Som norskl\u00e6rer i ungdomsskolen st\u00e5r man overfor en del vanskelige valg og prioriteringer n\u00e5r man jobber med skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster. Tekstanalyse er en metode som faller inn under denne kategorien. Skulle man analysert alle tekstene klassen leser, hadde tiden rett og slett ikke strukket til. Men n\u00e5r man f\u00f8rst ser gjennom lupen p\u00e5 sjanger, litter\u00e6r periode, virkemidler, hovedpersoner, synsvinkel, tema, budskap osv., er det spesielt ett av disse aspektene ved analysen jeg mener m\u00e5 vies tid til; nemlig tema. Og her mener jeg norskl\u00e6reren har en viktig rolle. Tematikken b\u00f8r diskuteres og reflekteres over i klasserommet, gjerne med et kritisk blikk. Kj\u00f8nnsroller, undertrykkelse, fattigdom, fremmedfrykt, kj\u00e6rlighet og klasseskille er noen eksempler p\u00e5 tema elevene b\u00f8r m\u00f8te gjennom skj\u00f8nnlitteraturen. Noen av disse temaene er typiske for litter\u00e6re perioder som naturalismen og realismen, men er like fullt h\u00f8yaktuelle i dagens samfunn.<\/p>\n
I form\u00e5let for norskfaget (LK06) st\u00e5r det blant annet at \u00abFaget skal hjelpe elevene til \u00e5 orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, l\u00e6ring, refleksjon og vurdering\u00bb.<\/em> (Utdanningsdirektoratet, 2013). N\u00e5r Jon Smidt (2009) deler inn norskfaget i ulike dimensjoner, bruker han blant annet begrepet \u00abdanningsfaget\u00bb som handler om kunnskap og innsikt, bevisste holdninger og evne til kritisk tenkning. Videre p\u00e5peker han at \u00abvi trenger historisk kunnskap for \u00e5 kunne se egen tid og egne tanker som en ledd i en lang utvikling, se at dagens tanker og former ikke er skapt i dag, og at det vi tar som selvsagt i dag, ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re det\u00bb<\/em> (Smidt, 2009, s.19).<\/p>\n Det har selvf\u00f8lgelig stor betydning hvilke tekster norskl\u00e6reren velger \u00e5 bruke til analyse og samtaler om tema, for man kan ikke analysere alt. I min egen praksis og erfaring som norskl\u00e6rer, har jeg hatt gode samtaler med elevene om tekster som \u00abKarens Jul\u00bb, \u00abVictoria\u00bb, \u00abEt dukkehjem\u00bb \u00abKaren\u00bb, \u00abSkolegutt\u00bb og \u00abMatt.18.20\u00bb, for \u00e5 nevne noen eksempler som tar opp tematikken jeg nevnte i innledninga. P\u00e5 muntlig eksamen i norsk har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt bekreftet at samtaler vi har hatt rundt tematikken i disse tekstene, har gjort inntrykk og er noe elevene husker sv\u00e6rt godt. Denne erfaringen deles ogs\u00e5 av mine norsfaglige kolleger. Tekstene brukte vi p\u00e5 10.trinn i tre ulike klasser. Vi kom fram til at tekstene vekket et godt engasjement i klassesamtalen. For eksempel var jentene sv\u00e6rt kritiske til kj\u00f8nnsrollene i \u00abEt dukkehjem\u00bb, mens guttene kom mer p\u00e5 banen da vi diskuterte rasisme og fremmedfrykt i \u00abMatt.18.20\u00bb.<\/p>\n Ved \u00e5 ha gode diskusjoner rundt temaet i et mangfold av skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster, vil elevene kunne tilegne seg st\u00f8rre grad av empati. Tekster som \u00abSkolegutt\u00bb og \u00abMatt.18.20\u00bb spiller i stor grad p\u00e5 leserens empati gjennom spr\u00e5ket og m\u00e5ten hovedpersonene blir behandlet p\u00e5, og bidrar s\u00e5nn sett til at leseren kan utvikle toleranse og respekt for mennesker fra andre kulturer. Professor i lesevitenskap Bj\u00f8rn Kvalsvik Nicolaysen definerer danning som evne til \u00e5 kunne \u00abm\u00f8te mangfold utan \u00e5 bli f\u00e6len\u00bb (Nicolaysen, 2005, s.136 i Smidt, 2009, s. 20). Dette synes jeg er en meget treffende definisjon.<\/p>\n Norskl\u00e6reren har alts\u00e5 muligheten til \u00e5 spille en viktig rolle i elevenes personlighetsutvikling og m\u00e5 n\u00f8ysomt velge ut tekster og metoder som kan bidra til \u00e5 utvikle den dannelsen elevene trenger videre i livet. Tema i tekstene b\u00f8r belyses gjennom klassesamtaler som blant annet gir rom for refleksjon og kritisk tenkning. Gjennom samtaler med mine kolleger har jeg f\u00e5tt bekreftet at \u00e5 vektlegge en slik tiln\u00e6rming til norsk som danningsfag, overf\u00f8rer vi b\u00e5de innsikt, kunnskap og sunne holdninger p\u00e5 v\u00e5re h\u00e5pefulle elever.<\/p>\n Kilder:<\/p>\n Utdanningsdirektoratet. (2013). L\u00e6replan i norsk (NOR1-03). Hentet fra https:\/\/www.udir.no\/kl06\/NOR1-03\/Hele\/Formaal<\/a><\/p>\n Smidt, J. (2009). Norskdidaktikk (3.utg.). Oslo: Universitetsforlaget<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Som norskl\u00e6rer i ungdomsskolen st\u00e5r man overfor en del vanskelige valg og prioriteringer n\u00e5r man jobber med skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster. Tekstanalyse er en metode som faller inn under denne kategorien. Skulle man analysert alle tekstene klassen leser, hadde tiden rett og … Les videre