For å fremstå som en profesjonell lærer i skolen vil jeg gjerne først trekke frem et begrep: dialog. En lærer bør kjenne til flere virkningsfulle dialogmetoder, da en dialogkompetanse er en viktig del av lærerens profesjonalitet. En må for eksempel kunne klare å lytte til hva andre rundt deg sier, både elever, lærere og foreldre, uten å selv ta ordet eller å tro at din vinkel eller din mening alltid er den rette. En må ta seg tid til å høre hva andre mennesker har å si.

Et annet begrep jeg gjerne vil trekke frem i denne sammenhengen er etikk. Etikk er noe som styrer oss på et underbevisst plan. Vi tar valg hele tiden, og valgene preges som regel av etikken – av hva vi synes er det riktige å gjøre. Det finnes ulike typer etikk, og de jeg vil se kjapt på er nærhetsetikk og yrkesetikk. Som lærer jobber en rundt barn hver eneste dag – gjerne de samme barna hver dag. Dette gjør at det helt av seg selv dannes relasjoner mellom deg og elevene. Disse relasjonene kan variere ved at det er noen du har fått god kontakt med og noen kanskje ikke like god kontakt med. Er dette riktig? – Nærhetsetikk.

Som lærere har vi også en makt. En makt over elevene i klasserommet vårt som er lett å misbruke. Er du en kul lærer som elevene kan le og ha det gøy med, er det svært viktig å vise andre sider av deg selv slik at elevene også ser deg som en autoritær og tydelig voksen. Som pedagoger stiller vi oss i et ansvarsforhold.

Både ”god klasseledelse” og ”samarbeid i team” er svært viktige tema, og er noe som støtt og stadig dukker opp i grunnskolelærernes pensum og noe vi som lærerstudenter støter på hver gang vi er ute i praksis. Når en er i praksis i regi av universitetet settes man sammen i grupper hvor en er nødt til å arbeide sammen for å gjøre det beste ut av den tiden man har på den gitte skolen – slik er det også i arbeidslivet. Man kan ikke alltid velge hvem en havner på team med eller hvem man skal jobbe sammen med. Ved en skole, som er en stor offentlig organisasjon, er det viktig at alle lærerne jobber mot å realisere samme visjoner og mål for å få denne organisasjonen til å fungere på best mulig vis.

God klasseledelse er det mye forskning på, noe jeg ikke skal gå i detalj i her, men som ofte koker ned til de samme prinsippene:
Uforutsigbarhet – barn trenger rammer å forholde seg til. Dette kan være enkle grep som å gå igjennom dagen på morgenen, lesing i 15 minutter hver dag e.l. Barna vet hva som skjer og hva de kan forvente.
Klare regler og forventninger – om en lærer er tydelig på hva som er lov/ikke lov og hva som forventes/ikke forventes har elevene igjen noe de kan forholde seg til. En bør ikke være en som gir ette i den grad at Ola får lov til å drikke vann i timens, mens Kari ikke får lov.

Jeg vil velge å skrive et undervisningsopplegg i naturfag, ettersom det er det faget jeg har fordypet meg i. Jeg vil gå ut i fra et opplegg jeg forsøkte i to forskjellige klasser på 3. trinn under skoleovertakelsen, hvor jeg slo sammen kunst og håndverk og naturfag for å få en lengre undervisningsøkt.

Vi ser for oss at en klasse har kommet til temaet ”Skjelettet” i årsplanen for naturfag. Dette er et begrep de fleste (trolig) har litt kjennskap til fra før. Dette betyr likevel ikke at de vet hva skjelettet består av eller hva dets oppgave er. Når en legger opp et undervisningsopplegg, i alle fall om det skal være et godt opplegg, er det viktig å tenke på forhånd hvorfor en velger det en gjør og hvordan en skal utføre det. Ved å starte timen med et mål er det lettere å gi en vurdering eller evaluering av både elevene, deg selv som lærer og det opplegget du har satt i sammen i etterkant. Målet jeg skal bruke ligger under Kropp og helse: ”beskrive skjelettet og muskler og gjøre rede for hvordan kroppen kan bevege seg”. Ved å skrive dette på tavla kan en ta det opp igjen i slutten av timen, noe som gjør at det en har lært og det målet en allerede har tatt opp i starten av timen ikke blir det en kaller «svevende informasjon».

Vi starter timen i lyttekrok (eller hvor det er tilgjengelig Smart Board/PC eller lignende) hvor vi først snakker om hva skjelettet er og hvorfor vi har det. Hvorfor tror elevene at vi har skjelett? Kan vi stå oppreist uten skjelett? Vi ser en video fra Newton (https://www.youtube.com/watch?v=FyvK5b5xKx8) som viser hvor robust skjelettet er og hvor mye det tåler. Deretter ser vi på diverse røntgenbilder av ulike kroppsdeler – her skal elevene si hvilken kroppsdel de tror det er. Som avslutning på «teoridelen» av undervisningsøkta sendes det rundt litt småskjeletter (av egen samling) som elevene kan se, ta og kjenne på.

Når vi er ferdige med dette har det gått ca en skoletime, og vi begynner på den praktiske delen av økta – å lage sprellemannskjelett. Elevene får ferdige maler, hvor de skal klippe ut knokler og sette de riktige delene sammen med splittbinders. Ved slike oppgaver jobber elevene i ulikt tempo, og en trenger en plan for både de som blir tidlig ferdig og for de som ikke blir ferdig. De som blir tidlig ferdig får et kryssord/oppgaveark om temaet, og de som ikke blir ferdig legger skjelettet sitt i en konvolutt med navnet sitt på. På slutten av økta rydder vi klasserommet og tar opp målet for timen. har vi nådd målet? Hva kunne vi gjort for å nå målet?

Da jeg begynte på lærerstudiet hadde jeg ikke så mye erfaring med å jobbe tett sammen med andre mennesker, og null erfaring av å jobbe med barn. Nå, to og et halvt år senere, har jeg jobbet i team i praksis, jobbet tett sammen med mange mennesker og fått erfare det å arbeide med barn.

Å være lærer handler ikke bare om å ha et høyt kunnskapsnivå eller et bredt ordforråd, men å ha evnen til å formidle det en kan videre på en rekke ulike måter. En kan ikke nå ut til det mangfoldet en møter i skolehverdagen om ikke en kan reflektere over det er underviser i og prøve forskjellige og varierte måter å forklare og formidle kunnskapen sin videre på. Noen elever lærer kanskje best ved å lese for seg selv, mens andre lærer bedre av å jobbe i grupper. Dette synes jeg er det som gjør læreryrket så spennende – at alle dager er forskjellige.

Jeg liker godt å jobbe med barn. Ikke fordi jeg føler meg autoritær eller fordi jeg vil vise at jeg har makt, men fordi barna byr så mye på seg selv og er ærlige og aksepterende. Om en kan smile og le sammen med elevene sine blir dagene som lærer super, og det blir til dager og øyeblikk en husker – ikke bare ”enda en dag på jobben”. Som lærere er vi med på å skape disse gode minnene for barna også.

Nå holder jeg på med mitt 5 semester på Universitetet i Agder og har jobbet deltidsjobb med barn i 2 år – og jeg må si at det blir bedre og bedre jo mer en lærer om barn og hvordan de tenker, lærer og husker.  Jeg gleder meg til å ha en egen klasse jeg kan bli godt kjent med og være sammen med og støtte og påvirke hver eneste dag. Jeg skal være en rollemodell og et forbilde som forhåpentligvis hjelper elevene videre i livet.