Nabospråk

Som lærere i norsk skal vi også undervise i nabospråk, og for det finnes det gode nettbaserte ressurser. I dette blogginnlegget deler jeg mine tanker rundt www.nordeniskolen.org i arbeid med sjuende trinn. Nettsiden er utviklet av en nordisk samarbeidsforening, Foreningene i Nordens Forbund, med støtte fra Nordisk Ministerråd. Før jeg presenterer mine tanker om nettstedet introduserer jeg temaet nabolandsspråk mer generelt. Når vi arbeider med nabospråk kan vi forankre det i kompetansemålet som står i LK20, etter 7.trinn: Eleven skal kunne «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold» (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Som en del av morsmålsopplæringa i de skandinaviske landene, skal det også arbeides med forståelse for nabospråkene. Den norske læreplanen har kompetansemål som omhandler både dansk og svensk, både etter syvende og tiende årstrinn. En grunnleggende tanke bak disse målene er at det ligger verdi i det å kunne bruke et eget morsmål når man skal kommunisere med andre skandinaver (Hårstad, 2021, s.9). Hovedmotivasjonen bak arbeidet med svensk og dansk er å øke mulighetene for å bruke det språket vi behersker best. På samme tid åpner det for økt innsikt i eget og andres språk, spesielt i arbeidet med oppøving av metaspråklig bevissthet (s.13).

Det er viktig å huske på at arbeidet med svensk og dansk ikke er det samme som fremmedspråkopplæring, men de strategiene vi utvikler for å hente ut informasjon fra skriftlig eller muntlig nabospråktekst, også kan brukes i møte med fremmedspråk. Vi kan derfor se på nabospråktrening som en oppvarming for arbeidet med andre språk, slik som spansk eller tysk. Det er ofte lettere å finne motivasjon i å arbeide med nabospråk fordi vi allerede har et utgangspunkt i eget språk (Hårstad, 2021, s.14). Nabospråk kan da sies å være språkformer som har mange lingvistiske likheter som er forståelige, men som på grunn av sosiohistoriske og politiske årsaker regnes som forskjellige språk (s.18). Historisk sett må vi tilbake til 1800-tallets skandinavisme, for å se på arbeidet med nabospråkforståelsen. Dette var en bevegelse som fremhevet det overnasjonale fellesskapet i Norden. Til tross for konflikter og uenigheter ville de dyrke likhetspunktene som samlet nasjonene, slik at det kunne vokse frem en større samfølelse (s.15).

Alle de tre skandinaviske landas opplæringer gir nabospråkforståelse god plass. Dette har også vært til tross for at læreplanformuleringene har variert opp gjennom årene. Det er faktisk nordmenn som har høyest forståelse for nabospråka i Skandinavia. Det kan sies fordi norsk blir et slags mellomspråk mellom svensk og dansk, rent lingvistisk sett. Skriftspråket til Norge og Danmark er mest like, mens talespråket til Norge og Sverige ligner mest (Hårstad, 2021, s.29). Når det kommer til målet med opplæringen i nabospåkene er det viktig å kunne motta og forstå informasjonen som blir gitt. Vi skal først og fremst øve på de reseptive ferdighetene, som vil si lytteforståelse innenfor det muntlige, og leseforståelse innenfor det skriftlige (s.31).

Det er flott å kunne ha et spekter av digitale nettressurser med arbeidet rundt nabospråk. Min opplevelse som lærer er at elevene blir mer motiverte når IKT blir involvert og at de selv har større muligheter for å arbeide med noe de selv synes er interessant, så lenge vi lærere legger opp til fritt arbeid, samtidig som noe må være organisert. I 7.klasse tenker jeg det er fint å ta for seg nettsiden som heter «Norden i skolen». Denne nettsiden er utformet med undervisningsopplegg som kan benyttes av lærere, elever og de som ønsker å bruke siden. På venstre side i nettleseren kan du velge alt fra ønsket klassetrinn, fag, forskjellige typer oppgaver, eventuelle temapakker, språk, læringsfokus og bare for lærere. Dette gir muligheten til å arbeide tverrfaglig med nabosspråkene. Det som også er fint med denne nettsiden er at man kan bruke en nordisk miniordbok, som kan hjelpe med å finne frem til forskjellige ord på norsk, dansk, svensk og andre nordiske språk. Det kan være at elevene finner et ord i teksten de leser som de kanskje ikke forstår, og da kan de bruke denne ordboken til å finne ut hvilket språk ordet er på.

