![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/mariat05\/files\/2022\/02\/5e319491025e716936ef136f_Margreteheftet-214x300.jpeg\")
<\/p>\nI henhold til Fagfornyelsen (L-2020) i norsk, s\u00e5 skal elevene ikke bare bli undervist i og p\u00e5 norsk. De skal ogs\u00e5 f\u00e5 undervisning i nabospr\u00e5kforst\u00e5else. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de \u00e5 jobbe med muntlige og skriftlige tekster p\u00e5 dansk og svensk og \u00e5 kunne gj\u00f8re rede for spr\u00e5klige trekk.<\/p>\n
Historisk sett har de nordiske landene hatt tette b\u00e5nd, og de skandinaviske landene, Norge, Sverige og Danmark, har i tillegg et felles spr\u00e5klig opphav som gj\u00f8r at vi kan forst\u00e5 hverandre. Norsk, dansk og svensk er ikke innbyrdes fremmedspr\u00e5k, men nabospr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2021).<\/p>\n
Dagens situasjon viser imidlertid at vi er blitt d\u00e5rligere til \u00e5 forst\u00e5 hverandres spr\u00e5k, og samtidig er vi blitt bedre i engelsk. Det er da blitt lettere for mange av oss \u00e5 heller g\u00e5 over til \u00e5 snakke engelsk med hverandre og bruke et lingua franca istedenfor \u00e5 benytte oss av ettspr\u00e5ksprinsippet. Ettspr\u00e5ksprinsippet inneb\u00e6rer at vi snakker morsm\u00e5let v\u00e5rt n\u00e5r vi m\u00f8tes. P\u00e5 morsm\u00e5let v\u00e5rt kan vi si det vi vil, mens p\u00e5 et fremmedspr\u00e5k kan vi bare si det vi kan. Nettopp det \u00e5 kunne kommunisere fritt uten spr\u00e5klige begrensinger er et viktig poeng for \u00e5 holde spr\u00e5kforst\u00e5elsen mellom de skandinaviske landene i hevd. Et annet poeng kan v\u00e6re at i verdenssammenheng, s\u00e5 er b\u00e5de Danmark, Norge og Sverige sm\u00e5, men sl\u00e5r vi oss sammen og fremst\u00e5r som ett omr\u00e5de med felles kultur og spr\u00e5k, s\u00e5 er vi over 20 millioner mennesker, og da blir vi ikke lenger s\u00e5 sm\u00e5 i den store m\u00e5lestokken.<\/p>\n
Foreningen Norden Norge er en ideell og partipolitisk uavhengig organisasjon som har til form\u00e5l \u00e5 styrke og utvikle \u00abet folkelig nordisk samarbeid\u00bb. De samarbeider med tilsvarende foreninger i de \u00f8vrige nordiske landene. Foreningen Norden har egne nettsider hvor de ogs\u00e5 retter seg mot skoler og tilbyr et bredt utvalg av undervisningsmateriell for \u00e5 gi unge et grunnlag for \u00e5 ta del i det nordiske spr\u00e5k- og kulturfellesskapet.<\/p>\n
Som norskl\u00e6rer i grunnskolen er det flott \u00e5 kunne bestille\/hente ut aktuelt undervisningsmateriell i form av hefter, brosjyrer, plakater, lydfiler, filmsnutter og oppgavesett. I tillegg er det lenke til Spr\u00e5kr\u00e5dets \u00abHandbok i nabospr\u00e5kundervisning\u00bb. Denne h\u00e5ndboken inneholder mye nyttig informasjon og fagstoff i forbindelse med l\u00e6replanene, en liten innf\u00f8ring i de nordiske spr\u00e5kene, og det beste: tekstsamlinger med arbeidsoppgaver som kan brukes direkte inn i undervisningen.<\/p>\n
