Nettsted for Maria Stefanussen

For å fremstå som en profesjonell lærer i den skolen jeg skal jobbe, er det først og fremst viktig for meg at jeg fremstår som en person som vil utvikle min egen praksis, viser endringsvilje og sammen med kollegaer og ledelse jobber aktivt for å nå de visjoner og mål vi sammen har utformet i fellesskap. Arneberg og Øverland (2013) nevner et viktig punkt for å fremstå som en autonom lærer: «evne, vilje og mot til å utvikle skolens virksomhet til beste for elevene sammen med kollegaer». Det er viktig å tenke på læreryrket som at man aldri en «fullt og helt» utdannet lærer. En må alltid oppdatere seg faglig, utforske metodikk og finne nye kreative og gjennomtenkte veier videre basert på den elevgruppen og elevmassen man har ovenfor seg til ulike tider. Jeg vil alltid vil reflektere over mine valg og klasseromspraksis, ta til meg og jobbe med de eventuelle konstruktive tilbakemeldinger fra kollegaer og elever. Samtidig vil jeg holde meg oppdatert på forskingsfeltet, samtidig som jeg utforsker, stiller spørsmålstegn og forsker på min egen praksis.

Mye av det jeg vil ta videre i mitt arbeid som en profesjonell lærer, oppsummeres kort og godt i mitt første blogginnlegg. Å ha fokus på forutsetninger, behov og individuelle faktorer hos de ulike elevene, og samtidig skape et godt miljø hvor relasjoner, trygghet og anerkjennelse er viktige punkter. Alle elever er forskjellige, noe som også overføres når vi snakker om deres foreldre.

Westrheim skriver at en godt samarbeid med hjemmet gir et positivt utslag på barn og unges læring og utvikling. Dette betyr at en som lærer har et stort ansvar for et godt samarbeid med tanke på det mangfoldet av foreldre som fins i den aktuelle klasse. Foreldresamarbeid er et nytt og uåpnet kapittel for oss som går lærerutdanningen. Med kun teoretiske kunnskaper knyttet til dette, vil jeg gå ut i foreldresamarbeidet med et åpnet sinn, og profesjonalitet knyttet til det sosialsieringsansvar som jeg skal samarbeide med foreldrene om. I likhet med mine elever, vil jeg møte foreldrene med trygghet, respekt, åpenhet og tillitt.

Litteraturliste:

Arneberg, Per. Overland, Bjørn. (2013). Lærerrollen – om skolekultur, læreres læring og pedagogisk dannelse. Oslo: Cappelen damm As

Westrheim, Kariane Therese. (2011). Mangfold og demokrati i den flerkulturelle skolen. I Postholm, May Britt. Munthe, Elaine. Haug, Peder. Krumsvik, Rune Johan (red), Elevmangfold i skolen 5-10. (s. 107- 137).

Klasseledelse

Å være en god klasseleder er et viktig element for å lykkes som lærer. Noe av det viktigste med god klasseledelser handler om relasjoner. «En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse» (Udir, 2012).  Her er det viktig å møte eleven der den er, interessere seg og fremstå som et godt forbilde. Samtidig skal man opptre som en tydelig leder, med klare forventinger.

Klasseledelse må også ses i et danningsperspektiv. Briseid skriver at «En lærer som ønsker å lede klassen sin med utgangspunkt i et danningspespektiv må ha klart for seg at det å være lærer innebærer mer enn å formidle kunnskaper …» (Briseid, 2013, s.2). For lærere skal også fremme grunnleggende holdninger og verdier, og oppdra eleven til et selvstendig samfunnsmenneske. Dette omhandler dernest at man skal opptre og handle etter disse verdiene, og som en videre skal bygge sin ledelse og virksomhet i skolen etter.

Samarbeid i team:

Samarbeid i team er en viktig del av hverdagen som lærer, og som er et viktig element i et profesjonelt læringsfellesskap. Selv ser jeg nytten av å samarbeide sammen med andre, da jeg får nye tanker og andre perspektiver som jeg ikke ville ha klart å utforme alene. Teamlæring er et av fem punkter Senge nevner for å utvikle profesjonelle læringsfellesskap, og her nevner han nemlig at «Teamlæring innebærer at grupper reflekterer seg frem til ny kunnskap og nye handlemåter som den enkelte ikke ville kunne utvikle alene». (Jenssen & Roald, 2012, s. 131). Sammen kan en reflektere og komme frem til ny kunnskap og nye måter å gjøre ting på. Allikevel sier Senge at et godt temasamarbeid krever en individuell dyktighet. Alle partene i samarbeidet må dermed bidra og være aktive i prosessen.

Et godt samarbeid for meg er en ekte dialog. Her er alle sammen om å utforske et tema, og hvor det ikke er noen som overkjører de andre. En god samarbeider er god til å lytte og viser åpenhet til det den andre sier, men samtidig må et godt samarbeid være åpen for at en kan si ifra, diskutere og gi konstruktive tilbakemeldinger – på denne måten kan samarbeidet utvikles.

