{"id":4,"date":"2019-08-30T12:06:39","date_gmt":"2019-08-30T10:06:39","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/mariug07\/?p=1"},"modified":"2019-09-15T17:43:44","modified_gmt":"2019-09-15T16:43:44","slug":"norsk2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/2019\/08\/30\/norsk2\/","title":{"rendered":"Norskfagets og morsm\u00e5lets betydning for ungdommers identitetsutvikling"},"content":{"rendered":"

Begrepet identitet<\/em> kan deles inn i to m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re \u00abden samme\u00bb p\u00e5.\u00a0 Det ene er at man er den samme som seg selv, alts\u00e5 at man har en personlig identitet som gj\u00f8r hver person unik og forskjellig fra alle andre. Kropp og utseende, men ogs\u00e5 holdninger, verdier og kunnskaper kan knyttes til denne personlige identiteten. Det andre aspektet ved identitet er at man er den samme som andre, at man har en sosial identitet eller gruppeidentitet som gj\u00f8r at man er en del av ulike fellesskap. Slike fellesskap kan v\u00e6re basert p\u00e5 geografiske forhold, kj\u00f8nn, alder, interesser og aktiviteter man driver med. Ungdom p\u00e5virkes i stor grad av det fellesskapet man er en del av. Det individuelle spr\u00e5ket tilpasses dette fellesskapet. Det er viktig \u00e5 presisere at identitet er dynamisk, det endrer seg over tid gjennom livserfaring og kunnskap (Hasund 2009: 33).<\/p>\n

Hva sier K06 om identitet i norskfaget? \u00abNorsk er et sentralt fag for kulturforst\u00e5else, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske spr\u00e5ket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget \u00e5pner en arena der de f\u00e5r anledning til \u00e5 finne sine egne stemmer, ytre seg, bli h\u00f8rt og f\u00e5 svar\u00bb <\/em>(<\/em>https:\/\/www.udir.no\/kl06\/NOR1-05\/Hele\/Formaal<\/a>).<\/u> Slik jeg tolker det skal norskfaget bidra til at elevene blir gode og aktive samfunnsborgere, og n\u00f8kkelen til denne oppskriften ligger i blant annet identitetsutvikling.<\/p>\n

For at elever skal kunne utvikle sin personlige identitet gjennom norskfaget, kan man blant annet gjennom arbeid med ulike muntlige, skriftlige og sammensatte tekster utvikle toleranse og respekt for andre kulturer. Elevene skal tilegne seg gode verdier slik at de blir gode og aktive samfunnsborgere. Dette krever at norskl\u00e6reren f\u00e5r elevene sine med p\u00e5 et grundig for-, under- og etterarbeid, slik at de kan bygge verdiene sine p\u00e5 forkunnskaper, forst\u00e5else og refleksjon.<\/p>\n

Sosial identitet st\u00e5r sterkt i en subkultur og her har spr\u00e5ket en sentral plass. Hver subkultur har sitt eget ungdomsspr\u00e5k og det kan v\u00e6re store spr\u00e5kvariasjoner mellom ulike subkulturer. I skatemilj\u00f8et har man f.eks. en annen sjargong enn i hestemilj\u00f8et. En jentegjeng fra Oslos \u00f8stkant vil ha en annen sjargong enn jentegjengen fra Oslos vestkant. Det subkulturene har til felles er at de alle har et spr\u00e5k med s\u00e6rpreg i mer eller mindre grad, og at de ofte bruker angloamerikanske l\u00e5nord. Ungdom er raske til \u00e5 plukke opp ord og uttrykk fra andre spr\u00e5k og selv om mesteparten av utenlandske l\u00e5nord kommer fra engelsk, finnes det ogs\u00e5 eksempler fra arabisk, berbisk og spansk (Hasund 2009: 47). Man skulle tro at bruken av utenlandske l\u00e5nord er i konstant endring, men det viser seg at mange ord og uttrykk som har blitt implementert i ungdomsspr\u00e5ket har overlevd i lang tid. Ord som bitch, keen, shit, party, babe, nerd og cash er eksempler p\u00e5 ord jeg husker fra egen ungdomstid og som jeg fortsatt h\u00f8rer i mitt virke som l\u00e6rer i ungdomsskolen.<\/p>\n

Personlig mener jeg at norskl\u00e6reren ikke b\u00f8r ta avstand til ungdomsspr\u00e5ket som elevene bruker, selv om det kan ses p\u00e5 som \u00abukorrekt\u00bb \u00e5 bruke slang, angloamerikansk, kebabnorsk eller forkortelser. Bruk av klassiske litter\u00e6re mesterverk med \u00abvakkernorsk\u00bb b\u00f8r suppleres med moderne ungdomslitteratur der spr\u00e5ket er n\u00e6rt og kjent for elevene, slik at de ogs\u00e5 kan utvikle et personlig forhold til innholdet. Ved \u00e5 innta et metaspr\u00e5klig perspektiv p\u00e5 sitt eget og andres spr\u00e5k, vil det ogs\u00e5 bli lettere for elevene \u00e5 tilpasse spr\u00e5ket til ulike settinger som de ikke har s\u00e5 mye erfaring med, enten det er jobbintervju, taler, s\u00f8knader, fagartikler, debatt eller presentasjoner. Ved spr\u00e5klig \u00e5 beherske flere arenaer kan man hevde at elevene utvider sin sosiale identitet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:<\/p>\n

Ingrid Kristine Hasund – Ungdomsspr\u00e5k (2006)<\/p>\n

https:\/\/www.udir.no\/kl06\/NOR1-05\/Hele\/Formaal<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Begrepet identitet kan deles inn i to m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re \u00abden samme\u00bb p\u00e5.\u00a0 Det ene er at man er den samme som seg selv, alts\u00e5 at man har en personlig identitet som gj\u00f8r hver person unik og forskjellig fra alle … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2396,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2396"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14,"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4\/revisions\/14"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/mariug07\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}