2020). Dette har komikerne Eia, Tufte og Antonsen gjort et stort nummer i sketsjen \u00abVi forst\u00e5r ikke hinanden!\u00bb (NRK, 2019). Istedenfor \u00e5 f\u00e5 en mengde regler i fanget om hvordan dansk eller svensk spr\u00e5k er bygget opp, kan elevene selv finne slike eksempler i oppgavene som h\u00f8rer til temaene til Norden i Skolen.<\/span><\/p>\n

Film, podcast, tekst, chat og andre kommunikasjonsformer brukes om hverandre. Gjennom chattefunksjonen kan elever p\u00e5 tvers av landegrensene ytterligere brynes seg p\u00e5 hverandre, og Foreningen Norden i Skolen arrangerer skolechatter. Allerede den 12. februar i \u00e5r kan klasser p\u00e5 ungdomstrinnet melde seg p\u00e5 arrangementet \u00abVennskap i koronatider\u00bb (nordeniskolen, u.\u00e5).<\/span><\/p>\n

N\u00e5r tema som engasjerer elevene er utgangspunktet for undervisning om de de skandinaviske nabospr\u00e5kene norsk, svensk og dansk, n\u00e5r de f\u00e5r muligheter til \u00e5 samtale med hverandre p\u00e5 tvers av landegrensene, n\u00e5r opplegg formidles moderne og i mange ulike modaliteter, ja, da tror jeg alts\u00e5 det vil dannes \u00e5pninger for samtale om spr\u00e5kene i seg selv.<\/span><\/p>\n

Kanskje blir det i fremtiden enda lettere \u00e5 reise til hverandre om vi lettere forst\u00e5r hverandres spr\u00e5k (Foto1)<\/p>\n

\"\"<\/a>

Foto 1 Nordmenn bader i p\u00e5 Hvide Sande Foto, Tone Myhren<\/p><\/div>\n

Magne<\/p>\n

Litteraturliste<\/strong><\/h1>\n

Flakstad, K. (2016). Skam har endret danskenes syn p\u00e5 Norge. Hentet fra https:\/\/<\/span>www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/X1poW\/skam-har-endret-danskenes-syn-paa-norge-kristoffer-flakstad<\/span><\/a><\/p>\n

Gr\u00fcters, A. R. (2017). SKAM i Norden \u2013 en medie\u00f8kologisk og flerspr\u00e5klig begivenhet. Retrieved from https:\/\/<\/span>www.norskundervisning.no\/nyheter-og-artikler\/anna-ruth-grthers-skam-i-norden-en-mediekologisk-og-flersprklig-begivenhet<\/span><\/a><\/p>\n

H\u00e5rstad, S. (2020). <\/span>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/span><\/i>: Cappelen Damm Akademisk.<\/span><\/p>\n

nordeniskolen. (u.\u00e5). Norden i skolen. Hentet fra https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/<\/span><\/p>\n

NRK. (2019). Danskene forst\u00e5r hverandre ikke!<\/span><\/p>\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). <\/span>L\u00e6replan i norsk<\/span><\/i>. Hentet fra https:\/\/<\/span>www.udir.no\/lk20\/nor01-0<\/span><\/a>6<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I mange \u00e5r har jeg undervist i norsk i ungdomsskolen, og i like mange \u00e5r har jeg hatt d\u00e5rlig samvittighet for hvor lite fokus jeg har hatt p\u00e5 presentasjon av nabospr\u00e5kene v\u00e5re: dansk og svensk. Behandlingen av temaet i min … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2991,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2991"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":43,"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions\/43"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/magnemy\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}