![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/marittr\/files\/2020\/03\/luridium.jpg\")
<\/p>\nI september 2015 ga Bobbie Peers ut sin f\u00f8rste barnebok: Luridiumstyven. Sommeren \u00e5ret etter leste jeg boka sammen med s\u00f8nnen min som da var 8 \u00e5r. Vi hadde en noks\u00e5 ulik opplevelse av denne actionfylte fantasyboka: han elsket den, mens jeg ikke likte boka s\u00e5 godt. Som litteraturformidler synes jeg dette er veldig spennende! Hva gjorde at s\u00f8nnen min klarte \u00e5 leve seg slik inn i fortellingen og nesten ikke kunne f\u00e5 nok, mens jeg opplevde at den var litt masete og hadde logiske brister? Det har jeg reflektere over i denne oppgaven. Jeg skal ogs\u00e5 dr\u00f8fte hvilken funksjon det fantastiske har for tematikk og hvordan det fantastiske preger formen.<\/p>\n
<\/p>\n
I tilfelle du ikke har lest boka, vil du n\u00e5 f\u00e5 et kort handlingsreferat. William Wenton er en gutt p\u00e5 12 \u00e5r. Allerede i begynnelsen boka begynner du som leser \u00e5 f\u00e5 bange anelser om at dette ikke er en helt vanlig gutt. Vi f\u00e5r vite at William og foreldrene har flyttet fra England til Norge, hvor de n\u00e5 bor med dekknavn p\u00e5 hemmelig adresse. Bestefaren forsvant sporl\u00f8st for \u00e5tte \u00e5r siden. En dag klassen til William er p\u00e5 ekskursjon til Vitenskapshistorisk museum, klarer han \u00e5 l\u00f8se Umuligheten, verdens vanskeligste kode. Det viser seg at denne koden var et lokkemiddel for at William skulle avsl\u00f8re hvor i verden han befant seg, for kort tid etter bes\u00f8ket p\u00e5 museet, blir han fors\u00f8kt kidnappet.\u00a0Han blir reddet, og noen hemmelige agenter frakter han til England og Instituttet for posthuman forskning. P\u00e5 dette instituttet, eller skolen som vi ogs\u00e5 kan kalle det, blir William presentert for luridium, et intelligent metall, som kan tenke selv. Dette metallet m\u00e5 ikke komme i feil hender, og da spesielt ikke i hendene til bestefarens gamle kollega, Abraham Talley.<\/p>\n
Denne boka kan kategoriseres som en fantasyroman eller en fantastisk fortelling. Det fantastiske og hverdagslige glir litt inn i hverandre. Det fantastiske viser seg i form av det eldgamle, intelligente metallet luridium som kan omgj\u00f8re seg til alt, til og med til menneskelige kroppsdeler. Historien inneholder ogs\u00e5 mye vitenskap i form av forskning, roboter og andre h\u00f8yteknologiske duppeditter.
