![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/marittr\/files\/2019\/10\/tonje-glimmerdal-1-222x300.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Jeg husker godt f\u00f8rste gangen jeg h\u00f8rte historien om Glimmerdalens vesle dunder. P\u00e5 l\u00e6rerh\u00f8gskolen hadde vi hatt \u00abVaffelhjarte\u00bb p\u00e5 pensumlista og jeg hadde latt meg sjarmere av Maria Parrs levende nynorske spr\u00e5k og varme personskildringer. Det var sommerferie og vi hadde en lang biltur foran oss og trengte en lydbok som kunne f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5. P\u00e5 folkebiblioteket v\u00e5rt stod \u00abTonje Glimmerdal\u00bb utstilt p\u00e5 lydbokhylla, og da omslaget avsl\u00f8rte at Maria Parr var forfatteren og at det var hun som hadde lest den inn, var valget enkelt. Forfatterens herlige sunnm\u00f8rsdialekt malte et vakkert bilde av Glimmerdalen. Vi ble kjent med den den t\u00f8ffe 9-\u00e5ringen Tonje, den eneste barnet i dalen, og den egenr\u00e5dige og musikalske bestevennen hennes, Gunnvald p\u00e5 74. Vi fikk h\u00f8re om livet i Glimmerdalen, b\u00e5de om gode og lette dager, men ogs\u00e5 alvorstunge og triste dager. B\u00e5de jeg, samboeren min og s\u00f8nnen var p\u00e5 da 8 \u00e5r satt som fjetret mens vi suste nedover Gudbrandsdalen og tilbakela mil etter mil. Det ble ikke mange stopp p\u00e5 den bilturen!<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/marittr\/files\/2019\/10\/glimmmerdalen-2-1024x692.jpg\")
<\/p>\n
<\/p>\n
Jeg skj\u00f8nner godt at Maria Parr har vunnet alt fra Brageprisen, Kritikarprisen og Nynorsk litteraturpris til Ole Vig-prisen og mange til. Noe av det som gjorde at jeg trykket denne boka til mitt hjerte var at den fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg litt som et barn igjen. Den fikk meg til \u00e5 huske hvordan det var. Hvor magisk en aketur kunne f\u00f8les, hvor fort f\u00f8lelsene svingte fra lykke til dyp fortvilelse, hvor mye sterkere inntrykk ting gjorde. Forfatteren klarer \u00e5 fange og sette ord p\u00e5 hvordan det f\u00f8les \u00e5 v\u00e6re full av forventning. Maria Parr f\u00e5r veldig godt frem\u00a0hvordan det er \u00e5 v\u00e6re barn, noe som gj\u00f8r at boka kan leses og forst\u00e5s av lesere i alle aldere.<\/p>\n
Noe som fascinerer meg med denne boka er den sterke og t\u00f8ffe jentekarakteren. Tonje Glimmerdal er s\u00e5 t\u00f8ff! Hun har mye temperament og lar seg ikke pille p\u00e5 nesen, selv ikke av den frekke og noks\u00e5 skremmende helecampingeieren Klaus Hagen, som hater barn og har forbudt barn p\u00e5 campingplassen sin. Tonje ikke er en typisk jente-jente og hun blir ikke spesielt farget av det kj\u00f8nnet hun har, satt i b\u00e5s eller begrenset av det faktum at hun er jente. Det er s\u00e5 herlig og ikke minst viktig med slike sterke og t\u00f8ffe jenteforbilder! For hva vil det vel egentlig si \u00e5 v\u00e6re jente? Og hvem har bestemt hvordan jenter skal oppf\u00f8re seg? Ogs\u00e5 i andre b\u00f8ker av Maria Parr m\u00f8ter vi t\u00f8ffe og egenr\u00e5dige jenter, slik som Lena Lid i \u00abVaffelhjarte\u00bb og \u00abKeeperen og havet\u00bb. Flere ganger har hun blitt sammenlignet med Astrid Lindgren, som ogs\u00e5 skrev om t\u00f8ffe jenter, slik som Pippi Langstr\u00f8mpe og Ronja R\u00f8verdatter. Et eksempler finner du her, i bokanmeldelsen skrevet at litteraturkritikeren Anne Cathrine Straume i 2009: https:\/\/www.nrk.no\/kultur\/bok\/tonje-glimmerdal-1.6743893<\/a>. Jeg synes ogs\u00e5 at hun har noen likhetstrekk med Anne Cath. Vestly i den forstand at de tar barn p\u00e5 alvor og klarer \u00e5 fange noe av det magiske ved barndommen.