I henhold til Fagfornyelsen (L-2020) i norsk, så skal elevene ikke bare bli undervist i og på norsk. De skal også få undervisning i nabospråkforståelse. Dette innebærer både å jobbe med muntlige og skriftlige tekster på dansk og svensk og å kunne gjøre rede for språklige trekk.
Historisk sett har de nordiske landene hatt tette bånd, og de skandinaviske landene, Norge, Sverige og Danmark, har i tillegg et felles språklig opphav som gjør at vi kan forstå hverandre. Norsk, dansk og svensk er ikke innbyrdes fremmedspråk, men nabospråk (Hårstad, 2021).
Dagens situasjon viser imidlertid at vi er blitt dårligere til å forstå hverandres språk, og samtidig er vi blitt bedre i engelsk. Det er da blitt lettere for mange av oss å heller gå over til å snakke engelsk med hverandre og bruke et lingua franca istedenfor å benytte oss av ettspråksprinsippet. Ettspråksprinsippet innebærer at vi snakker morsmålet vårt når vi møtes. På morsmålet vårt kan vi si det vi vil, mens på et fremmedspråk kan vi bare si det vi kan. Nettopp det å kunne kommunisere fritt uten språklige begrensinger er et viktig poeng for å holde språkforståelsen mellom de skandinaviske landene i hevd. Et annet poeng kan være at i verdenssammenheng, så er både Danmark, Norge og Sverige små, men slår vi oss sammen og fremstår som ett område med felles kultur og språk, så er vi over 20 millioner mennesker, og da blir vi ikke lenger så små i den store målestokken.
Foreningen Norden Norge er en ideell og partipolitisk uavhengig organisasjon som har til formål å styrke og utvikle «et folkelig nordisk samarbeid». De samarbeider med tilsvarende foreninger i de øvrige nordiske landene. Foreningen Norden har egne nettsider hvor de også retter seg mot skoler og tilbyr et bredt utvalg av undervisningsmateriell for å gi unge et grunnlag for å ta del i det nordiske språk- og kulturfellesskapet.
Som norsklærer i grunnskolen er det flott å kunne bestille/hente ut aktuelt undervisningsmateriell i form av hefter, brosjyrer, plakater, lydfiler, filmsnutter og oppgavesett. I tillegg er det lenke til Språkrådets «Handbok i nabospråkundervisning». Denne håndboken inneholder mye nyttig informasjon og fagstoff i forbindelse med læreplanene, en liten innføring i de nordiske språkene, og det beste: tekstsamlinger med arbeidsoppgaver som kan brukes direkte inn i undervisningen.
Hva vil det si å undervise i nabospråk kontra fremmedspråk? Nabospråk er noe annet enn fremmedspråk, og nabospråkundervisning er også annerledes enn tradisjonell fremmedspråkundervisning. Kjennetegn på nabospråkundervisning er at vi jobber med hele tekster fra starten av etter det såkalte «top-down»-prinsippet (Hårstad, 2021). Elevene har såpass god kjennskap til språkene fra før på grunn av likhetene med norsk at det er mulig for dem å forstå hovedinnholdet i teksten. Når vi jobber med tekst i kontekst, klarer elevene å tette de hullene ukjente ord og fraser lager uten å bruke for mye tid på å forstå alle enkeltord. Denne øvelsen i å navigere etter konteksten kan elevene også gjøre seg nytte av i fremmedspråkundervisningen. I tradisjonell fremmedspråkundervisning jobber vi etter «bottom-up»-framgangsmåten hvor vi bygger opp fremmedspråket fra bunnen av med å lære ord og fraser som deretter blir satt sammen til setninger som stadig blir bygget ut til mer komplekse tekster med innhold.
Bildet viser forsiden på et undervisningshefte som kan bestilles fra Foreningen Norden. Heftet forteller om Nordens felles historie, de skandinaviske språkene og andre fakta om Norden. I tillegg er det oppgaver for elevene. Bildet illustrerer Dronning Margrete som samlet hele Norden til ett rike på 1300-tallet.