Hva vil det si \u00e5 undervise i nabospr\u00e5k kontra fremmedspr\u00e5k? Nabospr\u00e5k er noe annet enn fremmedspr\u00e5k, og nabospr\u00e5kundervisning er ogs\u00e5 annerledes enn tradisjonell fremmedspr\u00e5kundervisning. Kjennetegn p\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning er at vi jobber med hele tekster fra starten av etter det s\u00e5kalte \u00abtop-down\u00bb-prinsippet (H\u00e5rstad, 2021). Elevene har s\u00e5pass god kjennskap til spr\u00e5kene fra f\u00f8r p\u00e5 grunn av likhetene med norsk at det er mulig for dem \u00e5 forst\u00e5 hovedinnholdet i teksten. N\u00e5r vi jobber med tekst i kontekst, klarer elevene \u00e5 tette de hullene ukjente ord og fraser lager uten \u00e5 bruke for mye tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 alle enkeltord. Denne \u00f8velsen i \u00e5 navigere etter konteksten kan elevene ogs\u00e5 gj\u00f8re seg nytte av i fremmedspr\u00e5kundervisningen. I tradisjonell fremmedspr\u00e5kundervisning jobber vi etter \u00abbottom-up\u00bb-framgangsm\u00e5ten hvor vi bygger opp fremmedspr\u00e5ket fra bunnen av med \u00e5 l\u00e6re ord og fraser som deretter blir satt sammen til setninger som stadig blir bygget ut til mer komplekse tekster med innhold.<\/p>\n
<\/p>\n
Bildet <\/em><\/strong>viser forsiden p\u00e5 et<\/em> undervisningshefte som kan bestilles fra Foreningen Norden. Heftet forteller om Nordens felles historie, de skandinaviske spr\u00e5kene og andre fakta om Norden. I tillegg er det oppgaver for elevene. Bildet illustrerer Dronning Margrete som samlet hele Norden til ett rike p\u00e5 1300-tallet. <\/em><\/p>\n M\u00e5let med nabospr\u00e5kundervisning er at elevene skal oppn\u00e5 gode reseptive ferdigheter i forst\u00e5elsen av dansk og svensk, b\u00e5de muntlig og skriftlig. Det er ikke et m\u00e5l at de skal kunne snakke eller skrive nabospr\u00e5kene v\u00e5re, men kunne motta og forst\u00e5 informasjonen. Dette er annerledes enn for fremmedspr\u00e5kundervisning hvor vi \u00f8ver b\u00e5de reseptive og produktive ferdigheter hos elevene.<\/p>\n For \u00e5 f\u00e5 en best mulig forst\u00e5else for nabospr\u00e5kene v\u00e5re, er det et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 fjernet mest mulig av kodest\u00f8yen. Kodest\u00f8y er u\u00f8nska effekter som oppst\u00e5r fordi en ikke helt forst\u00e5r. Det kan v\u00e6re spr\u00e5klige forskjeller som finnes p\u00e5 alle niv\u00e5er i spr\u00e5ksystemet innen fonologi, morfologi, syntaks, semantikk og pragmatikk (H\u00e5rstad, 2021).<\/p>\n Det viser seg at det er fonologien og ordforr\u00e5det som skaper mest kodest\u00f8y n\u00e5r nordmenn skal forst\u00e5 svensk og dansk. I forhold til dansk s\u00e5 er det prim\u00e6rt fonologien, den danske uttalen, som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Det danske skriftspr\u00e5ket ligger n\u00e6rt opp til bokm\u00e5l og skaper lite kodest\u00f8y. N\u00e5r det gjelder svensk, s\u00e5 er uttalen ganske lett \u00e5 forst\u00e5, men de har mange ord som er forskjellige fra norsk, og det kan dermed v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva de snakker om. B\u00f8yningssystemet er annerledes p\u00e5 svensk og dansk, men det skaper lite kodest\u00f8y.