\nI boka finner vi mange eksempler p\u00e5 tematikk som er typisk for fantasylitteratur.\u00a0 Fantasysjangeren kjennetegnes ofte ved at hovedpersonen legger ut p\u00e5 en reise, fra det kjente og trygge til det ukjente og farlige. Dette finner vi igjen i boka Luridiumstyven. William blir brutt opp fra sin trygge base i Norge og tatt med til instituttet i England. Et annet eksempel er at det foreg\u00e5r en strid mellom det gode og det onde; i dette tilfellet mellom William og de andre p\u00e5 instituttet (de gode) og Albraham Talley (den onde). Denne konflikten driver fortellingen framover. Noe som kommer tydelig fram er at Peers har lekt seg med spr\u00e5ket i denne boka. Han setter ofte sammen nye ord, ved \u00e5 finne opp et ord selv og sette sammen med et kjent ord. Eksempler p\u00e5 dette er Luriduimstyven, trapp-obot og kybernetisk hage. Spr\u00e5ket er mer preget mot \u00e5 beskrive handling enn omgivelser og personer.<\/p>\n
S\u00f8nnen min sier at han f\u00e5r en god f\u00f8lelse av boka og at han lever seg inn i historien. Han er superfan av Harry Potter, og sier at William Wenton-serien minner mye om b\u00f8kene om Harry Potter, f. eks ved at b\u00e5de Harry og William blir sendt bort for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole og f\u00e5 oppl\u00e6ring. Videre synes han at noe av det kuleste med «Luridiumstyven» er all teknologien og alle robotene. Han synes robotene passer s\u00e5 godt inn i fortellingen og tilf\u00f8rer den humor og spenning, alt fra den nyttige vakt-oboten til den ubrukelig trapp-oboten.<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/marittr\/files\/2020\/03\/robot.png\")
<\/p>\n
Som tidligere nevnt, elsket ikke jeg boka like mye. Jeg syntes boka var litt masete, ved at det skjedde noe nytt og actionfylt hele tiden. Nesten litt som se p\u00e5 noen av seriene p\u00e5 «Cartoon Network»! Personlig synes jeg handlingen g\u00e5r p\u00e5 bekostning av karakterene, som framst\u00e5r som flate og statiske. Etter \u00e5 ha lest om forfatteren synes jeg det er n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at hans bakgrunn som filmskaper preger hans forfatterskap. P\u00e5 film blir omgivelsene tydelige, og vi blir vitne til karakterenes kroppsspr\u00e5k, stemmebruk og lignende. Det mister vi i bok-mediet.<\/p>\n
P\u00e5 Nordli Junior<\/a> sin nettside skriver forfatteren Bobbie Peers:\u00a0«Jeg har f\u00e5tt mange sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan robotene i William Wenton-serien ser ut. Og jeg pleier \u00e5 svare at det er litt opp til den som leser. Derfor bruker jeg ikke s\u00e5 masse tid p\u00e5 \u00e5 beskrive dem. Jeg synes det er fint om leseren kan f\u00e5 bruke fantasien sin litt n\u00e5r de leser.»\u00a0<\/em>Norli junior Dette synes jeg er interessant, for det ser ut til at forfatteren har en tanke bak sitt n\u00f8kterne spr\u00e5k. Noen forfattere, eksempelvis Maria Parr, har et malende, beskrivende spr\u00e5k, som gj\u00f8r at det lett dukker opp bilder i hodet ditt n\u00e5r du leser. I Bobbie Peers univers om William Wenton har jeg det ikke p\u00e5 samme m\u00e5te, for spr\u00e5ket er s\u00e5 n\u00f8kternt og blottet for beskrivelser at jeg synes det blir for fattig. Jeg klarer ikke leve meg inn i fortellingen p\u00e5 samme m\u00e5te som hvis spr\u00e5ket er levende og har mange beskrivelser. Hvis vi vender tilbake til Peers sitat, ser vi at han \u00f8nsker \u00e5 gi leseren hull i teksten. Hull leseren selv kan fylle ut og dikte med p\u00e5, og mulighet til \u00e5 bruke sin fantasi. Dette synes jeg er en fin tanke og det m\u00e5 tydeligvis funke, for mange barn elsker b\u00f8kene hans. Et morsomt sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 reflektere over i den forbindelse er: hvem er den impliserte leser her? M\u00e5 kanskje leseren ha stor evne til \u00e5 leve seg inn i historier og dikte med? Hva tror du? Jeg tror i alle fall at denne boka appellerer mye mer til en barneleser enn en voksenleser, og at dette blir det viktigste \u00e5 ta med seg n\u00e5r boka skal presenteres for barn. Jeg ser spesielt potensiale for \u00e5 f\u00e5 gutter interessert i denne boka.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I september 2015 ga Bobbie Peers ut sin f\u00f8rste barnebok: Luridiumstyven. Sommeren \u00e5ret etter leste jeg boka sammen med s\u00f8nnen min som da var 8 \u00e5r. Vi hadde en noks\u00e5 ulik opplevelse av denne actionfylte fantasyboka: han elsket den, mens … Les videre