På nettsiden er det mulighet for å lese litt generelt om «Norden i skolen». Denne siden er en kostnadsfri, ideell, partipolitisk og religiøst uavhengig undervisningsplattform for elever og lærere i skolen i Norden, slik at arbeidet med nabospråk blir litt lettere. Jeg synes det spesielt er verdig fint at man kan kontakt de som driver siden hvis man har spørsmål, eller ønsker å sparre om undervisningsmuligheter. Hele nettsiden er designet for at man lett skal kunne navigere seg frem til det som er ønskelig. Siden er oversiktlig og har gode underoverskrifter, slik at lærere og elever lett kan manøvrere seg rundt. På nettsiden er det også mulighet for å skaffe seg en vennskapsklasse, hvor elever kan skrive med andre elever fra Norden.

Det er slik at nabospråk skal være representert i det utvalget av tekster som elevene skal reflektere over og utforske. I arbeidet med nabospråk skal elevene kunne reflektere over, samtale om og gjøre rede for det de har lest. Dette tilsier at elevene får en aktiv og analytisk rolle. I svenskfagets formål blir det forklart at elevene skal møte og bli kjent med de nordiske nabospråka og med minoritetsspråka i Sverige. I den danske læreplanen legges det tydeligere vekt på norsk og svensk, og begge språkene blir gjentatt i en rekke kompetansemål (Hårstad, 2021, s.56). Dette betyr da at nabospråk har en tydelig plass i alle de tre landas morsmålsfag, med størst vekt på de skandinaviske språkene. Det blir gjennomgående fokus på lese- og lytteforståelse, og kunnskap om språklig og kulturelle forhold (s.57).

Det er naturlig å bruke like arbeidsmåter vi bruker i norskfaget når elevene skal nå kompetansemålene som omhandler nabospråkene. Altså å bruke strategier fra generell opplæring i norsk, som kan trekkes inn når elevene skal møte svensk eller dansk (Hårstad, 2021, s.57). Det er viktig for læreren å være bevisst på arbeidet med nabospråk uten å underbygge andre kompetansemål. For eksempel skal elever etter sjuende trinn kunne orientere seg i faglige kilder digitalt og på bibliotek, og da er det naturlig å også kunne bruke dette innenfor å lære om svensk og dansk. Det å dra inn gode teksteksempler, både skriftlig og muntlig kan være gode strategier for knytte nabospråkene inn i andre kompetansemål (s.58). Her er det også viktig å få inn at elevene kan lære nabospråkene ved å gå fra en bottom-up strategi, til en top-down-lesing. Dette forklares med at elevene bruker meningen de får ut i fra teksten til å tette hullene ukjente ord og fraser lager, istedenfor å bruke masse energi på enkeltord (s.59). Det kan være fint for læreren å legge aktivitetsoppgavene elevene skal arbeide med til det man kan kalle hverdagsprosa, slik som bruksanvisninger, avisannonser, togtabeller og tekstmeldinger.

For å nå kompetansemålet etter sjuende trinn som er nevnt tidligere i oppgaven er det mange måter å arbeide med nabospråkene på nettsiden «Norden i skolen». Jeg selv synes denne siden var veldig enkel, slik at den blir lett å anvende. Hvis nettsider er for avanserte med for mye materiell, kan det bli litt overbærende, slik at man heller velger det bort. Det er flott å ha en slik nettside som legger opp arbeidsoppgavene til forskjellige trinn, muligheten til tilpasset opplæring og differensiering. I mitt arbeid som lærer er jeg avhengig av å ha materiell jeg kan bruke til alle elever uansett utgangspunkt, noe denne nettsiden hjelper med. Det er en rekke tekster, videoer, sanger osv som elevene kan bruke. Her kan jeg som lærer plukke et knippe tekster til elevene på dansk og svensk som tangerer interesseområder som igjen kan fange elevene. Jeg kan fordele tekstene slik at fire eller fem elever får samme tekst, men at de samarbeider under lesingen. Hver elev kan lese tre setninger der de forstår alt og tre setninger de synes er vanskelige. Så kan elevene gå sammen i gruppen igjen og snakke sammen om det de har funnet. Elevene kan for eksempel få en sangtekst fra nettsiden på ark, og mens de lytter til sangen kan de fylle inn sentrale ord enten på frihånd eller ved hjelp av en ordbank. Det jeg kan tenke er mest motiverende for elevene med denne nettsidene er det å kunne starte med en vennskapsklasse fra Danmark eller Sverige. Muligheten til å snakke fritt eller etter oppgaver, kan nok være spennende for mangfoldet i klasserommet. Muligheten for å snakke med elever fra nabolandene kan åpne mange spennende muligheter både faglig, kulturelt og sosialt.

Jeg vil absolutt anbefale andre lærere å bruke denne nettsiden da den åpner et hav av muligheter i arbeidet med nabospråk. Jeg selv ble inspirert til å bruke dette aktivt med mine elever i arbeidet med nabospråkene.

Skrevet av: Marianne Moskvil Langås

Litteraturliste: