Jeg har valgt boken «Svartedalen» til dette blogginnlegget i leksjon 5.

For å fortelle kort om boken. Handlingen begynner med at hovedpersonen i Svartedalen er på ferie sammen med mora og faren sin i bygda hvor faren vokste opp. De bor i et gammelt hus som faren har arvet hos en gammel slektning. Det er knyttet en myte til det gamle huset, som på folkemunne går under navnet Kapteinshuset. Kapteinen som bygde huset forsvant nemlig sporløst. I følge myten skal han ha kommet i krangel med Svarten i Svartedalen etter å ha stjålet en gullskatt fra ham, og Svarten skal angivelig ha drept ham. Og ikke nok med det. Myten sier også at Kapteinen stadig viser seg for folk som sover på rommet hans… Her begynner fortellingen å bli spennende fordi det er hovedpersonen som sover på det aktuelle rommet.

Svartedalen er skrevet av Atle Hansen. For å si noe kort om forfatteren, han er bosatt i Stord, utdannet journalist og jobber i lokalavisa Sunnhordland. Han har skrevet flere bøker for både voksne og ungdommer på mellomtrinnet. Du finner mer om bibliografien hans på hjemmesiden hans. En ting som skiller seg ut når det gjelder «Svartedalen» fra andre grøssere er at den er skrevet på nynorsk og er i tillegg en lettlest bok, nærmere i kategorien leser søker bok. 

Lettleste bøker er en egen kategori innenfor barnelitteraturen og denne er spesielt skapt og tilpasset for barn som nylig har knekt lesekoden, men så har man også lettleste bøker for ungdom, en egen serie som heter «leser søker bok» hvor vi deriblant finner «Svartedalen» av Atle Hansen. Jeg synes at det er veldig interessant at det finnes variasjon i lettleste bøker og man har forskjellig serier som leseløve, løveungen og annet som er tilpasset forskjellige alderstrinn. Leser søker bok som Svartedalen er ment mer for mellomtrinnet på skolen.

Det er tre kriterier for å vurdere om en bok er lettlest, leselighet, lesbarhet og lesverdighet.
Leselighet vurderer om en tekst er visuelt tilgjengelig, hvordan den er satt opp i forhold til tekststørrelse, linjedeling og ikke lange avsnitt. Det er alltid mange avsnitt i en kapittel og korte kapitler i en lettlest bok som gir barn og unge en mestringsfølelse, at teksten er overkommelig og at dette skal de klare.
Lesbarhet er derimot tekstens struktur, språket og oppbygging. Det skal være lette ord og korte setninger. Ikke bruk ord som er for vanskelige for målgruppen.
Til sist har man lesverdighet, som skal vekke interesse og motivasjon hos leseren. Temaet skal treffe leserens erfaringsbakgrunn og interesser. Lesverdighet skal være med å trekke leseren inn i teksten og vekke engasjement.

For å vurdere Svartedalen, kan vi begynne med bilde av katten på forsiden, katten med de gule øyne som nesten inviterer oss inn i den svarte skogen i bakgrunnen. Jeg synes at forsiden virker innbydende og vekker interesse nok til at ungdommen blir nysgjerrige på hva boken handler om. Hvis vi blar fort igjennom boken, blir vi oppmerksomme på at det er mye mellomrom mellom linjene og tekststørrelsen er relativt større enn en vanlig bok. Vi har korte avsnitt under 10 linjer, de er nesten lyriske i form og på hver side er det 3-4 avsnitt. Det er store marger på begge sider, dermed er første inntrykket at dette skal gå fort å lese denne boken. Igjen så får vi den mestringsfølelsen som nevnt tidligere.

Her presenterer jeg side 7 fra boken «Svartedalen» som et eksempel på alt det nevnte over, både leseligheten og lesbarheten. Vi ser formatering og oppbygging av teksten og hvor annerledes en lettlest boken ser ut enn en vanlig bok. 

Når det gjelder fantasy, så deler man inn i tre forskjellig hovedgrupper; horror, science fiction og fantastisk. Svartedalen havner under gruppen «Horror» som Teigland beskriver som fortellinger med overnaturlige innslag (Slettan, 2014). I tillegg til hovedgrupper deler man fantasy litteratur i underkategorier i forhold til konstruksjoner. Det finnes tre av dem; åpen konstruksjon (fortellinger som har både en primær verden og en sekundær, magisk verden), lukket konstruksjon (fortellinger hvor handling utelukkende foregår i ett sekundær, magisk verden) og underforstått konstruksjon (fortellinger som foregår i en primær verden, men hvor det magiske fra en annen sekundær verden griper inn og påvirker handlingen).

Svartedalen av Atle Hansen foregår nærmere bestemt i området rundt hytta som pappaen til hovedpersonen har arvet. Dette er vår primær verden og så har vi en sekundær verden i fortellingen, en som har inngang via en låvedør og ned i en kjellerhull. Hovedpersonen følger etter den svarte katten med gule øyne gjennom skogen og inn i en låve hvor katten smerter gjennom en luke i kjeller.

Brått hopper han inn i mørket.

Eg følgjer etter han.

Det eg trudde var ein bås

er ei smal, bratt trapp.

Ho går ned i et bekmørkt kjellarhol. (s. 16)

Senere får vi vite at dette hullet er ikke et vanlig hull i bakken, men noe svært annerledes. Det er nemlig inngangen til en helt annen verden.

Stundom forvillar nokon seg til Svartedalen,

slik du gjorde. Går dei inn i løa, blir dei jaga vekk.

Der er nemleg inngangen

til dei underjordiske sitt rike. (s. 101)

Dermed kan vi si at Svartedalen har en underforstått konstruksjon, hvor vår verden fungerer som primær verden og den som har inngang gjennom låvedøren er sekundær verden i fortellingen. Jenta som kaller seg Julie, katten med de gule øyne, mannen som kjører den svarte bilen er dermed det magiske som griper inn i og former handlingen.

Jeg mener at Svartedalen vil helt klart appellere til ungdommen som liker fantastisk litteratur. Det er en spennende historie som engasjerer og skaper nysgjerrighet, selv om jeg følte at den avsluttet litt brått og jeg hadde flere ubesvarte spørsmål. For eksempel: hva er bakgrunn historien til faren? har han opplevd det samme som hovedpersonen, men uten å finne medaljongen? har han også truffet Julie? Flere av ungdommen som har skrevet anmeldelser på Urprisen sin nettsted har hatt lignende erfaring som meg, at boken sluttet altfor brått. Jeg prøvde å google etter om det fantes en oppfølger, skulle ønske at det var det.