<\/p>\n Historien i boka er spennende og det er alltid noe som driver den framover. Enkelte sekvenser i boka er s\u00e5 morsomme at du ler deg skakk. Min personlige favoritt er helt klart n\u00e5r Gunnvald debuterer som tyrefekter og utfordrer den illsinte bukken Gladiator med den hjemmebroderte juleduken han har f\u00e5tt av Tonje. Men alt i boka er langt fra rosenr\u00f8dt. Den tar opp alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l og tema, slik som fedre som ikke tar ansvar for barna sine og frykten for \u00e5 miste det man har kj\u00e6rt. Historien rommer et bredt spekter av f\u00f8lelser: alt fra glede og forventning til ensomhet og fortvilelse, noe som treffer leseren. For det er slik er det \u00e5 v\u00e6re menneske.<\/p>\n Et annet aspekt ved boka som m\u00e5 kommenteres er spr\u00e5ket. Spr\u00e5ket i boka er s\u00e5 levende at det er nesten s\u00e5 man kan h\u00f8re Gunnvald spille p\u00e5 fela si! Livet i Glimmerdalen blir skildret p\u00e5 en nydelig, nesten poetisk m\u00e5te og naturen og det magiske ved den kommer tydelig fram. P\u00e5 side 170 f\u00e5r vi h\u00f8re om fjellenes reaksjon p\u00e5 at datteren til Gunnvald, Heidi, har kommet hjem til Glimmerdalen etter mange \u00e5r i utlandet: \u00abD\u00e5 fjella skj\u00f8nner at det er Heidi, d\u00e5 smiler dei til kvarandre, for dei henne hugasr dei godt:\u00bb <\/em>Dialogen i boka er troverdig og preget av et muntlig spr\u00e5k, hvor finurlige dialektuttrykk kommer p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Uttrykk som \u00abdengande drit!\u00bb, \u00abhespetre\u00bb og at uten Tonje kunne Gunnvald likes\u00e5 godt ha \u00ablagt seg ned og sj\u00f8ldauda\u00bb gj\u00f8r at man trekker p\u00e5 smileb\u00e5ndet. Man blir s\u00e5 glad i personene i boka. De blir skildra p\u00e5 en troverdig m\u00e5te med b\u00e5de gode og ikke fult s\u00e5 gode sider. Tonje er b\u00e5de snill, omsorgsfull, snartenkt, t\u00f8ff og modig, og ogs\u00e5 sta og egenr\u00e5dig, snarsint og ut\u00e5lmodig. Hun t\u00f8r renne p\u00e5 ski ned fra de h\u00f8yeste fjelltoppene, men hun er fryktelig redd for hunder! Gunnvald er nevenyttig og flink til praktiske ting, han er omsorgsfull og snill, men ogs\u00e5 sta og litt s\u00e6r, og ikke s\u00e6rlig flink til \u00e5 snakke om vanskelig ting og f\u00f8lelser. Vennskapet mellom dem to r\u00f8rer meg langt inn i hjerterota for omsorgen de har for hverandre finner du s\u00e5 tydelig b\u00e5de p\u00e5 linjene og mellom linjene gjennom hele boka.<\/p>\n Noe annet jeg tror b\u00e5de jeg og andre lesere har hengt oss ved, er at Tonje er s\u00e5 l\u00f8sningsorientert. Problemer kan virke store og uoverkommelige for voksne, men Tonje gir seg ikke. Ogs\u00e5 hun blir bunnl\u00f8st fortvilet og trist innimellom, men hun gir aldri opp og fortvilelsen r\u00e5der aldri lenge av gangen. Jeg synes boka formilder flere viktige verdier. Et eksempel p\u00e5 dette er n\u00e5r Tonje sp\u00f8r Klaus Hagen om han ikke har nok penger som det er, og han svarer at man aldri kan f\u00e5 nok penger. For Tonje er det ikke penger, men familie og venner, elva og felemusikk som virkelig betyr noe. Et annet viktig poeng er n\u00e5r Tonje snakker med fylliken Nils om det vanskelige forholdet mellom Gunnvald og datteren hans, Heidi. P\u00e5 s. 199 sier Nils sier til Tonje: \u00abDet er aldri barna sin feil.\u00bb<\/em> Han sier at det aldri er barna sin feil alt det gale voksne gj\u00f8r, og det f\u00e5r b\u00e5de Tonje og leseren til \u00e5 tenke.<\/p>\n Kort oppsummert, har du ikke enda lest denne bok b\u00f8r du virkelig f\u00e5 gjort det. Den anbefales p\u00e5 det aller varmeste!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg husker godt f\u00f8rste gangen jeg h\u00f8rte historien om Glimmerdalens vesle dunder. P\u00e5 l\u00e6rerh\u00f8gskolen hadde vi hatt \u00abVaffelhjarte\u00bb p\u00e5 pensumlista og jeg hadde latt meg sjarmere av Maria Parrs levende nynorske spr\u00e5k og varme personskildringer. Det var sommerferie og vi … Les videre ![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/marittr\/files\/2019\/10\/tonje-og-m\u00e5segeir-1.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/marittr\/files\/2019\/10\/gunnvald.jpg\")
<\/p>\n