Målet med nabospråkundervisning er at elevene skal oppnå gode reseptive ferdigheter i forståelsen av dansk og svensk, både muntlig og skriftlig. Det er ikke et mål at de skal kunne snakke eller skrive nabospråkene våre, men kunne motta og forstå informasjonen. Dette er annerledes enn for fremmedspråkundervisning hvor vi øver både reseptive og produktive ferdigheter hos elevene.
For å få en best mulig forståelse for nabospråkene våre, er det et mål å få fjernet mest mulig av kodestøyen. Kodestøy er uønska effekter som oppstår fordi en ikke helt forstår. Det kan være språklige forskjeller som finnes på alle nivåer i språksystemet innen fonologi, morfologi, syntaks, semantikk og pragmatikk (Hårstad, 2021).
Det viser seg at det er fonologien og ordforrådet som skaper mest kodestøy når nordmenn skal forstå svensk og dansk. I forhold til dansk så er det primært fonologien, den danske uttalen, som kan være vanskelig å forstå. Det danske skriftspråket ligger nært opp til bokmål og skaper lite kodestøy. Når det gjelder svensk, så er uttalen ganske lett å forstå, men de har mange ord som er forskjellige fra norsk, og det kan dermed være vanskelig å forstå hva de snakker om. Bøyningssystemet er annerledes på svensk og dansk, men det skaper lite kodestøy.
Blant skandinavene, er nordmenn best på å forstå svensker og dansker, mens svensker og dansker er verst på å forstå hverandre. Mulige årsaker til dette kan være at norsk rent lingvistisk ligger mellom dansk og svensk, at vi gjennom historien har vært underlagt både Danmark og Sverige, og dermed har måttet «bøye oss» etter dem, og/eller at vi i Norge har to skriftspråk vi må forholde oss til og mange til dels svært ulike dialekter, noe som medfører en høy variasjonstoleranse (Hårstad, 2021).
Når vi så skal jobbe med nabospråk i klasserommet, hva er det da viktig å fokusere på? Som tidligere nevnt er målet at elevene skal kunne forstå dansk og svensk når de hører eller leser språkene og i kommunikasjon med personer som snakker dansk eller svensk.
Som norsklærer, eller rettere sagt skandinavisklærer, er det viktig å se muligheter i undervisningen, slik at elevene blir nysgjerrige og ikke minst positivt innstilt til våre nabospråk. Gjennom kontrastiv grammatikk og semantikk, vil elevene få økt bevissthet og innsikt i andres og eget språk, og dermed en økt metaspråklig bevissthet. Undervisningen her må selvfølgelig tilpasses elevenes nivå. Elevene skal bli inspirert til å bruke eget morsmål i samtale med mennesker som snakker dansk og svensk. I kommunikasjon kan mye bli mer forståelig om en går noe ned på taletempoet. Særlig dansk kan bli lettere å forstå da.
På svensk er det særlig ordforrådet som kan være utfordrende. Her har vi også en rekke eksempler på «falske venner», det vil si at vi på norsk og svensk har samme ord, men ulik betydning. Eksempler på dette kan være «glass» som betyr is på svensk, eller «rar» som betyr snill eller søt.
I arbeidet med nabospråk er det viktig at elevene får «bade» i språkene og at tekstutvalget favner vidt. De må bli eksponert for store mengder av både skriftlige og muntlige tekster i flest mulig typer sjangre og stiler. Nettsidene til Foreningen Norden gir mange muligheter på dette. I tillegg arrangerer de nordisk sommerleir for barn og unge og de gir støtte til utveksling og studieturer.
Kilder:
Bildet «Bli kjent med Norden» er hentet fra Foreningen Norden sine nettsider: https://www.norden.no/aktiviteter/norden-i-undervisning , lastet ned 19.02.2022
Eide, Ove og Torbjørg Breivik (red.) (2015). Handbok i nabospråkundervisning. Språkrådets skrifter nr. 4, PDF-utgåve.
Foreningen Norden (Noreg)
https://www.norden.no/skole
https://www.norden.no/aktiviteter/norden-i-undervisning
Hårstad, Stian. (2021). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm.