{"id":14,"date":"2021-03-01T21:54:01","date_gmt":"2021-03-01T20:54:01","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/maritg12\/?p=14"},"modified":"2021-03-01T21:54:01","modified_gmt":"2021-03-01T20:54:01","slug":"nabosprakforstaelse-et-faglig-blikk-pa-norden-i-skolens-undervisningsmateriell","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/2021\/03\/01\/nabosprakforstaelse-et-faglig-blikk-pa-norden-i-skolens-undervisningsmateriell\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5kforst\u00e5else – et faglig blikk p\u00e5 Norden i skolens undervisningsmateriell"},"content":{"rendered":"

Nabospr\u00e5kforst\u00e5else er, og har lenge v\u00e6rt, en viktig del av norskfaget, s\u00e5 vel som\u00a0 morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring i de andre skandinaviske landene. Til grunn for denne vektleggingen ligger en felles nordisk spr\u00e5kpolitikk der et av de sentrale m\u00e5lene er at \u201calle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, prim\u00e6rt p\u00e5 et skandinavisk spr\u00e5k\u201d.(H\u00e5rstad, 2015, s. 16) I dette blogginnlegget skal gi en kommentar til nabospr\u00e5ksundervisning i norskfaget, og spesielt p\u00e5 hvordan dette kommer til syne p\u00e5 Norden i skolens hjemmesider.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0I fagfornyelsen vektlegges nabospr\u00e5k i det nye kjerneelementet i norskfaget,<\/span> tekst i kontekst<\/span><\/i>:<\/span> \u201c…<\/span><\/i>De skal utforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre spr\u00e5k. Tekstene skal knyttes b\u00e5de til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid<\/span><\/i>\u201d<\/span><\/i>. <\/span>I kompetansem\u00e5l etter 10. trinn st\u00e5r det at m\u00e5l for oppl\u00e6ringen er at elevene skal kunne<\/span> \u201c<\/span><\/i>lytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og <\/span><\/i>gj\u00f8re rede for <\/span><\/i>innhold og spr\u00e5klige trekk<\/span><\/i>\u201d<\/span><\/i>\u00a0<\/span><\/p>\n

Kompetansem\u00e5let m\u00e5 ses i sammenheng med det utvidede tekstbegrepet som blir beskrevet i kjerneelementet, tekst i kontekst: <\/span>\u201c<\/span><\/i>Norskfaget bygger p\u00e5 et utvidet tekstbegrep. Dette inneb\u00e6rer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer.\u201d <\/span><\/i>Om en ser bort fra denne sammenhengen kan fokus p\u00e5 nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning fort bli nedprioritert i en travel skolehverdag. Kompetansem\u00e5let i seg selv kan lett \u201cgj\u00f8res unna\u201d ved \u00e5 lese noen tekstutdrag, og se noen filmklipp. Som fersk norskl\u00e6rer p\u00e5 ungdomstrinnet, kan jeg selv kjenne meg igjen i at dette ikke er blitt prioritert h\u00f8yt i egen undervisning.\u00a0<\/span><\/p>\n

I f\u00f8rste kapittel av sin bok <\/span>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/span><\/i> argumenterer Stian H\u00e5rstad for hvorfor vi b\u00f8r arbeide med svensk og dansk i skolen. Et viktig argument han trekker frem er knyttet til fordelene ved \u00e5 kunne kommunisere med andre skandinavere p\u00e5 eget morsm\u00e5l. Selv om de fleste nordmenn har relativt gode engelskkunnskaper og kan kommunisere greit med engelsktalende, s\u00e5 er det likevel sv\u00e6rt f\u00e5 nordmenn som mestrer engelsk like godt som norsk. <\/span>\u201cEngelsk er et fremmedspr\u00e5k, og vi klarer derfor ikke \u00e5 uttrykke oss like nyansert, overbevisende eller flytende som vi kan p\u00e5 morsm\u00e5let v\u00e5rt<\/span><\/i>\u201d (s. 11) H\u00e5rstad p\u00e5st\u00e5r at vi som skandinavere har en unik mulighet til \u00e5 utvide arenaen der vi bruker eget morsm\u00e5l. Om vi lykkes med \u00e5 bevare og videreutvikle spr\u00e5kforst\u00e5elsen mellom skandinavere gir dette oss mulighet til \u00e5 kommunisere p\u00e5 morsm\u00e5let v\u00e5rt med mer enn 20 millioner mennesker. (s. 11-12)<\/span><\/p>\n

Foreningen Norden har en egen nettside (nordeniskolen.org) med mange nyttige l\u00e6ringsressurser for arbeid med nabospr\u00e5kforst\u00e5else i skolen. Nettsiden er oversiktlig og innbydende, og det er dessuten lett \u00e5 finne frem til aktuelle l\u00e6ringsressurser gjennom en god s\u00f8kefunksjon. Med noen enkle tastetrykk kan du lett finne frem til l\u00e6ringsressurser som kan knyttes til undervisning p\u00e5 bestemte trinn i ulike fag eller tema. Det er et bredt utvalg av ulike tekster, filmer og l\u00e6ringsaktiviteter, som harmonerer godt med det utvidede tekstbegrepet som er beskrevet i kjerneelementet \u201ctekst i kontekst\u201d..\u00a0<\/span><\/p>\n

H\u00e5rstad hevder at det at det i hovedsak er de skriftlige verbaltekstene som blir vektlagt i nabospr\u00e5ksundervisning, til tross for at den st\u00f8rste utfordringen i forst\u00e5elsen (spesielt mellom norsk og dansk) ligger i den muntlige dimensjonen. (s.60) I kompetansem\u00e5let etter 10. trinn som jeg siterte tidligere, nevnes det eksplisitt at elevene ogs\u00e5 skal <\/span>lytte til<\/span><\/i> danske og svenske tekster. Sett i sammenheng med det utvidede tekstbegrepet legger dette sterke f\u00f8ringer for at ulike muntlige tekster i st\u00f8rre grad b\u00f8r inkluderes i undervisningen. Det er derfor gledelig \u00e5 se at det hos Norden i skolen er lagt ut et bredt spekter av kortfilmer, videoer og opplest tekst.<\/span><\/p>\n

En annen ting jeg liker godt ved\u00a0 Norden i skolens hjemmeside, er at det legges godt til rette for autentisk kommunikasjon med andre skandinavere og nordboere. Norden i skolen arrangerer jevnlig skolechat der klasser kan melde seg p\u00e5 for \u00e5 ha videosamtaler med jevnaldrende fra andre nordiske land. Samtalen ledes trygt gjennom Norden i skolens hjemmesider, det samtales om avtalte tema eller l\u00e6ringsaktiviteter, og elevene hopper videre til neste samtale n\u00e5r de har snakket ferdig. I videoen under kan du se hvordan Nordisk skolechat fungerer. Hjemmesiden legger ogs\u00e5 til rette for \u00e5 f\u00e5 kontakt med vennskapsklasser i andre nordiske land, og gir tips til hvordan en kan lykkes med vennskapsrelasjonen.\u00a0<\/span><\/p>\n

https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=HfwQHK1ulOY&amp;amp;feature=emb_logo<\/a><\/p>\n

I f\u00f8lge H\u00e5rstad er de reelle kommunikasjonssituasjonene viktige, og ikke minst, kan de v\u00e6re viktige kilder til motivasjon. (s. 63) Samarbeid og kommunikasjon med andre skandinavere er jo et av de aller viktigste m\u00e5lene som ligger til grunn for vektleggingen av nabospr\u00e5ksforst\u00e5else i l\u00e6replanen. I reelle m\u00f8ter med andre skandinavere f\u00e5r elevene oppleve hvilken spr\u00e5klig kompetanse de faktisk har, og de f\u00e5r ogs\u00e5 nyttige erfaringer med hva som kan hindre kommunikasjonen. H\u00e5rstad trekker samtidig frem at det b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l at elevene i l\u00f8pet av grunnskolen skal f\u00e5 ansikt til ansikt m\u00f8ter med andre skandinavere. Foreningen Norden legger ogs\u00e5 til rette for dette gjennom blant annet sommerleirer, og gjennom ulike st\u00f8tteordninger for kulturutveksling. (s.63)<\/span><\/p>\n

\u00a0I f\u00f8lge sine egne nettsider best\u00e5r styringsgruppen i Norden i skolen av \u201c<\/span>…representanter fra hele Norden med l\u00e6ringsorientert bakgrunn og kompetanse innen nabospr\u00e5ksdidaktikk og e-l\u00e6ring. Det brede nettverket sikrer en undervisningsplattform av h\u00f8y faglig kvalitet og bred nordisk forankring\u201d\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n

Etter \u00e5 ha opprettet bruker og gjort meg kjent med l\u00e6ringsressursene Norden i skolen tilbyr, vil jeg si meg enig i denne beskrivelsen. Undervisningsmateriellet er variert, og legger til rette for at arbeid med svensk og dansk (og andre nordiske spr\u00e5k) kan implementeres i undervisning p\u00e5 tvers av fag og tema . Som nevnt har jeg ikke tidligere viet nabospr\u00e5ksundervisning mye oppmerksomhet, men etter \u00e5 ha arbeidet med dette blogginnlegget har jeg f\u00e5tt mer engasjement for viktigheten av \u00e5 vektlegge nabospr\u00e5ksforst\u00e5else.\u00a0<\/span><\/p>\n

Undervisningsmateriellet p\u00e5 nordeniskolen.org legger godt til rette for at elevene kan utvikle deres reseptive ferdigheter, og oppn\u00e5 bedre kommunikasjon i m\u00f8te med andre skandinavere og nordboere. Som nevnt, s\u00e5 likte jeg spesielt godt hvordan hjemmesiden gj\u00f8r det enkelt \u00e5 komme i kontakt med andre nordboere, slik at elevene kan oppleve aut<\/span><\/p>\n

entiske kommunikasjonssituasjoner. Jeg gleder meg til \u00e5 teste ut de l\u00e6ringsressursene som Norden i skolen tilbyr, og tror det kan skape l\u00e6ring og engasjement ogs\u00e5 hos elevene.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0H\u00e5rstad, S. (2015). <\/span>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning <\/span><\/i>(1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Norden i skolen\u00a0<\/span><\/p>\n

https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/<\/span><\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

L\u00e6replan i norsk <\/span>(NOR01\u201106)<\/span><\/p>\n

https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06?lang=nob<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nabospr\u00e5kforst\u00e5else er, og har lenge v\u00e6rt, en viktig del av norskfaget, s\u00e5 vel som\u00a0 morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring i de andre skandinaviske landene. Til grunn for denne vektleggingen ligger en felles nordisk spr\u00e5kpolitikk der et av de sentrale m\u00e5lene er at \u201calle nordboere … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3051,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3051"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":16,"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14\/revisions\/16"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/maritg12\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}