<\/p>\n Blant skandinavene, er nordmenn best p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 svensker og dansker, mens svensker og dansker er verst p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hverandre. Mulige \u00e5rsaker til dette kan v\u00e6re at norsk rent lingvistisk ligger mellom dansk og svensk, at vi gjennom historien har v\u00e6rt underlagt b\u00e5de Danmark og Sverige, og dermed har m\u00e5ttet \u00abb\u00f8ye oss\u00bb etter dem, og\/eller at vi i Norge har to skriftspr\u00e5k vi m\u00e5 forholde oss til og mange til dels sv\u00e6rt ulike dialekter, noe som medf\u00f8rer en h\u00f8y variasjonstoleranse (H\u00e5rstad, 2021).<\/p>\n N\u00e5r vi s\u00e5 skal jobbe med nabospr\u00e5k i klasserommet, hva er det da viktig \u00e5 fokusere p\u00e5? Som tidligere nevnt er m\u00e5let at elevene skal kunne forst\u00e5 dansk og svensk n\u00e5r de h\u00f8rer eller leser spr\u00e5kene og i kommunikasjon med personer som snakker dansk eller svensk.<\/p>\n Som norskl\u00e6rer, eller rettere sagt skandinaviskl\u00e6rer, er det viktig \u00e5 se muligheter i undervisningen, slik at elevene blir nysgjerrige og ikke minst positivt innstilt til v\u00e5re nabospr\u00e5k. Gjennom kontrastiv grammatikk og semantikk, vil elevene f\u00e5 \u00f8kt bevissthet og innsikt i andres og eget spr\u00e5k, og dermed en \u00f8kt metaspr\u00e5klig bevissthet. Undervisningen her m\u00e5 selvf\u00f8lgelig tilpasses elevenes niv\u00e5. Elevene skal bli inspirert til \u00e5 bruke eget morsm\u00e5l i samtale med mennesker som snakker dansk og svensk. I kommunikasjon kan mye bli mer forst\u00e5elig om en g\u00e5r noe ned p\u00e5 taletempoet. S\u00e6rlig dansk kan bli lettere \u00e5 forst\u00e5 da.<\/p>\n P\u00e5 svensk er det s\u00e6rlig ordforr\u00e5det som kan v\u00e6re utfordrende. Her har vi ogs\u00e5 en rekke eksempler p\u00e5 \u00abfalske venner\u00bb, det vil si at vi p\u00e5 norsk og svensk har samme ord, men ulik betydning. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re \u00abglass\u00bb som betyr is p\u00e5 svensk, eller \u00abrar\u00bb som betyr snill eller s\u00f8t.<\/p>\n I arbeidet med nabospr\u00e5k er det viktig at elevene f\u00e5r \u00abbade\u00bb i spr\u00e5kene og at tekstutvalget favner vidt. De m\u00e5 bli eksponert for store mengder av b\u00e5de skriftlige og muntlige tekster i flest mulig typer sjangre og stiler. Nettsidene til Foreningen Norden gir mange muligheter p\u00e5 dette. I tillegg arrangerer de nordisk sommerleir for barn og unge og de gir st\u00f8tte til utveksling og studieturer.<\/p>\n <\/p>\n Kilder:<\/strong><\/p>\n Bildet \u00abBli kjent med Norden\u00bb er hentet fra Foreningen Norden sine nettsider: https:\/\/www.norden.no\/aktiviteter\/norden-i-undervisning<\/a> , lastet ned 19.02.2022<\/p>\n Eide, Ove og Torbj\u00f8rg Breivik (red.) (2015). Handbok i nabospr\u00e5kundervisning.<\/em> Spr\u00e5kr\u00e5dets skrifter nr. 4, PDF-utg\u00e5ve.<\/p>\n Foreningen Norden (Noreg) H\u00e5rstad, Stian. (2021). Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning.<\/em> Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I henhold til Fagfornyelsen (L-2020) i norsk, s\u00e5 skal elevene ikke bare bli undervist i og p\u00e5 norsk. De skal ogs\u00e5 f\u00e5 undervisning i nabospr\u00e5kforst\u00e5else. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de \u00e5 jobbe med muntlige og skriftlige tekster p\u00e5 dansk og svensk og … Les videre
\nhttps:\/\/www.norden.no\/skole<\/a>
\nhttps:\/\/www.norden.no\/aktiviteter\/norden-i-undervisning<\/a><\/p>\n