Litteraturliste:

Arneberg, Per. Overland, Bjørn. (2013). Lærerrollen – om skolekultur, læreres læring og pedagogisk dannelse. Oslo: Cappelen damm As

Jenssen, Erik S. Roald, Knut. (2012). Skolen som organisasjon og arbeidsfellesskap. I Postholm, May Britt. Haug, Peder. Munthe, Elaine og Krumsvik, Rune Johan (red). Lærere i skolen som organisasjon. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

Briseid, L.G. (2013). Klasseledelse i et danningspespektiv. I kompendium: utvikling av læreres profesjonelle rolle og identitet av PED-232 Vår 2015. Kristiansand: Universitetet i Agder

Udir, 2012. Støttende relasjoner. Hentet 27.04.15 fra URL: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Stottende-relasjoner/

For å planlegge en god undervisningsøkt, bruker jeg den didaktiske relasjonsmodellen. Modellen gir et godt grunnlag for å tenke over ulike sider ved økten. Først trenger en et overordnet mål. Dette skriver jeg som oftest opp på tavla, slik at elevene vet hva de skal ha lært etter at timen er over og hva som forventes av dem. Elevforutsetninger er viktig: hvilke forutsetninger har elevene? Hva kan de fra før?

Når det gjelder arbeidsmetoder, er jeg opptatt av at timene skal være varierte, med ulike metoder, strategier og undervisningsmåter.  Dette fordi at elevene lærer på ulike måter, og for å sikre meg at «alle» elevene henger med. I tillegg er de fem grunnleggende ferdighetene viktig, og jeg prøver så langt det er mulig, å forankre de i mine undervisningsøkter.

Jeg skal her gi et eksempel på en undervisningsøkt jeg hadde i RLE. Her hadde jeg om islam i 8. trinn. Målet for timen var: «Jeg skal kunne de fem søyler i islam».

Fremhenting av bakgrunnskunnskaper: For å få elevene med fra starten, begynner jeg med å spørre: Hva vet elevene om islam fra før? Har de hørt om de fem søylene? Her kan jeg gjerne sette opp et tankekart, hvor elevene fyller inn så mye de husker fra før. (Piagets kognitive skjemaer)

Gjennomgang av de fem søylene på tavla: Bruk av Powerpoint. Her bruker jeg bare bilder og en setning av hva søylene innebærer. Dette for at det ikke skal være overveldende, men samtidig visualiseres stoffet i bruk av bilder. Mange elever lærer også best visuelt. Når jeg gikk igjennom de fem søylene, brukte jeg noen gode «funfacts» underveis i tillegg til fagstoffet – for disse fester seg hos elevene. En viktig ting er å få med elevene underveis, og her ba jeg elevene forklare de ulike søylene til sidemannen etter gjennomgangen av hver enkelt søyle. Dette for å få et «avbrekk» (variasjon), men samtidig at elevene skal samarbeide/øve på å uttrykke seg muntlig.

Bildene kan også brukes til dialog med elevene. Hvorfor er Koranen løftet opp fra gulvet? Noen elever kan kanskje litt om dette fra tidligere klassetrinn.

En kan også ha med seg rekvisita, som bønneteppe, koranen eller lignende. Dette er motiverende, og visualiserer det de skal lære.

Arbeidsoppgaver/gruppeoppgaver: Det er viktig at elevene får jobbe både individuelt, men også i samhandling med andre (Vygotsky).  Her er vi tilbake til variasjon og differensiering. Elevene kan for eksempel tegne de fem søylene, lete på nettet etter mer info o.l. (IKT som grunnleggende ferdighet) Elevene kan også gå sammen i grupper for å finne mer informasjon, eller igjen forklare hverandre

Sammenligning: Et viktig kompetansemål i RLE i LK06 er: «forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller» – SE DE STORE LINJENE. Dermed må en vise elevene likheter og forskjeller mellom religionene. Det er dessuten viktig å tenke på at man ikke skal «gjøre religionene like» – og man må dermed bruke likhetene til å få frem de største forskjellene.

Mot slutten av timene henter jeg alltid opp igjen målet for timen. Har vi nådd målet? Dette gjør jeg enten i plenum, men en effektiv metode er også de såkalte «posit-lappene». Her skulle elevene skrive ned de fem søylene. På denne måten fikk jeg vite om elevene hadde lært noe, og eventuelt hva en må ta mer tak i neste time.

Sist men ikke minst, er det viktig å påpeke at de fleste undervisningsøkter ikke alltid går «som planlagt». I dialog med elevene kan det komme opp interessante veier som fører et annet sted, og man må alltid vurdere om en skal strukturere timen om. RLE er et undringsfag, og man må dermed la elevene være nysgjerrige.

Jeg har lyst å bli lærer fordi jeg har lyst å gi alle elever like forutsetninger for læring. Jeg vil skape motivasjon, gi elevene mestringsfølelse og bidra til en jevn faglig og sosial utvikling. Som lærere møter vi et enormt elevmangfold, med ulike elever med ulike forsetninger og behov. Alle elever er forskjellige, og lærer på ulike måter. Dette må tas med inn i undervisningen: en må variere, differensiere og å tilpasse opplæring til elevenes ulike forutsetninger og behov. Føler elevene at de mestrer, øker motivasjonen! (LK06)

Jeg har selv vært utsatt for utfrysning og mobbing i min skolegang. Jeg vet hvor vondt og tøft det kan være. Dette er noe jeg har med meg i ryggsekken, og er noe jeg ønsker å gjøre noe med. Mobbing er kanskje da noe jeg er spesielt oppmerksom på. Jeg vil skape et godt læringsmiljø og bidra til at alle elevene har det greit på skolen. Jeg vil skape trygghet, tilhørighet i gruppa, trivsel og læring. (Opplæringsloven §9a).

Jeg ønsker å være den støttende, trygge læreren som ser alle elevene for den de er, og møter dem på deres premisser. Som voksne merker vi selv at vi har behov for anerkjennelse fra mennesker rundt oss. Dette trenger elevene masse av! Min visjon for læreryrket er dermed spesielt tre ting, som er viktige møte med elevene: de skal bli sett, hørt og likt!